Noen kronisk deprimerte her?

[AnonymBruker]

Har vært deprimert siden jeg var 16, er nå 23. Har hatt verre perioder enn nå, men er kronisk deprimert.

Ting som burde vært lystbetont gjør meg bare sliten. Har lyst til å gjøre ting, men orker ikke. Og har egentlig ikke så lyst heller. Slik er det med alt. Dårlig humør, irritabel, trøtt og har mest lyst å grine.

Flere som har det sånn, og noen råd?

Anonymkode: 51c5e...b1b

[AnonymBruker]

Har du gått i behandling for dette? 

Jeg har tilbakevendende depressiv lidelse. Har vært inn og ut av depresjoner siden jeg var et barn. Alt fra mer lette og håndterlige depresjoner til svært alvorlige depresjoner. Har andre diagnoser også. En som er medfødt og andre jeg har utviklet på grunn av et hardt liv og ikke minst at med den medfødte diagnosen er jeg generelt mer disponert for å utvikle andre diagnoser. 

Jeg har blitt så vant til å være deprimert at jeg vet ikke helt hvordan det er å ikke være det. Det vil si jeg kan ha enkelte dager eller perioder hvor jeg føler meg bedre, men jeg har det ikke helt bra da heller. Mer sånn dystymi-preget. Så i disse periodene er jeg på mitt beste. I de dårligste periodene trenger jeg innleggelse fordi jeg blir suicidal. Akkurat det startet for snart 4 år siden. Da hadde jeg ikke lenger mer å gå på og siden da har jeg heller ikke fungert. Gradvis i 2016 gikk funksjonsnivået mitt ned, symptomene på de andre diagnosene som lå latent i meg blomstret opp og ja. Har ikke fått fred siden da. Fra september 2016 har jeg på en eller annen måte vært i behandling. Prøvd ut masse ulike antidepressiva uten særlig effekt. Hatt både korte og lange innleggelser både på tvang og frivillig. Nå går jeg på antipsykotisk for søvn og stemningsstabiliserende og jeg startet i februar på Lamictal som stemningsstabiliserende. Kjenner ikke at det har noen klar effekt enda. Er noe mindre deprimert enn i februar, men jeg får alltid en opptur mot våren. Så vanskelig å si. 

Hvis du ikke har vært i noen form for behandling og heller ikke fått prøvd ut medisiner så er det første steg. I tillegg må du være fysisk aktiv, helst ute, du må tvinge deg selv til å lage mat som er sunn og du bør etterstrebe normal døgnrytme. Det er lett å tenke at det er ikke noe vits, at du ikke orker og alt det der, men da må du også være klar over at depresjonen ikke vil bli bedre. I de periodene jeg ikke klarer å stå på kjøkkenet og lage masse mat så kjøper jeg type fjordland og slikt. Det er sunnere enn for eksempel å slenge inn en pizza eller ikke spise i det hele tatt. Jeg trener. Jeg blir ikke direkte bedre av det, men jeg er overbevist om at jeg hadde vært enda verre uten. 

 

Anonymkode: acdb6...bb6

[AnonymBruker]

Har vært deprimert siden midten av tenårene. Er 45 nå.

Anonymkode: 8382c...51f

[AnonymBruker]

jeg er også kronisk deprimert . Jeg har prøvd diverse medisiner uten hell.. jeg har også gode perioder og veldig dårlige perioder. 

Anonymkode: bca3d...a60

[AnonymBruker]

Her er en til! 🙋‍♀️ deprimert siden slutten av tenårene. Lykkelig som barn. Pappaen min var lik. Han var deprimert hele livet. Jeg går på antidepp og prøver å finne verktøy for å få opp humøret. Er en evig kamp som aldri tar slutt. Har bra og dårlige perioder men er fortsatt deprimert under bra perioder. 

Anonymkode: 8bda1...35d

[AnonymBruker]

Du burde gå gjennom skikkelig utredning. Det kan være underliggende sykdom. Noen er for eks deprimerte når de har lavt stoffskifte uten å få medisiner for det. De kan gå i flere tiår og ha plager og føle seg deprimert, mens egentlig er det en sykdom i bunn

Anonymkode: 84846...46d

[Jerry Lee]

Har den diagnosen, ja.

