Blir alt "vanskelig" med barn?

[MiniMjau]

Har noen venner med små barn(< 1 år) og de er ikke med på NOE lengre, fordi "det blir så vanskelig når vi har småen". Hvorfor skal det være så vanskelig? Det blir jo hva en gjør det til selv.

Jeg har en venninne som ikke gidder å komme på st.Hans - feiring hos meg fordi det blir "så vanskelig". hun bor i samme gate som meg...

Leser inne på forumet her også at det er "vanskelig" å reise med barn(flyturer osv), treffe venner på cafe... Hva er det som er så vanskelig?

Hvordan ble ditt liv "vanskelig" etter at du fikk barn?

[Nabodama]

Det er nok akkurat så vanskelig som man gjør det til selv.

Må også ta i betraktning at noen kan være slitne, og derfor skylder på at det er "vanskelig" å få til å dra hit og dit.

Mange kan vel oppleve det som vanskelig fordi en må ha med så mye når man skal noe sted med små barn, mens andre ikke bryr seg om slike ting i det hele tatt.

[momo]

Tror nok den er veldig forskjellig ja, og helt opp til foreldrene hvor vanskelig de skal gjøre det selv.

Selv har jenta mi vært med på mange flyreiser, på kafe, restaurant og mye annet. Har og reist med hu til syden alene. Tror barna og bare har godt av og være med og oppleve mye forskjellig.

[Gjest Gulltopp]

Det er vel hva man gjør det til, rett og slett.

[Gjest Madeline]

Endel ting blir mer tungvint når du har barn. Men jeg tror nok at mange rett og slett forandrer seg når de får barn. Det som var viktig før en fikk barn er plutselig ikke så viktig lenger. En har gjerne ikke samme behovet for å farte "land og strand rundt" og være med på alt lenger. Da er det nok for enkelte lettere å si at det blir så vanskelig å være med på ting isteden for å si at en rett og slett ikke har lyst til det.

[Gjest av og til så]

Fordi ofte skal små barn sove, og er vant til rutiner i den forbindelse. Omrokkerer man rutina en kveld, eller en formiddag, så kan det for mange ende i et helvete med å få lagt ungen resten av uka.

Noen unger liker å løpe rundt, klå på alt mulig, putte i seg alt de finner. Og får de ikke det så blir det hyling og maring, mor ender med å løpe som en idiot rundt for å hindre den lille i å plage andre (les; innlegg fra sure folk om mødre og barn på cafe....) eller å skade seg på noen måte.

Tassen skal jo ha mat, og da må man som regel ha med alt mulig saker til det. Ikke sååååå greit å bare stappe i en liten "noe junk". Noen barn blir så opptatt med alt mulig rundt seg at det er kul umulig å få i dem for! Med det resultat at de er sultne og grinete som pokker...

Av og til har man netter der man i hovedsak står ved barnesenga og lukker øya fem minutter om gangen. Da frister det ikke å være sosial dagen derpå. Innimellom driter ungen på seg sju ganger på en dag! HVOR gøy er det å skifte bleie stående i en krok på en eller annen dass, eller i en busk, ørti ganger?? Altså en gang i mellom...men sånne dager... Plutselig så SPYR kroppen utover, og man hadde brukt alle skift...

Alle slike ting har man erfart ti ganger. Medfører at man er noe betenkt med å bare slenge seg på ting ja.

For når man kommer hjem, så betaler man prisen med å sitte som et slakt i en stol og bare glefse etter partneren. Når det overstimulerte hysteriske avkommet endelig har gitt etter for søvnen og blitt stille.

Så. Derfor.

[Klips]

Det er sant, det meste som står over.

Er det noe man virkelig har lyst til, så får man det til, har man ikke så brennende lyst, så tenker man mere på hvor vanskelig det er.

