Gått i terapi (DPS) siden 2017 - blir bare verre

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har slitt mer eller mindre hele livet, er 45 nå. Dog ikke mer enn at jeg har greid å ta en ok utdannelse, oppdratt to barn som jeg har et nært og godt forhold til. Begge barna mine klarer seg godt, så selv om jeg har hatt det tungt i perioder har jeg likevel fungert det meste av livet.

For fire år siden mistet jeg jobben da bedriften gikk konkurs. Jeg var da inne i en tung periode, og legene anbefalte sykemelding og terapi, ettersom jeg nå hadde tid. Jeg var alene med barna i mange år, og tok meg rett og slett ikke råd til å gå i terapi den gangen.

Vel, det som har skjedd er som et mareritt egentlig. Jeg blir verre og verre. Jeg har hatt 3 forskjellige behandlere på disse årene (fødselspermisjon, ny jobb, student) og skal nå starte opp med enda en ny.....

Jeg stusser veldig på om dette er bra for meg. Jeg er blitt diagnostisert med flere personlighetsforstyrrelser, unnvikende og EU. Jeg kjenner meg ikke igjen i disse, jeg har alltid hatt stabile relasjoner (bortsett fra familie) og ikke problemer med venner, konflikter eller slike ting i det hele tatt. Har alltid fått veldig gode tilbakemeldinger på at jeg er lett å samarbeide med, og "enkel" å omgås.

Kvier meg veldig til å skulle "begynne" på nytt igjen med enda en behandler. De andre jeg har hatt har vært flinke (med unntak av studenten), men jeg bruker fryktelig lang tid på å bli trygg, og har ikke rukket å bli helt trygg på noen av dem.

Er det noen her som har vært ute for det samme? Tidligere var jeg aldri i tvil om at jeg skulle bli frisk, men nå begynner jeg å bli redd. Jeg har det mye verre i dag enn for et år siden, det har bare gått nedover. Behandler sier hun merker stor forskjell på meg, men hva hjelper det når jeg verken fungerer bedre eller har det bedre?

Finnes det alternativer til DPS? Jeg går i mentaliseringsbasert behandling, men tror ikke dette er riktig for meg.

Vil gjerne høre fra andre med erfaring fra lange behandlingsløp. 

 

 

Anonymkode: 50874...38a

[Silva Pluvialis]

Så trist å høre at du har blitt verre. Ofte blir man verre før man blir bedre, kanskje det er det som skjer med deg? Skjønner godt at det ikke er lett å ha diagnoser du ikke kjenner deg igjen i. Har du mulighet til å be om en second opinion? 

Mentaliseringsbasert terapi er ofte anbefalt for de med EUPF. Eller dialektisk atferdsterapi.

Endret 6. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Får man gå i årevis behandling på dps ?  ? ?

Anonymkode: 23939...e65

[Silva Pluvialis]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får man gå i årevis behandling på dps ?  ? ?

Anonymkode: 23939...e65

Det varierer fra DPS til DPS og fra pasient til pasient. Noen er der kort tid og andre lang tid. 
 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg har slitt mer eller mindre hele livet, er 45 nå. Dog ikke mer enn at jeg har greid å ta en ok utdannelse, oppdratt to barn som jeg har et nært og godt forhold til. Begge barna mine klarer seg godt, så selv om jeg har hatt det tungt i perioder har jeg likevel fungert det meste av livet.

For fire år siden mistet jeg jobben da bedriften gikk konkurs. Jeg var da inne i en tung periode, og legene anbefalte sykemelding og terapi, ettersom jeg nå hadde tid. Jeg var alene med barna i mange år, og tok meg rett og slett ikke råd til å gå i terapi den gangen.

Vel, det som har skjedd er som et mareritt egentlig. Jeg blir verre og verre. Jeg har hatt 3 forskjellige behandlere på disse årene (fødselspermisjon, ny jobb, student) og skal nå starte opp med enda en ny.....