[AnonymBruker]

Går du på p-piller? Jeg var deprimert fra jeg var 15-25. Gikk på antidepressiva mesteparten av årene i denne perioden. Plutselig var det noen som fortalte meg at p-piller kan gjøre en deprimert. Sluttet på pillene og fikk et annet liv. Er verdt å prøve!

Men jeg har en underliggende sårbarhet, kan man si. Jeg er nå i midten av 30-årene og har hatt perioder hvor jeg har vært litt deprimert etter at jeg sluttet på p-pillene. Men dette har jeg holdt i sjakk ved å trene. Det er virkelig god medisin! Det var en periode på ett år jeg mente jeg ikke hadde tid til å trene pga. jobb og diverse, og da begynte jeg å skli inn i depresjon igjen. Jeg merker med andre ord enorm forskjell når jeg trener jevnlig og konsekvent. Trening er definitivt den beste antidepressivaen man kan «ta»!

Så hvis du går på p-piller, kutt dem ut og se  om det gjør noe for deg. Og begynn uansett å trene (hvis du ikke allerede gjør det).

Ønsker deg god bedring!

Anonymkode: cce70...0ce

[MollyJones]

Jeg har jo skrevet om dette før her inne, men det får dere heller tåle dere som har lest før.

Jeg hadde den diagnosen og var deprimert fra jeg var 17-18 til rundt 27/28. Jeg er nå 35 og har vært helt depresjonsfri siden. 

Det som før virket som et liv jeg aldri skulle få lov å leve - det lever jeg nå. Mann, barn, bil, utdannelse, hus etc. Hadde ALDRI sett det for meg. Hadde vel sett for meg uføretrygd, leid bolig, ikke lappen, og ensom. 

Jeg har dessverre ingen løsningsforslag - jeg har vansker på å peke på den ene tingen som gjorde at jeg ble frisk. Men, det kan gå!

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vært deprimert siden jeg var 16, er nå 23. Har hatt verre perioder enn nå, men er kronisk deprimert.

Ting som burde vært lystbetont gjør meg bare sliten. Har lyst til å gjøre ting, men orker ikke. Og har egentlig ikke så lyst heller. Slik er det med alt. Dårlig humør, irritabel, trøtt og har mest lyst å grine.

Flere som har det sånn, og noen råd?

Anonymkode: 51c5e...b1b

Du har diagnosen? Hadde en venn som hadde det hele livet, hun endte livet sitt som 23 åring... grusom skjebne 

Anonymkode: 97932...510

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du gått i behandling for dette? 

Jeg har tilbakevendende depressiv lidelse. Har vært inn og ut av depresjoner siden jeg var et barn. Alt fra mer lette og håndterlige depresjoner til svært alvorlige depresjoner. Har andre diagnoser også. En som er medfødt og andre jeg har utviklet på grunn av et hardt liv og ikke minst at med den medfødte diagnosen er jeg generelt mer disponert for å utvikle andre diagnoser. 

Jeg har blitt så vant til å være deprimert at jeg vet ikke helt hvordan det er å ikke være det. Det vil si jeg kan ha enkelte dager eller perioder hvor jeg føler meg bedre, men jeg har det ikke helt bra da heller. Mer sånn dystymi-preget. Så i disse periodene er jeg på mitt beste. I de dårligste periodene trenger jeg innleggelse fordi jeg blir suicidal. Akkurat det startet for snart 4 år siden. Da hadde jeg ikke lenger mer å gå på og siden da har jeg heller ikke fungert. Gradvis i 2016 gikk funksjonsnivået mitt ned, symptomene på de andre diagnosene som lå latent i meg blomstret opp og ja. Har ikke fått fred siden da. Fra september 2016 har jeg på en eller annen måte vært i behandling. Prøvd ut masse ulike antidepressiva uten særlig effekt. Hatt både korte og lange innleggelser både på tvang og frivillig. Nå går jeg på antipsykotisk for søvn og stemningsstabiliserende og jeg startet i februar på Lamictal som stemningsstabiliserende. Kjenner ikke at det har noen klar effekt enda. Er noe mindre deprimert enn i februar, men jeg får alltid en opptur mot våren. Så vanskelig å si. 

