Bekymret mor

[AnonymBruker]

Her må du rett og slett tenke barnet først og kalle inn alle tenkelige instanser på teppet. Det far driver med her er ikke bra!! Jeg og søstra mi vokste opp sånn og det ødela oss. Sier ikke at det skjer alle men risikoen er der

Anonymkode: f7971...171

[Imperfectionibus]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et utfyllende svar.

Ja jeg har vel tilrettelagt for mye for far. Jeg gjør hva som helst for å unngå konflikter med han for jeg er redd for at han tar det ut på meg eller ungen. Gjorde han sint en gang tidligere og da sluttet han å betale avdragene på lånet jeg tok opp for han. Så jeg er på tåhev hele tiden. Jeg har blitt presset til å hjelpe han økonomisk og nå føler jeg at jeg må gjøre hva som helst for å gjøre han fornøyd. Hvis ikke straffer han meg. 
 

Han vet hvordan han skal kontrollere meg. Det har han gjort siden vi ble kjent. Prøver å bryte sirkelen og gått i terapi for å komme over dette. Har lang vei å gå enda. Det er tøft. 
Når jeg har konfrontert han med ting så legger han skylden på meg eller andre. 
 

Ikke vært enkelt, men prøver å gjøre hva jeg kan for barnet. Har satt opp møte med advokaten min nå og skal snakke med familievernkontoret i morgen. 
 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

Få det skriftlig eller på bånd at du har lånt penger for han, da kan du gå til namsmannen om han ikke betaler på det

[AnonymBruker]

En annen ting, TS, har du noen du kan prate med? Husk at det er viktig også å ta vare på egen helse oppe i hele denne situasjonen, det er viktig så du kan være der for barnet ditt også på sikt. Høres ut som en krevende situasjon du har stått i over tid, prøv å husk på å ta vare på deg selv også.

Anonymkode: 1a06a...ec4

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan klarer du å levere når du ikke vet om barnet har det bra? Hvordan klarer du å fungere/ sove de dagene og nettene du ikke vet hvordan barnet ditt har det? Kanskje gråter barnet hver kveld/ natt og lengter etter deg. Og føler at du svikter han/henne. 

Anonymkode: e7cae...525

Jeg sover ikke og har det grusomt. Hele familien sliter når han er til far.. 

prøver å drukne meg selv i arbeid og når jeg er hjemme ligger jeg apatisk i sofaen resten av dagen. 
 

Jeg tenker på det hvert eneste sekund. 
 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

En annen ting, TS, har du noen du kan prate med? Husk at det er viktig også å ta vare på egen helse oppe i hele denne situasjonen, det er viktig så du kan være der for barnet ditt også på sikt. Høres ut som en krevende situasjon du har stått i over tid, prøv å husk på å ta vare på deg selv også.

Anonymkode: 1a06a...ec4

Gikk i terapi, men blitt satt på vent i disse koronatider. Snakker med søsteren min, venninnen min og mamma. Men føler jeg drukner de i mine bekymringer.. 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

[AnonymBruker]

5 timer siden, Imperfectionibus skrev:

Få det skriftlig eller på bånd at du har lånt penger for han, da kan du gå til namsmannen om han ikke betaler på det

Ble anbefalt av forliksrådet om å sende han en purring. Deretter kalle han inn til forliksrådet. Har bare ikke bygget meg opp nok mot til å gjøre det enda.. redd for å forspille samarbeidet nå som vi diskuterer samværet med advokater. Redd for å gjøre noe som helst for å ikke gjøre han sint.. 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

[Linnpinn]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ble anbefalt av forliksrådet om å sende han en purring. Deretter kalle han inn til forliksrådet. Har bare ikke bygget meg opp nok mot til å gjøre det enda.. redd for å forspille samarbeidet nå som vi diskuterer samværet med advokater. Redd for å gjøre noe som helst for å ikke gjøre han sint.. 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

Dette må du bare ta tak i..  For barnets skyld. Noen lengre bak nevne at han har autistiske trekk. Disse symptomene er også vanlig hos barn som er utsatt for emosjonell omsorgssvikt. Jeg sier ikke at det er en underliggende diagnose, men hvis man kan jobbe med fars relasjon til barnet så MÅ dette gjøres. Råder deg til å ta kontakt med barnevernet. Drøft dine bekymringer med familievernkontoret hvert fall. Får vondt av barnet ditt.. 😢

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et utfyllende svar.