Jeg stusser veldig på om dette er bra for meg. Jeg er blitt diagnostisert med flere personlighetsforstyrrelser, unnvikende og EU. Jeg kjenner meg ikke igjen i disse, jeg har alltid hatt stabile relasjoner (bortsett fra familie) og ikke problemer med venner, konflikter eller slike ting i det hele tatt. Har alltid fått veldig gode tilbakemeldinger på at jeg er lett å samarbeide med, og "enkel" å omgås.

Kvier meg veldig til å skulle "begynne" på nytt igjen med enda en behandler. De andre jeg har hatt har vært flinke (med unntak av studenten), men jeg bruker fryktelig lang tid på å bli trygg, og har ikke rukket å bli helt trygg på noen av dem.

Er det noen her som har vært ute for det samme? Tidligere var jeg aldri i tvil om at jeg skulle bli frisk, men nå begynner jeg å bli redd. Jeg har det mye verre i dag enn for et år siden, det har bare gått nedover. Behandler sier hun merker stor forskjell på meg, men hva hjelper det når jeg verken fungerer bedre eller har det bedre?

Finnes det alternativer til DPS? Jeg går i mentaliseringsbasert behandling, men tror ikke dette er riktig for meg.

Vil gjerne høre fra andre med erfaring fra lange behandlingsløp. 

 

 

Anonymkode: 50874...38a

Langt innlegg, men du glemte vel å skrive noe om hva som var ploblemet ditt.. er det det at du mistet jobben din for 4 år siden som fortsatt plager deg? Hvorfor går du i behandling i det hele tatt når du tydligvis, ifølge deg selv ikke har noe problemer med relasjoner eller vennskap da?

Anonymkode: 5868d...87e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Langt innlegg, men du glemte vel å skrive noe om hva som var ploblemet ditt.. er det det at du mistet jobben din for 4 år siden som fortsatt plager deg? Hvorfor går du i behandling i det hele tatt når du tydligvis, ifølge deg selv ikke har noe problemer med relasjoner eller vennskap da?

Anonymkode: 5868d...87e

Fordi jeg har hatt problemer med mange andre ting. Hovedsakelig å greie " hverdagens krav" har blitt for mye for meg (ADHD) Det igjen fører til depresjon og lav selvtillit.

I tillegg har jeg disorganisert tilknytningsforstyrrelse. Grunnen til at jeg nevnte det med venner/ relasjoner er at slik jeg har forstått det er dette ofte problematisk for personer med pf. Og jeg kjenner meg ikke igjen i de diagnosene.

Problemet mitt er at jeg i løpet av disse årene er gått fra å fungere kanskje 70% til 10%. 

Så, har du noen erfaringer eller råd å komme med?

Anonymkode: 50874...38a

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Gorilla skrev:

Så trist å høre at du har blitt verre. Ofte blir man verre før man blir bedre, kanskje det er det som skjer med deg? Skjønner godt at det ikke er lett å ha diagnoser du ikke kjenner deg igjen i. Har du mulighet til å be om en second opinion? 

Mentaliseringsbasert terapi er ofte anbefalt for de med EUPF. Eller dialektisk atferdsterapi, om ikke det er det samme. Selv har jeg ikke pf, men traumer og angst, så jeg har gått i faseorientert traumebehandling i 3 år via DPS. Nå har jeg blitt henvist til en avtalespesialist, og skal starte hos psykolog. Avtalespesialister (privat psykologer) er et alternativ til DPS.

 

 

Takk for svar. Jeg skal forsøke å spørre dem om ny vurdering. Jeg stoler ikke helt på det de har gjort til nå.

Tidligere ble MBT blankt avvist, mens nå er det visst helt riktig. Jeg føler vel jeg ikke får ordentlig svar fra dem når det gjelder vurderingene deres.

Terapien har fokusert mye på oppvekst, og terapeuten mener foreldrene mine har gjort "mye feil". Det har hun nok rett i, men samtidig hadde de dessverre veldig dårlig utgangspunkt, og har nok gjort sitt beste. Jeg har ingen store traumer, men mange mange "små" opplevelser har satt spor i form av at jeg ikke greier å ta i mot omsorg feks, det er veldig vanskelig å leve med, og noe som var hovedmål med behandling. 