(Hvor lyst har du på fest når dagen etterpå starter 0600, flytur på fem timer med toåring sysselsetter to hele voksne i nøyaktig fem timer, det er 1000 ting å huske å ta med, man får med seg halve samtaler fordi man alltid må passe ungen med halve hjernen, lang biltur er enda værre enn lang flytur, det finnes alltid folk rundt som synes ungen din er slitsom og i veien (nok av tråder her inne om det) og du må skifte bæsjebleier på de mest knotete steder, og prøve å få dem til å spise og sove på like knotete steder, fordi hvis ikke blir de dritsure. Eller du må finne barnevakt.)

Når det er sagt vil jeg påstå at jeg likevel er med på det aller meste, da jeg synes det er verdt det.

Forøvrig ser jeg at startinnlegget refererer til barn under ett år - de er da egentlig ikke så vanskelige å ta under armen og ut på tur?

[CecilieB]

Ingenting ble mer vanskelig da vi fikk førstemann.

Han var så enkel å ha med å gjøre, sov uansett hvor vi var, spiste hva som helst. Ja, alt var bare fryd og gammen.

Så kom nr. 2. En ilddrage av en snuppe. Ikke skulle hun sove, max 4-5 timer i døgnet faktisk de første 3 årene. Et temperament som ikke lignet grisen. Når hun satte i gang med sine skriketokt, da rømte alle unna. Hun var litt av en prøvelse faktisk. Og ekstra mye siden storebror var en engel.

[Gjest Melk]

Hvor lyst har du på fest når dagen etterpå starter 0600' date=' flytur på fem timer med toåring sysselsetter to hele voksne i nøyaktig fem timer, det er 1000 ting å huske å ta med, man får med seg halve samtaler fordi man alltid må passe ungen med halve hjernen, lang biltur er enda værre enn lang flytur, [/quote']

I slike tilfeller ville jeg da ikke sagt "det er så vanskelig", men "det passer dårlig fordi vi skal ut og reise i morgen og han våkner så tidlig". Det er lov å si NEI, men må man alltid skylde på at det er pga "så vanskelig"?

[Klips]

Det var ikke sånn ment, det var mange forskjellige grunner etterhverandre, med komma mellom, ikke at vi både skulle stå opp seks og ut og reise. Det med flytur var mer ment som en grunn til at: ja, det blir mer vanskelig å reise med barn. Men ikke uoverkommelig. Det med klokken seks var ment som at man kanskje ikke har lyst til å feste, men som nevnt over vil noen heller si at det er vanskelig enn at de ikke har lyst.

Jeg kan godt ramse opp en ti-femten sånne grunner når jeg skal si nei til noe, jeg, eller jeg kan si at det er vanskelig, er ikke det ett fett?

Nå sier jeg jo nesten aldri nei heller, så egentlig det samme for meg.

[Gjest Mayamor]

Jeg har forandret mønster etter jeg ble mamma:

Istedet for cafè med kaffelatte og donut:

lekeplass med skiver og kaffi på termos.

Sier ikke nei takk til fest:

men oraniserer barnevakt som har barna til neste dag.

Istedet for shopping på klær:

vandrer rundt i lekbutikk,dyrebutikk etc (selvsagt under nøye oppsyn...) .

Større barn på shopping:

Fantastisk med barneparkering.

En ekstra bonus:

plassere barna med pappan.

For navlestrenger er vitterlig klippet.

Og samboer og jeg må ikke gjøre alt sammen.

Dessuten er ikke pappar barnevakter!

Mayamor

[mari]

Pappaer er absolutt ikke barnevakt, ihvertfall ikke her i gården! Jeg er mye mer glad i å gå ut enn det mannen er så han har ofte barna hjemme mens jeg flyr på fest eller byen, ikke noe problem! Alle vennene mine sier at de synes det er så godt å se at man kan ha et liv selv om man har barn, for det gjør det Jeg stiller selvfølgelig opp hvis han skal ut, uten sur mine!

[Amanja]

Når man har barn er det ikke "bare" å ta seg en tur ut når og hvor som helst. I hvert fall så lenge barna er ganske små, må det pakkes og planlegges etter sove-og spiserutiner. Men alt blir jo en vane, og det blir lettere etter hvert som barna blir eldre, vil jeg tro.

