Bekymret mor

[AnonymBruker]

Har vært i kontakt med familievernkontoret, og venter på svar fra de. Men tar en stund i disse tider. 
Ønsker litt råd fra dere om noen har erfaringer. 
 

Jeg har et barn på snart 3 år. Jeg og far flyttet fra hverandre for 1 år siden. 
Har fortsatt ikke blitt enige rundt samværet og far utsetter alle avtalte møter med advokatene våre. Begynner å bli veldig lei. 

Litt tilbake til det jeg lurer på. 
 

Ved levering av barnet til samvær så nekter far meg å trygge barnet. Han bor i en blokk og ved flere anledninger så nekter han meg å følge barnet opp. Møter meg enten ved heisen, eller kommer ned til døren. 
Barnet blir usikker og gråter. Holder fast i meg. Jeg prøver å fortelle far at kanskje det er lurt at jeg blir med opp slik at barnet blir trygg på at jeg skal gå. Han velger da heller å rive barnet ut av armene mine og går mens det hyler og skriker etter meg. Knuser hjertet mitt hver gang. 
 

Ganske amper stemning mellom oss, spesielt når far er uenig med meg om noe. Jeg forholder meg alltid rolig og snakker hyggelig til far. Snakker også fint om far til barnet og forbereder godt i forkant. 
 

Virker som barnet har begynt å fått veldig angst ved samvær og i etterkant. Gråter mye, redd når jeg går i andre rom, vil ikke sove på rommet sitt, nekter tannpuss og spiser dårlig. Veldig utagerende også. Slår meg og virker urolig. Virker veldig sliten.. 
 

Barnet bor fast hos meg og har ca 8-9 netter i mnd hos far. Varier veldig når far kan ha barnet. 
 

Er dette normalt eller bør jeg begynne å reagere? Er veldig bekymret.

Anonymkode: bc0e1...019

[Lipyros]

Uff. Fikk vondt i mammahjertet av å lese det. Det er IKKE normalt og far må ta seg en bolle

[AnonymBruker]

Dette er ikke normalt og det er ikke greit. Overleveringen far praktiserer her gjør det vanskelig for barnet og er fullstendig unødvendig! Få hjelp av en nøytal tredjepart til å snakke om det, og sette opp en avtale for hvordan overlevering skal foregå kanskje? Håper det ordner seg!

Anonymkode: 1a06a...ec4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke normalt og det er ikke greit. Overleveringen far praktiserer her gjør det vanskelig for barnet og er fullstendig unødvendig! Få hjelp av en nøytal tredjepart til å snakke om det, og sette opp en avtale for hvordan overlevering skal foregå kanskje? Håper det ordner seg!

Anonymkode: 1a06a...ec4

Skal få et telefonmøte med familievernkontoret på torsdag. 
Kjenner jeg gruer meg til å hente barnet i morgen. For en mnd siden nektet han meg å hente barnet. Da jeg endelig fikk han til å komme ned med barnet så var ungen helt apatisk. Jeg aner ikke hva som foregår der. Ikke smilte ungen, han bare klemte meg og skrek. 
Jeg ble helt fra meg av fortvilelse. Tok meg 2 timer før han slapp meg. Han klamret seg fast og skrek hver gang jeg prøvde å gi slipp. 
 

Vurderer å ringe barnevernet, men er egentlig ganske redd for at far skal gjøre noe slik at han snur alt mot meg. Han kan bare ganske manipulerende.. 

 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Lipyros skrev:

Uff. Fikk vondt i mammahjertet av å lese det. Det er IKKE normalt og far må ta seg en bolle

Ja uff, gråter ofte og bekymrer meg mye over dette. 
Virker som han ikke bryr seg om at barnet skal føle seg trygt og få en fin overgang. 
 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal få et telefonmøte med familievernkontoret på torsdag. 
Kjenner jeg gruer meg til å hente barnet i morgen. For en mnd siden nektet han meg å hente barnet. Da jeg endelig fikk han til å komme ned med barnet så var ungen helt apatisk. Jeg aner ikke hva som foregår der. Ikke smilte ungen, han bare klemte meg og skrek. 
Jeg ble helt fra meg av fortvilelse. Tok meg 2 timer før han slapp meg. Han klamret seg fast og skrek hver gang jeg prøvde å gi slipp. 
 

Vurderer å ringe barnevernet, men er egentlig ganske redd for at far skal gjøre noe slik at han snur alt mot meg. Han kan bare ganske manipulerende.. 

