Er ikke redd noe som helst

[AnonymBruker]

Jeg føler meg veldig annerledes enn alle andre. Jeg har et yrke hvor vi ofte kan møte trusler og trakassering og vi møter folk i kritiske situasjoner. Vi hsr mye fokus på hva dette gjør med oss  og mange synes mye er vanskelig og er engstelige. Jeg er så lei dette fokuset, da jeg ikke kjenner noe frykt eller redsel i det hele tatt. Jeg er ikke redd for corona, jeg er ikke redd for « vanskelige» møter eller å ta opp « vanskelige» ting. Jeg er ikke redd for å gå alene ute i mørket i byen og jeg er ikke redd for å dø. Føler meg så annerledes og redde mennesker trigget meg. Hvorfor er jeg sånn?

Anonymkode: b57bd...55f

[AnonymBruker]

Føler du mye glede over livet? 

Jeg tenker bare at om du ikke har så mye glede i livet har du kanskje ikke så mye grunn for deg selv til å være redd for ulike ting? At man kanskje føler at man er mer redd for livet sitt om man har mye å miste? Isåfall burde du sjekke om du har noe depresjon for eksempel.

Anonymkode: d3734...ead

[AnonymBruker]

Ung eller mindre intelligent kanskje? Vet ikke, men har en bekjent som sier akkurat det samme, og hun er ikke akkurat skarpeste kniven i skuffen.

Anonymkode: f1146...89b

[Sunnys]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ung eller mindre intelligent kanskje? Vet ikke, men har en bekjent som sier akkurat det samme, og hun er ikke akkurat skarpeste kniven i skuffen.

Anonymkode: f1146...89b

Sitter du å skriver at folk er mindre intelligent? Det sier mye om deg 

ts. Ikke alle har den frykten i livet. Det er nok av de som er redd for alt, redd for irrasjonelle ting. Angst og ufør av frykt for frykten. 
vær glad du ikke er der. 
 

[AnonymBruker]

Hørtes deilig ut. Jeg er motsatt. Utrolig slitsomt. 

Anonymkode: 9fb76...023

[Chumi]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

noe frykt eller redsel i det hele tatt. Jeg er ikke redd for corona, jeg er ikke redd for « vanskelige» møter eller å ta opp « vanskelige» ting. Jeg er ikke redd for å gå alene ute i mørket i byen og jeg er ikke

Jeg er ganske lik deg, bortsett fra at jeg misliker møter og ubehagelige samtaler. Jeg må også noen ganger ta meg litt sammen for å vise mye medfølelse for folks frykt. Samtidig tror jeg kanskje at vi i Norge vier  ALT for mye fokus til det at folk er redde, f eks barn, og at oppmerksomhet på frykt avler frykt.. selv er jeg rolig i hodet og stresser aldri, så det er nok derfor jeg er såpass lite redd! 

[Gjest Lasox]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg veldig annerledes enn alle andre. Jeg har et yrke hvor vi ofte kan møte trusler og trakassering og vi møter folk i kritiske situasjoner. Vi hsr mye fokus på hva dette gjør med oss  og mange synes mye er vanskelig og er engstelige. Jeg er så lei dette fokuset, da jeg ikke kjenner noe frykt eller redsel i det hele tatt. Jeg er ikke redd for corona, jeg er ikke redd for « vanskelige» møter eller å ta opp « vanskelige» ting. Jeg er ikke redd for å gå alene ute i mørket i byen og jeg er ikke redd for å dø. Føler meg så annerledes og redde mennesker trigget meg. Hvorfor er jeg sånn?

Anonymkode: b57bd...55f

Kanskje du er "mindre intelligent", og da mener jeg ikke at du ikke er dum på noen måte, men at du kanskje ikke tar det til deg av hvilke trusler/trakassering som du mottar? Folk flest tar det mere til seg og kan oppleve å bli utrygge dersom noen kommer med noen trusler.

Noe annet scenerio er jo du ikke forstår alvorligheten av disse ulike hendelsene som kan medføre at man kan dø, og at du "ignorerer" det på en annen måte enn det vi andre gjør? Bare en tanke!

Hadde vært deilig å levd livets glade dager uten bekymringer for å dø! (etter min mening) så lenge det ikke ville ha skapt farligere situasjoner enn det den er selvfølgelig!

Endret 24. april 2020 av Lasox

[AnonymBruker]

Det hørtes veldig deilig ut 😊

Anonymkode: c27d3...986

[Silva Pluvialis]

Det må være godt å ikke være redd for noe.

Endret 6. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe yrke som medfører risiko av noe slag, men kjenner meg igjen i hva du skriver TS.

Kan ikke huske å ha følt noe særlig frykt for noe i mitt liv. Heller ikke for døden. Har ingen fobier eller angst for noe. Kan også spise all mat (har null allergier, reagerer ikke negativt på noe etc).