Hvis du ikke har vært i noen form for behandling og heller ikke fått prøvd ut medisiner så er det første steg. I tillegg må du være fysisk aktiv, helst ute, du må tvinge deg selv til å lage mat som er sunn og du bør etterstrebe normal døgnrytme. Det er lett å tenke at det er ikke noe vits, at du ikke orker og alt det der, men da må du også være klar over at depresjonen ikke vil bli bedre. I de periodene jeg ikke klarer å stå på kjøkkenet og lage masse mat så kjøper jeg type fjordland og slikt. Det er sunnere enn for eksempel å slenge inn en pizza eller ikke spise i det hele tatt. Jeg trener. Jeg blir ikke direkte bedre av det, men jeg er overbevist om at jeg hadde vært enda verre uten. 

 

Anonymkode: acdb6...bb6

Hei. Jeg har fått diagnosen depresjon og angst. Utover det syns jeg ikke at de har hjulpet meg noe særlig. Dårlig psykolog og dårlig oppfølging. Har ikke prøvd antideppresiva, er redd for å legge på meg, for da blir jeg ihvertfall deppa. Jeg er ganske aktiv, har en hund som tvinger meg ut - men det er det eneste jeg klarer. Når det gjelder mat tror jeg nesten at jeg har en spiseforstyrrelse også. Har perioder hvor jeg spiser veldig sunt og teller kalorier, og perioder hvor jeg spiser bare sjokolade og har dårlig samvittighet. Depresjonen er like ikke uansett. Håper alt blir litt bedre nå til sommeren, men det er ikke enkelt når du kjenner på hele kroppen at det er noe galt.

Anonymkode: 51c5e...b1b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du burde gå gjennom skikkelig utredning. Det kan være underliggende sykdom. Noen er for eks deprimerte når de har lavt stoffskifte uten å få medisiner for det. De kan gå i flere tiår og ha plager og føle seg deprimert, mens egentlig er det en sykdom i bunn

Anonymkode: 84846...46d

Dette har jeg tenkt på. For det er ikke bare «dårlig humør», det er jo hele kroppen som skriker at noe ikke er som det skal. Har tatt masse blodprøver, men thats it. Vet ikke hva de testet for, men de fant ikke noe galt der. Hva annen utredning kan de gjøre?

Anonymkode: 51c5e...b1b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har fått diagnosen depresjon og angst. Utover det syns jeg ikke at de har hjulpet meg noe særlig. Dårlig psykolog og dårlig oppfølging. Har ikke prøvd antideppresiva, er redd for å legge på meg, for da blir jeg ihvertfall deppa. Jeg er ganske aktiv, har en hund som tvinger meg ut - men det er det eneste jeg klarer. Når det gjelder mat tror jeg nesten at jeg har en spiseforstyrrelse også. Har perioder hvor jeg spiser veldig sunt og teller kalorier, og perioder hvor jeg spiser bare sjokolade og har dårlig samvittighet. Depresjonen er like ikke uansett. Håper alt blir litt bedre nå til sommeren, men det er ikke enkelt når du kjenner på hele kroppen at det er noe galt.

Anonymkode: 51c5e...b1b

Var redd for det samme. Spør om å prøve Fontex (men OBS, kan ha seksuelle bivirkninger...). Wellbutrin kan også være et alternativ, men da må du gjerne ha prøvd flere SSRIs.

Anonymkode: b19a5...803

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Går du på p-piller? Jeg var deprimert fra jeg var 15-25. Gikk på antidepressiva mesteparten av årene i denne perioden. Plutselig var det noen som fortalte meg at p-piller kan gjøre en deprimert. Sluttet på pillene og fikk et annet liv. Er verdt å prøve!

Men jeg har en underliggende sårbarhet, kan man si. Jeg er nå i midten av 30-årene og har hatt perioder hvor jeg har vært litt deprimert etter at jeg sluttet på p-pillene. Men dette har jeg holdt i sjakk ved å trene. Det er virkelig god medisin! Det var en periode på ett år jeg mente jeg ikke hadde tid til å trene pga. jobb og diverse, og da begynte jeg å skli inn i depresjon igjen. Jeg merker med andre ord enorm forskjell når jeg trener jevnlig og konsekvent. Trening er definitivt den beste antidepressivaen man kan «ta»!