[jubajuba]

Barn er en berikelse, og vanskeliggjør ikke tilværelsen i noen særlig grad, i allefall ikke så lenge de er små og man kan ta dem med. Mange ganger kommer det også an på hvordan de man skal besøke takler å få små barn inn i hjemmet sitt, og om det rett og slett er "trygt" å slippe løs en smårolling der. Både for barn og inventar.

Barn som er vant med å være med på det aller meste takler det også bedre enn barn som for det meste er hjemme.

Som de fleste sier, å få barn er ikke vanskeligere enn en gjør det til sjøl. Men det er også godt å være hjemme.

Det trenger uansett ikke å bli slik at man aldri kan være med på noe lenger. Det må du ikke være redd for

[:-) anna]

Med barn under ett år er man ofte sliten fordi man får lite søvn. Visst går det å være med på både fest og annet. Men ikke like ofte som før man fikk barn.

Før jeg fikk barn traff jeg venner så og si hver eneste dag. Med små barn er hverdagen min å være hjemme på kveldene. Visst treffer jeg venner fremdeles. Men jeg vil at barnet mitt skal ha flest kvelder med mamma tilstede.

Og av og til så prioriterer jeg vekk ting rett og slett fordi det krever en ekstrainnsats som jeg ikke har overskudd til å gi. Å være ute om natta er ikke så kult når du vet at du har en liten kropp hjemme som godt kan finne på å våkne klokka seks.

Å være dårlig på en søndag vil si at man "mister" en kvalitetsdag med barna. Det gjør man en sjelden gang, men ikke ofte.

[Gjest Regnbuen]

Fra lillemann var født til han var 6 md sov han aldri mer enn 2 t før han våknet.Dvs,JEG sov aldri mer enn 1,5 t før jeg ble vekket, så tok det ei stund før jeg sovna igjen,-ergo, jeg fikk som oftest ikke karret til meg mer enn 3-4 timer søvn pr døgn. Usammenhengende søvn. Aldri dyp. Resultat: totalt utmattet i månedsvis. Lyst på fest da? JAAADA!!

Jeg hadde verk i en hofte i ukesvis, verk i skuldrene i månedsvis. Det var som oftest 3-7 bæsjebeier å skifte. Han ville ha mat til forskjellige tider. Noen dager gikk det 2 timer mellom, så 3 timer, så 1 time, noen dager 3 timer mellom hver amming. Så det var ikke lett å komme seg ut mer enn en time i gangen. Ja, jeg kunne ha pumpet og stukket på fest,- men når man er totalt utslitt frister det ikke å slie seg mer ut, og få en bakrus på kjøpet. Men,- de første månedene kunne jeg ha han med bort om kveldene hvis jeg ville,-han sov i bilstolen eller vogna. Men etter hvert bør jo ungen få litt rutiner på legging

Nå er han 9 md.Han sover noen ganger hele natta. Men våkner i 6-7-tia. JEG er b-menneske, og klarer ikke sove før kl 1 selv om jeg legger meg og prøver og prøver, og føler meg trøtt. Så jeg får ikke mer enn 5-6 timer søvn,- hvis jeg er heldig.Som regel er det å plugge smokken inn et par ganger.Han sovner med en gang igjen- mens jeg ligger våken minst en halvtime. Dvs at jeg får ofte ikke mer enn 4 timer søvn. Om formiddagen er jeg så sliten at jeg må hvile meg mens han tar en lur. Det er amming og mating 4 ganger. Vanntil grøt må varmes. Selvfølgelig kan man gjøre det vis man er på bsøk hos noen. Eller ta med seg termos. Man kan gjøre mye hvis man planlegger,- og har krefter..

Skal reise med fly med han neste uke. Må planlegge slik at det blir mellom måltider. Må ha med reiseseng og klær og ditt og datt. Det går vel greit å få med seg på flytoget. Men,- selvfølgelig er det lettest å la være å reise..Har ikke orket å ta en flytur før nå,- har vært altfor sliten. Har ingen til å avlaste meg heller. Foreldrene mine var på besøk noen dager og tok seg litt av han, trillet etc så jeg fikk sove litt mer. Det var fantastisk! Så, de som har noen som gidder å stille opp, og har n unge som sover godt,- DE kan nok være sosial mye mer enn de som ikke er så heldig.

