Delt om omsorg og konfirmasjon

[AnonymBruker]

Dere som har delt omsorg for barna.. Vi gikk fra hverandre da barnet var 1 år. Nå er han 14. Samarbeidet med den andre forelderen er elendig, og familiene våre kjenner hverandre ikke. Gutten selv sier vi må bestemme hvordan konfirmasjonen skal bli, han har ingen mening om dette. Både mor og jeg har "nye" samboere og barn med dem. 

Hvordan har dere valgt å gjøre det med konfirmasjon? Blir det kleint med en, eller burde vi ha to? En på hver side. Noen med erfaringer her? 

Anonymkode: f5aaa...ccf

[Imperfectionibus]

Vær voksne

Lei et lokale og ha det felles

Utgifter fordeles etter økonomi

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Imperfectionibus skrev:

Vær voksne

Lei et lokale og ha det felles

Utgifter fordeles etter økonomi

Signerer.

Anonymkode: c8029...c2b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Imperfectionibus skrev:

Vær voksne

Lei et lokale og ha det felles

Utgifter fordeles etter økonomi

Men jeg tror kanskje han hadde hatt finere konfirmasjoner hvis det var delt. Stemningen hadde vært mye hyggeligere begge steder. 

Anonymkode: f5aaa...ccf

[AnonymBruker]

Her skal vi ha delt etter fars ønske. Konfirmanten selv sier til far at det er greit, men til meg og venner at det er dumt og rart og skulle ønske far selv så det. Tør ikke si til far at det egentlig ikke er greit. Så min mening er at dere bør være voksne og gjennomføre dette med en felles fest for ungdommens skyld. At dere ikke kjenner hverandres familier (som for øvrig er det samme argumentet far her bruker) er i mine øyne ikke et gyldig argument. Det er konfirmanten som er hovedpersonen og den viktige her, og dere får da i det minste den anledningen til å bli bedre kjent med familiene. Det kan komme andre anledninger senere som bryllup, barnedåp, barnebursdager osv osv hvor dere uansett ikke kan dele opp festen i to, derfor er det like greit å ta det i konfirmasjonen først som sist 

Anonymkode: 2b4bd...603

[Diamant20]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg tror kanskje han hadde hatt finere konfirmasjoner hvis det var delt. Stemningen hadde vært mye hyggeligere begge steder. 

Anonymkode: f5aaa...ccf

Hvorfor det? Voksene folk bør kunne oppføre seg som det også, og barn leker med barn uansett hvilken familie de kommer i fra.

[AnonymBruker]

Må legge til her at den ene forelderen har sosial angst og aspbergers. Vet ikke om h*n hadde klart å møtt en gang hvis vi var så mange fremmede. Det har vært tydelig at h*n ikke klarer opp igjennom på diverse. 

Anonymkode: f5aaa...ccf

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Diamant20 skrev:

Hvorfor det? Voksene folk bør kunne oppføre seg som det også, og barn leker med barn uansett hvilken familie de kommer i fra.

Familiene er helt ukjente for hverandre. Hverken tanter, onkler eller besteforeldre kjenner hverandre på den andre siden. Var også mye konflikter i starten, der mange valgte å ta side. De kommer nok til å oppføre seg, men hvor hyggelig blir det??

Anonymkode: f5aaa...ccf

[Imperfectionibus]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men jeg tror kanskje han hadde hatt finere konfirmasjoner hvis det var delt. Stemningen hadde vært mye hyggeligere begge steder. 

Anonymkode: f5aaa...ccf

Så får dere bli voksne og ta på dere diplomati og samarbeidspartene 

[Sophie-Ann]

Jeg ville at vi skulle ha det sammen, men far insisterte på to, det var så trist for min datter. 

[AnonymBruker]

Hos oss ble det delt, barnet syns det var kjekt med to fester og vi syns det var enklest her. Mor er noe ustabil til tider og vanskelig å planlegge med. Vi slapp unna mange grå hår av den løsningen. Mor fikk feire på selve dagen, vi hadde helgen etter. 
Hadde vi skullet hatt det samlet hadde det vært mor som sto for alt, utenom å betale, og hele min familie hadde ikke fått komme da den ikke er så viktig og hun liker den ikke.

Anonymkode: 8329c...f30

[AnonymBruker]

Så ha konfirmasjonen sammen koste hva det koste vil, selv om den ene forelderen kanskje ikke en gang møter, og ingen klarer å holde en normal  og naturlig samtale? Er enig i mye på kg, men vet ikke helt jeg. Kjenner det er litt vanskelig dette. Men er jo fremdeles litt tid, kanskje samarbeidet blir bedre innen den tid. 