 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

Huff, dette høres ikke greit ut i det hele tatt, og må være helt forferdelig både for deg og for barnet! Så fint du har fått telefonmøte med familievernkontoret, de kan nok gi noen gode råd videre. Når det gjelder barnevernet har de nok ikke så mye handlingsrom når det gjelder fordeling av samvær mellom foreldre dessverre, men det kan godt være du kan få masse fornuftige innspill til veien videre om du ringer dem og drøfter anonymt for eksempel, masse kompetente folk som har mye erfaring med lignende tematikk🙂 Dersom barnet reagerer så kraftig i etterkant av samvær tror jeg nok jeg ville ha stoppet samvær foreløpig, og begrunnet det med reaksjoner hos barnet, frem til en tydeligere samværsavtale som inkluderer avtale om overlevering er på plass. Det er kjempefint at du har fokus på å prate rolig og fornuftig til far her, og ikke stiller ham i et dårlig lys overfor barnet, det er ingen tjent med og det høres ut som om du tenker helt riktig når det gjelder det😊

Anonymkode: 1a06a...ec4

[AnonymBruker]

Hva var grunnen til bruddet?

Anonymkode: 3fb4c...e66

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva var grunnen til bruddet?

Anonymkode: 3fb4c...e66

Hvorfor er det relevant? 

Anonymkode: 47a02...d7d

[AnonymBruker]

Forbereder du barnet godt på situasjonen? Jeg har i en årrekke stått i samme situasjon, men der det er mor som skal ha samvær. Jeg gjør alt det jeg kan for at vi har tatt farvel før mor kommer. Da har det stort sett gått bra. Husk at den andre forelderen også ønsker å være trygghetspersonen i livet til barnet.

Nå når barnet vårt har blitt større, gjør det såpass stor fysisk motstand at mor må be meg om å bli med inn for å få til overleveringen. Likevel er alltid det viktigste å støtte opp om barnets relasjon til mor. 

Ville forsøkt å endre innstilling.

 

Anonymkode: bf2d0...7e4

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det relevant? 

Anonymkode: 47a02...d7d

Lurer sikkert på om det var på grunn av psykisk eller fysisk vold.

Anonymkode: 83a91...fda

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva var grunnen til bruddet?

Anonymkode: 3fb4c...e66

Økonomisk- han svindlet meg. Tok opp lån i navnet mitt. 2 forsøk etter bruddet også. Har ikke anmeld det. 
Samt lite engasjement i barnet og isolerte meg fra familie og venner. 
 

Kunne sikkert utdypet det mer, men redd at det kan identifisere meg.
 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Forbereder du barnet godt på situasjonen? Jeg har i en årrekke stått i samme situasjon, men der det er mor som skal ha samvær. Jeg gjør alt det jeg kan for at vi har tatt farvel før mor kommer. Da har det stort sett gått bra. Husk at den andre forelderen også ønsker å være trygghetspersonen i livet til barnet.

Nå når barnet vårt har blitt større, gjør det såpass stor fysisk motstand at mor må be meg om å bli med inn for å få til overleveringen. Likevel er alltid det viktigste å støtte opp om barnets relasjon til mor. 

Ville forsøkt å endre innstilling.

 

Anonymkode: bf2d0...7e4

Barnet har ikke mye språk, ppt er i bildet for å hjelpe oss. Men forbereder så godt jeg kan og snakker om hva de skal gjøre hos far. 
 

Levering i barnehagen har begynt å blitt vanskelig også. Alt har liksom bare eskalert den siste tiden. Føler at han er usikker og lite trygg på hva som foregår. 
Ved flere tilfeller har far bestikket med godteri og jeg tør ikke å si noe på det. Selv om jeg ikke synes noe om det. 
 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, dette høres ikke greit ut i det hele tatt, og må være helt forferdelig både for deg og for barnet! Så fint du har fått telefonmøte med familievernkontoret, de kan nok gi noen gode råd videre. Når det gjelder barnevernet har de nok ikke så mye handlingsrom når det gjelder fordeling av samvær mellom foreldre dessverre, men det kan godt være du kan få masse fornuftige innspill til veien videre om du ringer dem og drøfter anonymt for eksempel, masse kompetente folk som har mye erfaring med lignende tematikk🙂 Dersom barnet reagerer så kraftig i etterkant av samvær tror jeg nok jeg ville ha stoppet samvær foreløpig, og begrunnet det med reaksjoner hos barnet, frem til en tydeligere samværsavtale som inkluderer avtale om overlevering er på plass. Det er kjempefint at du har fokus på å prate rolig og fornuftig til far her, og ikke stiller ham i et dårlig lys overfor barnet, det er ingen tjent med og det høres ut som om du tenker helt riktig når det gjelder det😊