Så hvis du går på p-piller, kutt dem ut og se  om det gjør noe for deg. Og begynn uansett å trene (hvis du ikke allerede gjør det).

Ønsker deg god bedring!

Anonymkode: cce70...0ce

Går ikke på p-piller og aldri gjort det. Har trent en del og enig i at det fungerer bra. Men jeg har en tendens til å tenke svart-hvitt og kun tenke på trening og mat om jeg først begynner. Finner ingen balanse der.

Anonymkode: 51c5e...b1b

[AnonymBruker]

21 minutter siden, MollyJones skrev:

Jeg har jo skrevet om dette før her inne, men det får dere heller tåle dere som har lest før.

Jeg hadde den diagnosen og var deprimert fra jeg var 17-18 til rundt 27/28. Jeg er nå 35 og har vært helt depresjonsfri siden. 

Det som før virket som et liv jeg aldri skulle få lov å leve - det lever jeg nå. Mann, barn, bil, utdannelse, hus etc. Hadde ALDRI sett det for meg. Hadde vel sett for meg uføretrygd, leid bolig, ikke lappen, og ensom. 

Jeg har dessverre ingen løsningsforslag - jeg har vansker på å peke på den ene tingen som gjorde at jeg ble frisk. Men, det kan gå!

Det er dette jeg ønsker meg også, håper det blir slik 💕 De tankene du hadde sitter jeg med nå. Har en hund som er avhengig av meg, og hadde det ikke vært for det så hadde jeg ikke hatt noen grunn til å være her liksom.

Anonymkode: 51c5e...b1b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har diagnosen? Hadde en venn som hadde det hele livet, hun endte livet sitt som 23 åring... grusom skjebne 

Anonymkode: 97932...510

Ja diagnosen depresjon og angst. Fryktelig trist med de som tar livet sitt ja, det kan jo tenkes at det kommer mye bra i fremtiden som man ikke vil gå glipp av.

Anonymkode: 51c5e...b1b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var redd for det samme. Spør om å prøve Fontex (men OBS, kan ha seksuelle bivirkninger...). Wellbutrin kan også være et alternativ, men da må du gjerne ha prøvd flere SSRIs.

Anonymkode: b19a5...803

Det jeg er mest redd for er:

- vektøkning

- «ikke være meg selv»

- oppleve kraftig tilbakefall eller angst når jeg en dag slutter

- bli avhengig

Og syns det høres skummelt ut å «endre noe i hjernen».. Har du noe erfaring med det?

Anonymkode: 51c5e...b1b

[Purple_Pixiedust]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har fått diagnosen depresjon og angst. Utover det syns jeg ikke at de har hjulpet meg noe særlig. Dårlig psykolog og dårlig oppfølging. Har ikke prøvd antideppresiva, er redd for å legge på meg, for da blir jeg ihvertfall deppa. Jeg er ganske aktiv, har en hund som tvinger meg ut - men det er det eneste jeg klarer. Når det gjelder mat tror jeg nesten at jeg har en spiseforstyrrelse også. Har perioder hvor jeg spiser veldig sunt og teller kalorier, og perioder hvor jeg spiser bare sjokolade og har dårlig samvittighet. Depresjonen er like ikke uansett. Håper alt blir litt bedre nå til sommeren, men det er ikke enkelt når du kjenner på hele kroppen at det er noe galt.

Anonymkode: 51c5e...b1b

Det er ikke alle antidepressiva som har vektøkning som bivirkning. Som for eksempel Fluoxetin og Wellbutrin. Sistnevnte skal hjelpe på initiativløshet og det er ikke uvanlig at denne medisinen skrives ut til personer med overspisingslidelse. 

Medisiner tar ikke bort alt, men det kan være med på å senke symptomtrykk og øke initiativet til å gjøre ting som motvirker depresjon. Wellbutrin hemmer reopptaket av dopamin og noradrenalin. Dette kan virke mot depresjon. 

[AnonymBruker]

Sjekk stoffskiftet !!!

Anonymkode: 1c847...7f7

[AnonymBruker]

Dere som er kvinner, sjekk stoffskiftet!!! 

Anonymkode: 1c847...7f7