 

Kan jeg spørre hvordan du opplever behandlingen? Er du merkbart bedre? Tok det lang tid før du selv merket bedring?

Jeg tror egentlig ikke det " verre før bedre" kan stemme i mitt tilfelle. I såfall vil jeg si det absou ikke har vært verdt det. Økonomisk ruin, en del vennskap har rent ut i sanden fordi jeg de siste årene fungerer så dårlig at jeg ikke orker å ha kontakt med folk. I tillegg er det tvilsomt at jeg kommer i jobb igjen, ihvertfall 100% så jeg håper ikke dette er vanlig.

Psykologspesialist, da trenger jeg henvisning fra lege da? Og så er det å sette seg ned å begynne å ringe rundt?

Anonymkode: 50874...38a

[Sunnys]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får man gå i årevis behandling på dps ?  ? ?

Anonymkode: 23939...e65

Så klart, kommer jo an på behovet det. Noen trenger mangeårig terapi, mens andre trenger mindre

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg har hatt problemer med mange andre ting. Hovedsakelig å greie " hverdagens krav" har blitt for mye for meg (ADHD) Det igjen fører til depresjon og lav selvtillit.

I tillegg har jeg disorganisert tilknytningsforstyrrelse. Grunnen til at jeg nevnte det med venner/ relasjoner er at slik jeg har forstått det er dette ofte problematisk for personer med pf. Og jeg kjenner meg ikke igjen i de diagnosene.

Problemet mitt er at jeg i løpet av disse årene er gått fra å fungere kanskje 70% til 10%. 

Så, har du noen erfaringer eller råd å komme med?

Anonymkode: 50874...38a

Jeg har også ADHD. Jeg er umedisinert fordi p.g.a. bivirkningene. Og det som hjelper meg er å ikke stille så høye krav til meg selv i forholdt til hvordan andre mennesker er. Jeg er verdens største rotehodet f.eks. og hvis jeg dømmer meg selv utifra det (som jeg ofte gjør også) så blir det vanskelig, fordi det handler faktisk ikke om vilje og i tillegg har jeg OCD på ting som gjør det vanskelig også. Av og til sitter jeg oppe hele natta og jobber, også sover jeg om dagen, men det er sånn jeg fungerer best av og til, og så lenge jeg ikke har planer, så får det være ok. 

Jeg må bare gjøre ting på min måte, og det får være greit, for da har jeg det best med meg selv, jeg kan ikke stoppe hjernen min rett og slett. Det har vert en del krangel med folk rundt meg fordi de ikke forstår dette, men tror de skjønner bedre nå etter hvert.

Det er en gruppe på facebook som heter Beautiful Mayhem: Women with ADHD Casual Chat (som er en undergruppe av en annen gruppe for kvinner med ADHD, men jeg husker ikke hvilken..) Her kan du få støtte og litt humor i hverdagen også av kvinner i samme situasjon. 

Det er ikke lett. Og jeg sier ikke du skal være som meg heller, jeg bare prøver å håndtere det på den beste måten jeg kan. Av og til jobber jeg mye, og har rutiner også, det kommer litt an på livssituasjonen. Jeg har nettopp kommet ut i jobb etter å ha vert på AAP og vil helst jobbe så mye som mulig. Dette gir meg mestringsfølelse  

Det som psykologen sier til deg, er kanskje ikke det som funker for deg. Jeg ville ha prata med andre i samme situasjon og høre hva som funker for dem, og prøve å finne noe som funker for nettopp deg, siden alle er litt forskjellige. 

 

Anonymkode: bdece...e8f

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får man gå i årevis behandling på dps ?  ? ?

Anonymkode: 23939...e65

Ja,hvorfor skulle man ikke det?

Anonymkode: 88934...838

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale deg å forsøke å finne ut om avtalespesirlist er noe for deg. De holder seg som regel på samme plass i årevis, da offentlig helsevesen (DPS) har pakkeforløp som behandlere tynges av. Du får mer stabile rammer til å fokusere på deg og prosessen din sammen med en du bygger en relasjon til over tid. Dette er en av de beste valgene jeg har tatt for meg selv, som strever med traumelidelser.

Anonymkode: 51b01...35a