Ja jeg har vel tilrettelagt for mye for far. Jeg gjør hva som helst for å unngå konflikter med han for jeg er redd for at han tar det ut på meg eller ungen. Gjorde han sint en gang tidligere og da sluttet han å betale avdragene på lånet jeg tok opp for han. Så jeg er på tåhev hele tiden. Jeg har blitt presset til å hjelpe han økonomisk og nå føler jeg at jeg må gjøre hva som helst for å gjøre han fornøyd. Hvis ikke straffer han meg. 
 

Han vet hvordan han skal kontrollere meg. Det har han gjort siden vi ble kjent. Prøver å bryte sirkelen og gått i terapi for å komme over dette. Har lang vei å gå enda. Det er tøft. 
Når jeg har konfrontert han med ting så legger han skylden på meg eller andre. 
 

Ikke vært enkelt, men prøver å gjøre hva jeg kan for barnet. Har satt opp møte med advokaten min nå og skal snakke med familievernkontoret i morgen. 
 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

Og en sånn mann vil du skal passe på barnet ditt..? 

Anonymkode: 84417...aab

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og en sånn mann vil du skal passe på barnet ditt..? 

Anonymkode: 84417...aab

Han er faren til barnet. Hva kan jeg gjøre? Kan ikke bare avskrive han som far for hva han har gjort mot meg.. 

Ts

Anonymkode: bc0e1...019

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Linnpinn skrev:

Dette må du bare ta tak i..  For barnets skyld. Noen lengre bak nevne at han har autistiske trekk. Disse symptomene er også vanlig hos barn som er utsatt for emosjonell omsorgssvikt. Jeg sier ikke at det er en underliggende diagnose, men hvis man kan jobbe med fars relasjon til barnet så MÅ dette gjøres. Råder deg til å ta kontakt med barnevernet. Drøft dine bekymringer med familievernkontoret hvert fall. Får vondt av barnet ditt.. 😢

Snakket med familievernkontoret og de skulle ringe far. De skulle sette opp et møte mellom oss slik at vi fikk snakket ut og forbedre samarbeidet. Så anbefalte de meg og ringe helsestasjonen for hjelp videre med barnet. 
Jeg er for redd å ringe barnevernet nå og redd for at far skal stille meg i dårlig lys. Manipulere de til å tro at alt dette er min skyld. 
Sitter i en vanskelig situasjon.. 

på toppen av det hele kom barnet hjem i går med en stor blåflekk i pannen. Far hadde ikke sagt noe om det. Spurte han hva som har skjedd og han sa «han hadde falt på lekeplassen, var ikke noe stor greie». Jeg sa til han «Jeg forventer at du forteller meg når barnet vårt har slått seg såpass at han får blåmerker. Jeg forteller deg alltid når han slår seg hjem hos meg.» Da responderte han ikke.. gjør meg så frustrert.. 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

[AnonymBruker]

Jeg hadde problematisk skilsmisse, og var redd min ex. Vi hadde alle overleveringer i barnehage, og etterhvert SFO. Da trengte ikke vi foreldre å møtes. Han hadde i perioder besøksforbud også, så da måtte overleveringene skje sånn. F.eks jeg leverte i barnehage om morgenen og far hentet om ettermiddagen når han skulle ha samvær. Derfor flyttet vi også overlevering til mandager, for å unngå bytte på søndager. Barn merker alt, også dårlig stemning når foreldre møtes i 5 min ved bytte, så kan være greit å unngå å møtes. 

Anonymkode: 27197...ae5

[regine]

Kjære TS, jeg skjønner at situasjonen er vanskelig, men du må faktisk stå opp for barnet ditt. 

Familievernkontoret kan ikke tvinge far til å møte på noe som helst, ei heller har de makt til å lage avtaler eller påse at noen følger de opp. Du må dessuten slutte å tro at det har noen hensikt å «snakke ut» med far. Hva skal dere snakke om? Du sier du er redd for at han skal manipulere andre til å tro at alt er din skyld. Hvis det er tilfelle -hvorfor vil du treffe ham og «prate ut» da? De gir ingen mening. Dessuten: selv om dere blir «enige» om en samværsavtale, og dere blir enige i at informasjon om barnet skal gå begge veier, så finnes det ingen instans som kan tvinge far til å følge avtalen. Han kan (og vil nok også) fortsette på sitt vis - altså ha samvær når han vil og ikke informere deg om noe som helst. I verste fall får du også bare beskjed om at det som skjer på samværet fars sak = du har ingen rett til å vite noe om det. 

