AnonymBruker Skrevet 13. april 2020 #1 Skrevet 13. april 2020 Har omtrent alltid slitt mer eller mindre med angst, og depresjoner pga det. Var uheldig med mange ting i oppveksten. Har problemer med både det ene og det andre som ikke går ann å gjøre noe med. (Vil ikke skrive hva her.) Er så trøtt og lei av alt. Har er barn på deltid, så må leve pga det. Har ellers ingen familie. Skjønner ikke alle som er så hysterisk redde for å dø, til og med de som er over 80. Jeg er 37, og er likegyldig til livet. Har både interesser og ting jeg liker, men det er så mye jeg ikke kan gjøre noe med i livet mitt, at det overskygger alt. Har gått til psykolog før, men det har ingen hensikt. Har noen få ting å være takknemlig for, men er så lei av å godta at alt er sånn som det er. Det er ikke bare to ting å godta, men en hel hau. Ingen ser utenfra at jeg sliter, er blid og hyggelig. Men er bare så sliten og lei, har vondt overalt, stiv som en gammel dame. Har en grunnleggende bitterhet som jeg ikke blir kvitt. Den er så grodd fast at jeg nesten ikke vil prøve å bli bedre. Dømt til å ha et dårlig liv da kan man jo si.. Vet ikke helt hva spørsmålet mitt blir her, bare lufte negative tanker. Anonymkode: d2307...e02
Perelandra Skrevet 13. april 2020 #2 Skrevet 13. april 2020 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen Perelandra, mod.
Fremhevede innlegg