Anonymkode: 1a06a...ec4

Har holdt igjen samværet i påsken, men det gjorde bare saken værre føler jeg. Var fordi far ikke overholder smittevernet. 
Så hadde vi kranglet om påsken. Han ville ha hele påsken mens jeg ønsket å dele den i 2. Endte med at jeg sa at da blir barnet med meg i år og da får du neste påske hvis ikke vi kan møtes på halvveien. 
Etter det ble far sur og trassig. 
 

Skal kjøre å hente barnet nå og kjenner jeg gruer meg. Skal levere han i barnehagen etterpå. Spent på hvordan han takler det med lang tid uten barnehage. Jeg får se hvordan barnet har det og vurdere om jeg holder han hjemme isteden. 
 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

[AnonymBruker]

Husk at ikke alt trenger å være far sin «feil» da... at ikke hvert lille minste tegn til misnøye hos barnet er pga far... er så lei av foreldrekonflikter.. bak, skylde på den ene, skylde på den andre og dette blir barnet vitne til.. DET skader barnet. Få hjelp til hvordan DU kan løse dette på best måte, ikke hva far skal gjøre/ endre for at du skal få viljen din. Lykke til og måtte det bli bedre for barnet! 

Anonymkode: 65f96...b40

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Husk at ikke alt trenger å være far sin «feil» da... at ikke hvert lille minste tegn til misnøye hos barnet er pga far... er så lei av foreldrekonflikter.. bak, skylde på den ene, skylde på den andre og dette blir barnet vitne til.. DET skader barnet. Få hjelp til hvordan DU kan løse dette på best måte, ikke hva far skal gjøre/ endre for at du skal få viljen din. Lykke til og måtte det bli bedre for barnet! 

Anonymkode: 65f96...b40

Jeg er ute etter det beste for barnet. Her gir ikke far rom til at barnet får tid ved overleveringer. Da føler barnet seg usikker og jeg blir usikker.

ts

Anonymkode: bc0e1...019

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Økonomisk- han svindlet meg. Tok opp lån i navnet mitt. 2 forsøk etter bruddet også. Har ikke anmeld det. 
Samt lite engasjement i barnet og isolerte meg fra familie og venner. 
 

Kunne sikkert utdypet det mer, men redd at det kan identifisere meg.
 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

😱

Anonymkode: b59c6...df8

[AnonymBruker]

Tenker at det er en god ide å kontakte barnevernet. Far har dårlig eller ingen omsorgsevne, og kunne trengt mye veiledning og oppfølging.

Slik som situasjonen er nå så får jo barnet det dårligere av samvær med far, og slik skal det ikke være.

Anonymkode: 386c2...c4a

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at det er en god ide å kontakte barnevernet. Far har dårlig eller ingen omsorgsevne, og kunne trengt mye veiledning og oppfølging.

Slik som situasjonen er nå så får jo barnet det dårligere av samvær med far, og slik skal det ikke være.

Anonymkode: 386c2...c4a

Far nektet meg igjen å komme opp til leiligheten å hente. Han leverte ved døren igjen. Barnet fikk en kort overlevering. Fikk ikke høre hvordan han har hatt det eller hva de har gjort på. Barnet virket sliten og var veldig glad for å se meg. 

Snakket mye om at vi skulle dra til barnehagen å møte vennene hans igjen påvei hjem. Det gledet han seg til. Kom på gruppe med bestevenninnen sin og trygghetspersonen sin i barnehagen. Så håpet at levering ble lett. Han tviholdt i meg og ville ikke gi slipp med det første. Ble med å lekte med han og den ansatte ute. Ble mye skriking da jeg skulle gå. Må på jobb en liten tur på møte med ledelsen, så skal hente han tidlig i dag. 
 