Hvis dere ikke har noen avtale om samvær så stiller du også mye sterkere enn med en fast avtale. En fast avtale kan far bryte så mye han vil uten konsekvenser. Det kan imidlertid ikke nødvendigvis du, da far kan hevde at du saboterer hvis du ikke følger en skriftlig avtale til punkt og prikke. Det er forskjellen mellom samværsforelder og bostedsforelderen - det får ingen konsekvenser om samværsforelder saboterer inngåtte avtaler. 

Når det gjelder det økonomiske så bør du følge rådet fra forliksrådet og sette igang prosessen raskest mulig. Det har ingen hensikt å forsøke å blidgjøre denne mannen, det eneste han eventuelt forstår er når du setter hardt mot hardt. Og vet du hva - når du faktisk gjør det, altså setter hardt mot hardt, så vil du også oppdage at det ikke gjør situasjonen verre. Fordi du da ser at du kan, at du greier både å stå opp mot ham, men også å ta kampen for barnet ditt. Og denne situasjonen handler ikke først og fremst om deg, men om ungen. Hva slags barndom skal han ha? Vil du virkelig at ungen skal bli traumatisert over lang tid fordi DU syns det var viktigere å tilrettelegge og «please» far, istedenfor å ta vare på ungen og sette barnets behov først? 

Far vil ikke endre seg så lenge du bare fortsetter i samme spor som nå. Du må slutte med dullingen og tilretteleggingen for far, og du må slutte å tro at du må hoppe når han sier hopp. Jeg har ingen tro på «dialog» mellom dere i denne situasjonen, du vil da bare sitte igjen med å føle deg overkjørt, uten at noe er endret. Du kan ikke endre far, men du kan endre hvordan du agerer og opptrer i situasjonen og det igjen vil føre til endringer. 

Og igjen: din viktigste oppgave er å ta vare på ungen din. Noen ganger betyr det at du må kjempe, og det MÅ du nå. Syns du ikke at ungen din fortjener det?

[AnonymBruker]

På 22.4.2020 den 10.25, AnonymBruker skrev:

Vært ganske ille til tider. Han nekter også å hente ungen hjem hos meg av en eller annen grunn. Ikke forstår jeg hvorfor. Derfor har jeg løst det med henting og levering i barnehagen. Men nå har ikke far bil og jeg må derfor stå for kjøringen.
 

Da vi var sammen og jeg jobbet kveld så kunne jeg komme hjem til at ungen stod å hylskreik på rommet sitt, i mørket. Virker som han hadde grått lenge. Far satt på PCn med headsett og ignorerte ungen totalt. Han var lei og sliten sa han. 

Har en følelse på at det samme skjer igjen hjem til han siden ungen nekter å sove på rommet sitt når han kommer hjem til meg igjen. 
 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

Dette er jo et stort tegn på at far ikke kan ha ansvar for barn! En person som har empati klarer ikke å gjøre slike ting mot barn! Du må kontakte barnevernet med en gang du TS, og forklare situasjonen.

Når barnet fint drar til besteforeldre og tante uten at det er vanskelig men gråter og klamrer seg til deg når barnet skal far, da er det et stort tegn på at noe ikke er greit der! du vet jo ikke hvordan det ser ut der han bor en gang! Du MÅ slutte å legge opp alt etter far, det eneste som funker mot slike personer er å sette hardt mot hardt som flere andre sier. Det økonomiske problemet med lånet må du også få hjelp for, men du kan ikke ofre ditt eget barns oppvekst og psykiske helse på grunn av økonomi! 

Du har prøvd, men far vil ikke samarbeide. Da må du faktisk sette hardt mot hardt!