Anonymkode: f5aaa...ccf

[AnonymBruker]

Litt vanskelig å sammenligne for vi komme godt overens og har et godt samarbeid. Men jeg er enig i at dere er de voksne og må kunne oppføre dere deretter. Min personlige mening er det er vanskelig nok som det er for barn og forholde seg til to forskjellige hjem, med to forskjellige storfamilier i tillegg til eventuelle nye partnere sin familie. 

Anonymkode: e0cd0...a06

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg tror kanskje han hadde hatt finere konfirmasjoner hvis det var delt. Stemningen hadde vært mye hyggeligere begge steder. 

Anonymkode: f5aaa...ccf

Da har han umodne voksenpersoner rundt seg, som ikke klarer å oppføre seg en viktig dag i guttens liv. 
Klart gutten sier at dere får bestemme, han har jo levd med foreldre som har et elendig samarbeid hele livet sitt. Sånt gjør noe med et barn. Kan dere ikke bare ta dere sammen, og vise gutten deres at dere klarer oppføre dere i samme rom? At dere setter han før dere selv?

Anonymkode: 31763...a51

[AnonymBruker]

Jeg er stemor. Vi hadde felles konfirmasjon i fjor. Tipps: lei et sted og bestill mat. Tror det er viktig for barnet. Dere kommer uansett til å møtes i bryllup, dåp osv. 

Anonymkode: 4eb2f...eca

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor. Vi hadde felles konfirmasjon i fjor. Tipps: lei et sted og bestill mat. Tror det er viktig for barnet. Dere kommer uansett til å møtes i bryllup, dåp osv. 

Anonymkode: 4eb2f...eca

Det er vanligvis ikke godt samarbeid. Og familiene på hver side hadde ikke møttes siden dåpen. Men det gikk greit, alle snakket mest med sin side og stemningen var god. Alkoholfritt og alle oppførte seg. Masse fine taler og konfirmanten fikk masse oppmerksomhet. 

Anonymkode: 4eb2f...eca

[Ulrikke]

Man har ikke to dåpsfester og to bryllupsfester når man kommer dit. Bedre å begynne nå! La barnet slippe å føle at dere må være delt. 

Min ene stesønn sa det faktisk i sin egen konfirmasjon.... At han var så glad for at alle han brydde seg om kunne være der sammen med ham. Der satt mine foreldre, stefars foreldre, foreldre, ste- og halvsøsken, og alle hadde en helt fin dag! 

Hvis det er 13 år siden dere gikk fra hverandre er det på tide at alle som evt tok side har kommet over det og kan være i samme rom! 

[Hr. Aktiv]

Jeg tenker at her må dere være voksne og gjennomføre for barnets skyld. 

Jeg pleier å si det rett ut til henne at nå må du begynne å samarbeide om slike ting. Får alltid noe oppgulp fra hennes advokat i retur. Uansett må man bare når det er snakk om slike ting.

Opprett en felles konto der dere setter inn like mye penger på den. Lei lokale og begynn med å invitere gjester. Alt skrives på mail som du sender til motpart. Om motparten ikke bidrar må du bare gjennomføre det uansett. Det er det motparten som taper på hvis den ikke vil samarbeide. 

[Visjon]

At voksne folk som har valgt å lage et barn sammen ikke klarer å oppføre seg sivilisert etter bruddet, samarbeide og holde fokus på at barnet skal ha det harmonisk og slippe å merke konflikt, er pokker meg helt utrolig. 

Tenk å få en konfirmasjon, som er ment handle om å feire en flott ungdom, til å handle om to godt voksne tullinger og deres barnslige krangler. "Familiene kjenner ikke hverandre". Kødder du? Da bør de kanskje bli kjent, for de er nemlig alle knyttet til hverandre gjennom slektskapet til dette barnet. Et barn som fortjener den samme fine feiringen som andre barn får. Med hele familien sin samlet, og hvor han får være i fokus.

Tro meg, barnet deres preges av dette. Antakelig har dere skapt store sår for lengst, og konfirmasjonen er bare siste dråpen i et veldig fullt beger. 

[Sunnys]

Den ene dagen i guttens liv som betyr mye for han. 
vær så snill- vær voksne!! Vær venner, snakk sammen og hold ut dagen for guttens skyld. Kan tenke meg han gruer seg allerede pga forholdet dere foreldrene har. Dere deler på felles utgifter, du betaler for dine gjester, mor betaler for sine gjester. 
gjør denne dagen til en minnerik dag for gutten deres.