[Jens]

He-he, ett lignende innlegg svarte jeg på for noen uker siden, og fikk høre det så øra flagret...Men for å si det kort. Ingen ting er vanskelig. Jeg lever akkuratt som før, planlegger bare litt bedre, enten om jeg tar han med meg, hvor det skulle være, eller har barnevakt.

[Gjest Mari-Mari-Mette]

Før jeg fikk barn var jeg blandt dem som trodde at livet ikke trengte å forandre seg så mye selv om man fikk barn.Og før småtten lærte seg å gå var det faktisk tilfelle. Jeg kunne gå i butikker, på cafe, vi var i syden og vi merket knapt at hun var med. Vi var også i syden da hun var 2år, noe som ble en litt mer stressende opplevelse....Når vi var på resturant klarte hun ikke å sitte stille og vi endte som regel med å spise på skift.Vi klarte ikke å få henne til å sovne i vogna slik som året før.Dermed kunne vi heller ikke trille rundt i gatene om kvelden, men måtte tidlig hjem og legge henne. Om dagene hadde vi det kjempefint så lenge hun fikk være i det lille barnebassenget.På stranda slo hun seg ikke til ro. Flyet hjem gikk sent på kvelden og ble også to timer forsinket.Da er det ikke morsomt å ha med seg en allerede overtrøtt toåring....Hun skrek mye på flyet hjem og jeg kunne se at noen ble irriterte. Neste gang vi skal til syden vil vi reise sammen med venner som har barn,slik at vi kan være litt barnevakt for hverandre.Grunnen til at ting ofte blir "vanskelig" med små barn er vel at barn,forståelig nok, synes "voksenting " som shopping og cafe er gørr kjedelig, og dermed blir både masete og grinete.Man kan ha det kjempekoselig på cafe med små barn. Men da kan man ikke velge den koseligste kafeen med den beste maten, man må velge den som har best lekerom....

[Kakemonster]

Fordi ofte skal små barn sove, og er vant til rutiner i den forbindelse. Omrokkerer man rutina en kveld, eller en formiddag, så kan det for mange ende i et helvete med å få lagt ungen resten av uka.

Noen unger liker å løpe rundt, klå på alt mulig, putte i seg alt de finner. Og får de ikke det så blir det hyling og maring, mor ender med å løpe som en idiot rundt for å hindre den lille i å plage andre (les; innlegg fra sure folk om mødre og barn på cafe....) eller å skade seg på noen måte.

Tassen skal jo ha mat, og da må man som regel ha med alt mulig saker til det. Ikke sååååå greit å bare stappe i en liten "noe junk". Noen barn blir så opptatt med alt mulig rundt seg at det er kul umulig å få i dem for! Med det resultat at de er sultne og grinete som pokker...

Av og til har man netter der man i hovedsak står ved barnesenga og lukker øya fem minutter om gangen. Da frister det ikke å være sosial dagen derpå. Innimellom driter ungen på seg sju ganger på en dag! HVOR gøy er det å skifte bleie stående i en krok på en eller annen dass, eller i en busk, ørti ganger?? Altså en gang i mellom...men sånne dager... Plutselig så SPYR kroppen utover, og man hadde brukt alle skift...

Alle slike ting har man erfart ti ganger. Medfører at man er noe betenkt med å bare slenge seg på ting ja.

For når man kommer hjem, så betaler man prisen med å sitte som et slakt i en stol og bare glefse etter partneren. Når det overstimulerte hysteriske avkommet endelig har gitt etter for søvnen og blitt stille.

Så. Derfor.

Hørtes kjent ut ja.

[Gjest Melk]

Tror ingen har betvilt at mye kan bli endret når man får barn. Men hovedinnlegger skriver om noen som ikke er med på NOE lenger, heller ikke det som skjer i samme gate.

Jeg tenker som så at da er nok ikke personen interessert, og bruker babyen som unnskyldning.