Anonymkode: 12d92...b34

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakket med familievernkontoret og de skulle ringe far. De skulle sette opp et møte mellom oss slik at vi fikk snakket ut og forbedre samarbeidet. Så anbefalte de meg og ringe helsestasjonen for hjelp videre med barnet. 
Jeg er for redd å ringe barnevernet nå og redd for at far skal stille meg i dårlig lys. Manipulere de til å tro at alt dette er min skyld. 
Sitter i en vanskelig situasjon.. 

på toppen av det hele kom barnet hjem i går med en stor blåflekk i pannen. Far hadde ikke sagt noe om det. Spurte han hva som har skjedd og han sa «han hadde falt på lekeplassen, var ikke noe stor greie». Jeg sa til han «Jeg forventer at du forteller meg når barnet vårt har slått seg såpass at han får blåmerker. Jeg forteller deg alltid når han slår seg hjem hos meg.» Da responderte han ikke.. gjør meg så frustrert.. 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

Jeg håper virkelig ikke dette er trolling, helt sykt å tulle med sånne ting i så fall. Hvis dette er virkelig så må du reagere NÅ, for ditt barns skyld. Barnevernet har fagpersoner (psykologer blant annet) som vet hvordan tilknytning fungerer, de ser hvem barnet er trygt på og hvem de har det bra med. 

Anonymkode: 12d92...b34

[AnonymBruker]

Kan ikke far hente og levere i barnehagen ?

Anonymkode: fadca...05c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snakket med familievernkontoret og de skulle ringe far. De skulle sette opp et møte mellom oss slik at vi fikk snakket ut og forbedre samarbeidet. Så anbefalte de meg og ringe helsestasjonen for hjelp videre med barnet. 
Jeg er for redd å ringe barnevernet nå og redd for at far skal stille meg i dårlig lys. Manipulere de til å tro at alt dette er min skyld. 
Sitter i en vanskelig situasjon.. 

på toppen av det hele kom barnet hjem i går med en stor blåflekk i pannen. Far hadde ikke sagt noe om det. Spurte han hva som har skjedd og han sa «han hadde falt på lekeplassen, var ikke noe stor greie». Jeg sa til han «Jeg forventer at du forteller meg når barnet vårt har slått seg såpass at han får blåmerker. Jeg forteller deg alltid når han slår seg hjem hos meg.» Da responderte han ikke.. gjør meg så frustrert.. 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

Et blåmerke kan alle få, tenker det er ikke noe man må fortelle om hver gang jeg 

Anonymkode: fadca...05c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke far hente og levere i barnehagen ?

Anonymkode: fadca...05c

Han har ikke bil og bor et stykke unna. Dårlig bussforbindelse. Han har heller ikke økonomi til å kjøpe en bil da han har lønnstrekk fra namsmannen. 
Namsmannen tok bilen hans. 

men satte ned foten i dag. Sa at far fikk hente og levere i barnehagen. Da fikk jeg bare kjeft fordi jeg bruker barnehagen istedenfor at barnet er hos han. Jeg stoler faktisk mer på barnehagen til å ta vare på barnet enn far nå.. 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Et blåmerke kan alle få, tenker det er ikke noe man må fortelle om hver gang jeg 

Anonymkode: fadca...05c

Små blåflekker reagerer jeg ikke på. Men når ungen hadde en diger blåflekk midt i pannen med en rød stripe. Ja da reagerer jeg. 
 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper virkelig ikke dette er trolling, helt sykt å tulle med sånne ting i så fall. Hvis dette er virkelig så må du reagere NÅ, for ditt barns skyld. Barnevernet har fagpersoner (psykologer blant annet) som vet hvordan tilknytning fungerer, de ser hvem barnet er trygt på og hvem de har det bra med. 

Anonymkode: 12d92...b34

Tuller ikke nei, dessverre. 

Jeg er ganske fortvilet for tiden. Det er mye som har ballet på seg.. 

Han har også svindlet meg 2 ganger. Bygger opp motet nå å anmelde han. 
Han leide en bil i mitt navn og prøvde å ta den ut. Da hadde han sønnen vår med. Leiebilfirmaet nektet han og ringte meg.  Så tok han opp et nedbetalings lån fra en nettside mens vi var sammen, det oppdaget jeg for bare 1 mnd siden. Da det gikk til inkasso. 
Begge tilfellene påstår han at det bare har skjedd en feil. At han ikke er skyld i det.. 

Det er liksom for mye til å takle og jeg føler meg liten. Ubetydelig.. at jeg bare er bruk og kast. 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

[AnonymBruker]

Får helt vondt av deg ts, du burde absolutt burde tatt en prat med barnevernet.

Kanskje jeg overdramatiserer, men jeg hadde vært fryktelig redd for hvordan barnet ble behandlet hos far.

Nei, uff, så vondt kan ikke forestille meg hvordan jeg skulle taklet dette 😔

Anonymkode: 9e28b...c92