Dødsfall i nær familie, sorgperiode og parforhold

[AnonymBruker]

Moren min døde for få dager siden, og jeg synes det er utrolig tungt. Hun døde relativt ung, ikke fylt 70 engang, og veldig raskt og uventet etter et sykeleie på ca to uker. Fremdeles helt uvirkelig, hun hadde fremdeles så mye å leve for og gledet seg til sommeren med å plante blomster i hagen med barna mine/barnebarna, dra på stranda, grille ute, være i sola  Jeg er en av mine søsken som hadde mest kontakt med henne, og det er for meg at tomrommet og savnet nok blir størst.

Hun fikk flere slag, og jeg håper hun ikke forstod hva som skulle skje. Det tragiske er også at dette måtte skje i den tiden vi lever i nå med besøksforbud på sykehusene, så jeg fikk kun tillatelse til å besøke henne en gang før hun fikk enda flere slag som gjorde henne dement. Håper hun ikke trodde at jeg ikke brydde meg, at jeg ikke ville besøke henne.

Og så midt i det hele, har jeg en kjæreste som jeg møtte bare for noen måneder siden. Han rakk aldri å møte mamma, og det er også en sorg. Jeg kjenner meg skyldig og har dårlig samvittighet fordi jeg har vært så lykkelig med kjæresten mens mamma var på sykehuset og jeg ennå ikke visste hvor alvorlig syk hun var.

Føler at det alltid vil være en skygge over forholdet, om det gir noen mening, eller kan det gå over? Aner ikke engang hvordan jeg skal forholde meg til kjæresten i denne perioden. Han er tålmodig, men jeg lurer på hvor lenge det tar før noe blir normalt igjen etter noe så tragisk og trist som et dødsfall i nær familie? Jeg er sykmeldt fra jobb fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg om noe, gråter flere ganger om dagen og alt føles bare tomt og meningsløst....Barna mine har ingen bestemor lenger, ingen besteforeldre overhodet. Hvordan leve med et så stort savn? Hvordan få en sommer som ikke bare er trist for meg og barna og kjæresten? Er det mulig?

 

Anonymkode: f2cc6...6dc

[Hei på deg :)]

Det var leit å høre. kondolerer 🌹

De aller fleste mennesker opplever en eller annen gang å miste noen som sto dem nære, og man reagerer ulikt. Noen føler seg mest lei seg, andre helt tomme og noen skyldige. Jeg tror det viktigste er å gi deg selv litt tid. Ta deg tid til å tenke, være litt alene og prosessere det hele. Gjerne vær sammen med familien og søsknene dine, men gi deg selv litt tid alene og. Noen kommer seg videre relativt fort, mens med andre kan det ta lang tid. Uansett så vil du aldri komme deg helt over det, men livet må fortsette. 

Du bør være litt snillere med deg selv i tiden fremover også tenker jeg. Slapp av litt oftere, jobb litt mindre etc. Husk å få nok søvn, hvis du klarer. Ikke tenk for mye på hva du har mistet og alt det gode som skulle skje i fremtiden, men legg heller vekt på alt det gode som har skjedd. 

Etter litt tid med deg selv og tankene dine er det godt å snakke med de rundt seg. Kjæresten din forstår deg vil jeg tro, og er der for deg nå. Snakk med søsknene dine, kanskje de trenger noen å snakke med også. Håper det kommer til å gå bedre snart, men skjønner at det er en vanskelig tid akkurat nå. Følelser og sorg er helt naturlig. 

Husk å gi deg selv litt ekstra tid. Sorgen er ikke noe man kan prøve å unngå, da kommer den tilbake senere. Vær tålmodig med deg selv så kommer nok sommeren til å bli bra ❤️ 

Endret 30. april 2020 av Hei på deg :)