Det har hendt jeg har reflektert over det, for det er jo så mye angst og bekymring i samfunnet, og jeg har problemer med å forstå det.

Noen mennesker har nok bare en medfødt stoisk livsinnstilling. Det som skjer, det skjer, og man må bare takle det da.

Anonymkode: 091a0...a08

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg er mindre intelligent, jeg har 6 års utdanning fra høgskole og universitet og hatt fast jobb i faget mitt siden jeg var ferdig utdannet. Jeg har familie og barn , trygt og godt. Har vokst opp med en psykisk syk far og mistet nære i kreft, så har livserfaring også. Ingen spesiell grunn til å være trist eller deprimert, føler bare at det er bortkastet tid og stress å være redd og engstelig. Sliter med å møte folk som er redde og engstelige. 
 

 

ts

Anonymkode: b57bd...55f

[AnonymBruker]

Så deilig! Nyt det!:)

Anonymkode: 7ef1e...195

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke jeg er mindre intelligent, jeg har 6 års utdanning fra høgskole og universitet og hatt fast jobb i faget mitt siden jeg var ferdig utdannet. Jeg har familie og barn , trygt og godt. Har vokst opp med en psykisk syk far og mistet nære i kreft, så har livserfaring også. Ingen spesiell grunn til å være trist eller deprimert, føler bare at det er bortkastet tid og stress å være redd og engstelig. Sliter med å møte folk som er redde og engstelige. 
 

 

ts

Anonymkode: b57bd...55f

Du er født sånn. Du skårer lavt på nevrotisisme.  

Anonymkode: 944e6...ab0

[AnonymBruker]

Jeg er ganske lik. Ikke redd for noe annet enn at noe skal skje med barna mine. De er det eneste jeg bekymrer meg for. 

Da jeg var mye yngre var jeg veldig suicidal. Hadde bestemt meg. Kun tilfeldigheter reddet livet mitt. Siden den gang har jeg godtatt døden. Jeg er ikke suicidal lengre, men jeg frykter ikke døden. Jeg er i det store og hele ikke så bekymret for morgendagen i det hele tatt. Som barn var jeg livredd. Redd for alt og alle. Vokste opp under omsorgssvikt og var aldri et trygt barn. Måtte klare meg mye alene og ta meg av søsken. Var redd, men gjorde det jeg måtte likevel. At jeg aksepterte døden gjorde at jeg overkom redselen.

Men jeg er i bunn og grunn som voksen en person som tar ting med ro, stresser lite og tenker at ting ordner seg. Passer i et yrke hvor man konstant må holde hodet kaldt. Fungerer godt i kriser. Har alltid stålkontroll. Jeg er ikke redd for noe eller noen. Ikke redd for å si fra hvis det skulle være noe, ikke redd for å si min mening og ikke redd for å ta sjanser. Men det kan være jeg ikke gidder å lage noe spetakkel fordi jeg rett og slett ikke ser noen vits. Kalkulert risiko med andre ord. Jeg har blitt mer og mer avslappet med årene også. Livet skjer og man må bare godta det. 

Har forresten flere års utdannelse og er i starten av 30-årene

Anonymkode: 4c6ab...36a

[Hr. Aktiv]

På 24.4.2020 den 21.11, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg veldig annerledes enn alle andre. Jeg har et yrke hvor vi ofte kan møte trusler og trakassering og vi møter folk i kritiske situasjoner. Vi hsr mye fokus på hva dette gjør med oss  og mange synes mye er vanskelig og er engstelige. Jeg er så lei dette fokuset, da jeg ikke kjenner noe frykt eller redsel i det hele tatt. Jeg er ikke redd for corona, jeg er ikke redd for « vanskelige» møter eller å ta opp « vanskelige» ting. Jeg er ikke redd for å gå alene ute i mørket i byen og jeg er ikke redd for å dø. Føler meg så annerledes og redde mennesker trigget meg. Hvorfor er jeg sånn?

Anonymkode: b57bd...55f

Jeg er også litt slik.

Men vil tillegge at jeg har respekt for ting og vet og kan unngå ting som kan by på farlige situasjoner. Oppsøker ikke steder der jeg ikke kan rømme fra om så må. 

[AnonymBruker]

Hva mener du med at redde mennesker trigget deg? 
 

Tenker du er kjempeheldig og at det må være positivt at du ikke er redd når du har en jobb der trusler og trakassering forekommer. Sålenge du ikke hoverer og bagatelliserer når andre ytrer bekymring.

Anonymkode: 337ef...b27

[vikilLJA]

Tenker det er sunt å kjenne på frykt av og til, det hjelper en å unngå farlige situasjoner. Jeg skulle tro det ligger i genene våre for overlevelse. 

Vet ikke jeg, men tror personer som ikke er engstlig kunne for eksempel gitt baby rå gulrot,  uten å tenke at det ville satt det i halsen. Eller kjørt for hardt på glatt føre, uten å være redd for å kjøre utfor.

Kanskje du mangler disse genene?