Besteforelder på dødsleiet

[AnonymBruker]

Akkurat nå ligger min kjære morfar på dødsleiet. Han er smittet av korona, som bare kommer på toppen av en allerede svært skrantende helse. Jeg kjenner jeg har så mange følelser rundt det, følelser som jeg egentlig ikke kan sette ord på.

Det er bare min mor som får lov til å besøke ham og være hos ham nå. Hun var der i går og de hadde en fin stund. De pratet om minner, familie og hyggelige ting. Mamma visste at det kunne være siste gang de fikk hatt en slik samtale, så hun overbragte hilsener fra alle og fikk tatt farvel. I natt ble han verre, og nå er det snakk om timer.  

Jeg kjenner at jeg er så utrolig trist, og det er vanskelig å ikke få vært hos ham. Samtidig har han hatt så mye vondt både fysisk og psykisk det siste året, og på en måte unner jeg ham fred. Han er over 90 og har slitt med demens, og vært mye redd. I tillegg klarer han knapt å gå. Hadde han overlevd dette, ville det uansett gått ytterligere nedover med både hode og kropp. Så på ett vis er det kanskje fint at han får hvile. Men så føler jeg meg råtten fordi jeg tenker sånn også... 

I tillegg tenker jeg på min mor som nå må stå alene oppi denne situasjonen. Jeg har bare så utrolig mange triste, rare følelser i kroppen. Sitter her og bare venter på telefonsamtalen som sier at han er borte... huff. Måtte bare få det ut et sted. 

Anonymkode: 3b957...573

[AnonymBruker]

Stor klem til deg ❤️ 

Må være helt forferdelig å ikke kunne ta ordentlig farvel grunnet tidene vi er i. Det er som du sier, det er nok fint at han får hvile. Det er ikke råttent å tenke sånn! ❤️ 

Anonymkode: 69374...dd1

[tussi84]

Du er ikke råtten fordi du tenker sånn. Ville heller sagt at du tenker på hans beste istedenfor deg selv.

I fjor mistet jeg bestefaren min etter lang tid sykdom. Han hadde det ikke godt det siste halve året av livet sitt. Var inn og ut av sykehus, og mottok behandlinger som til slutt ikke hadde noe effekt. Vi pårørende fikk tidlig i forløpet beskjed om at det kom til å gå en vei, men at de ikke visste hvor lang tid det kom til å ta. 

Tanken på at han skulle dø snart var tungt å bære på, men jeg visste også at han slet med livet hver eneste dag, og ikke hadde det noe godt. At uansett hvor mye jeg ønsket å ha han videre i livet, så var det ikke godt for han å leve sånn lenge. Uvissheten om når det kom til å skje var derfor enda mer tyngende å bære på.

Da han først døde, var det jo leit men samtidig så følte jeg en viss lettelse over at han ikke kom til å lide noe mer. 

Så du er ikke råtten ts. Du er bare veldig glad i bestefaren din og ønsker det beste for ham. 

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 32d46...cb5

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode ord ❤️ Morfar døde fredelig i ettermiddag. Det var som om han hadde funnet roen, og mamma satt og pratet rolig med han helt til det siste. Vi i nærmeste familie har hatt en god prat sammen, og alle føler på det samme. Tristhet og tomhet,  men også en lettelse over at han ikke lider lenger. Han var litt av en type, og det blir rart å ikke ha ham rundt oss lenger.

Anonymkode: 3b957...573

[AnonymBruker]

Kondolerer, stor klem. ❤❤

Anonymkode: e2676...26c

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️ 

Anonymkode: 08b4d...1be

[Rumle]

Kondolerer ❤

[Maestro]

Sender deg en klem 🤗

[Missbehave]

Kondolerer ❤️