Far har aldri satt seg helt inn i hvordan barnet skal føle seg trygt. Da det ble slutt så mente han at barnet kunne lett bo 1 mnd hos han og 1 mnd hos meg (han jobbet da på fiskebåt). Da var ungen knapt 2 år. 
Da vi var sammen var det jeg som hadde alt med ungen å gjøre. Både med barnehagen, stell, legging, stå opp, alle måltid, trøst og var mye ute å lekte med han. Far sov eller spilte når han var hjemme og ignorerte oss begge totalt. Så tilknytningen var der ikke fra begynnelsen. Nå vet jeg ikke hvordan ting er når barnet er der siden jeg ikke får vite noe. Når jeg spør får jeg bare i svar «gått greit». 
Tar meg over 1 uke før barnet er trygt og kommet inn i rutinene sine igjen. 
 

Hvordan kan jeg bli trygg på at barnet blir ivaretatt og får tryggheten han trenger? 
 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Far nektet meg igjen å komme opp til leiligheten å hente. Han leverte ved døren igjen. Barnet fikk en kort overlevering. Fikk ikke høre hvordan han har hatt det eller hva de har gjort på. Barnet virket sliten og var veldig glad for å se meg. 

Snakket mye om at vi skulle dra til barnehagen å møte vennene hans igjen påvei hjem. Det gledet han seg til. Kom på gruppe med bestevenninnen sin og trygghetspersonen sin i barnehagen. Så håpet at levering ble lett. Han tviholdt i meg og ville ikke gi slipp med det første. Ble med å lekte med han og den ansatte ute. Ble mye skriking da jeg skulle gå. Må på jobb en liten tur på møte med ledelsen, så skal hente han tidlig i dag. 
 

Far har aldri satt seg helt inn i hvordan barnet skal føle seg trygt. Da det ble slutt så mente han at barnet kunne lett bo 1 mnd hos han og 1 mnd hos meg (han jobbet da på fiskebåt). Da var ungen knapt 2 år. 
Da vi var sammen var det jeg som hadde alt med ungen å gjøre. Både med barnehagen, stell, legging, stå opp, alle måltid, trøst og var mye ute å lekte med han. Far sov eller spilte når han var hjemme og ignorerte oss begge totalt. Så tilknytningen var der ikke fra begynnelsen. Nå vet jeg ikke hvordan ting er når barnet er der siden jeg ikke får vite noe. Når jeg spør får jeg bare i svar «gått greit». 
Tar meg over 1 uke før barnet er trygt og kommet inn i rutinene sine igjen. 
 

Hvordan kan jeg bli trygg på at barnet blir ivaretatt og får tryggheten han trenger? 
 

ts

Anonymkode: bc0e1...019

Som jeg skrev; kontakt barnevernet, og spør om hjelp. De kan ha hjemmebesøk hos far, få han på kurs, og veilede han ifht til omsorg og oppdragelse. 

Personlig ville jeg ALDRI levert barnet mitt hos far hvis jeg ikke en gang visste hvordan han levde, og barnet samtidig gråter, stritter i mot og gruer seg i forkant av samvær. 

Fint at du snakker pent om far foran barnet, forsett med det. Samtidig burde dere få hjelp fra noen utenfra. Barnet har det åpenbart ugreit, og situasjonen barnet er i nå kan ikke vedvare.

Anonymkode: 386c2...c4a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som jeg skrev; kontakt barnevernet, og spør om hjelp. De kan ha hjemmebesøk hos far, få han på kurs, og veilede han ifht til omsorg og oppdragelse. 

Personlig ville jeg ALDRI levert barnet mitt hos far hvis jeg ikke en gang visste hvordan han levde, og barnet samtidig gråter, stritter i mot og gruer seg i forkant av samvær. 

Fint at du snakker pent om far foran barnet, forsett med det. Samtidig burde dere få hjelp fra noen utenfra. Barnet har det åpenbart ugreit, og situasjonen barnet er i nå kan ikke vedvare.

Anonymkode: 386c2...c4a

Vært ganske ille til tider. Han nekter også å hente ungen hjem hos meg av en eller annen grunn. Ikke forstår jeg hvorfor. Derfor har jeg løst det med henting og levering i barnehagen. Men nå har ikke far bil og jeg må derfor stå for kjøringen.
 

Da vi var sammen og jeg jobbet kveld så kunne jeg komme hjem til at ungen stod å hylskreik på rommet sitt, i mørket. Virker som han hadde grått lenge. Far satt på PCn med headsett og ignorerte ungen totalt. Han var lei og sliten sa han. 

Har en følelse på at det samme skjer igjen hjem til han siden ungen nekter å sove på rommet sitt når han kommer hjem til meg igjen. 
 

ts

Anonymkode: bc0e1...019