Takler ikke å være veterinær lengre...

[AnonymBruker]

Gjennom karrieren min som veterinær har jeg opplevd så mye positivt. Har vært med på å redde fantastiske dyr, hovedsakelig hunder, katter og fugler. Men ettersom at mye av jobben min går ut på å avlive dyr, vurderer jeg å stoppe med yrket. Hver gang det kommer inn et dyr som skriker av smerte osv, gråter jeg inni meg, selv om jeg ikke viser noe fysisk. Det tar knekken på meg. Orker ikke mer. Vurderer å slutte som veterinær og finne en annen jobb. Gråter ofte på kveldene. Samboeren min er pilot i luftambulansen og er vekke nesten hver dag (spesielt nå i korona-tiden). Sitter ofte om kveldene og gråter, pga jobben min. Heldigvis er han verdens beste mann og støtter meg 100 %. Men føler seg at jeg ikke blir lykkelig av å være veterinær lengre.  

Anonymkode: 726ec...609

[Flamme]

Bytt yrke ❤️

Du skal ikke tvinge deg selv til en så krevende jobb.

 

[Gjest moreno]

Må du bytte yrke da? Har du mulighet til å bytte jobb, få en forskerstilling eller en jobb feks hos Fylkesmannen, Mattilsynet e.l?

[Torelli]

Det er veldig høy selvmordsfare blant veterinærer. Bytt jobb, det er Ikke verdt helsa de. ❤️

[AnonymBruker]

Jeg tenker du må jobbe med tankene dine. Jeg har full forståelse for at du reagerer som du gjør, men prøv å heller tenkt på hvilken last du sparer dyrene for når du avliver dem. Da får de fred. 

Som veterinær har du en utrolig viktig jobb og du har alle muligheter til å påvirke dyrs helse i en positiv retning. Om du slutter i yrket så har dyrene bare en veterinær mindre til å ta seg av dem.. 

Selv er jeg politi. Det er ikke alt som er like hyggelig i det yrket heller. Til tider føles det som verdens mest utakknemlige yrke (media, alt folk har ut av seg osv.). Det handler om å tenke de positive sidene ved ting. Har selv gått med dødsbudskap og det er hjerteskjærende, men jeg tenker at det da er viktig at de møter en profesjonell og empatisk person som kan overbringe budskapet på en god måte - det hadde i alle fall jeg satt pris på. 

Anonymkode: 62c48...8c2

[AnonymBruker]

Omskoler deg til noe annet innen veterinæryrket, feks begynn med hest? Der er det veldig lite avlivning, og stor etterspørsel etter spisskompetanse på enkeltområder. 

Anonymkode: 23871...45c

[AnonymBruker]

Eller etterutdann deg til kiropraktor for dyr! Kun veterinærer og kiropraktorer kan ta den utdannelsen. 

Anonymkode: 23871...45c

[AnonymBruker]

Hva med å undervise i faget? 🤔 

Anonymkode: 34c94...dc3

[AnonymBruker]

Hva med å trene dyr, finnes vel flere muligheter blant annet å trene opp hjelpehunder for handikappede.

Eller mer en tankegang som dette? https://www.dyrebaromsorg.no/

Arbeide på en vanlig besøksgård går også an, og i nasjonalpark

Anonymkode: d2e2c...e86

[AnonymBruker]

Da må du se deg om etter en annen jobb. Mange veterinærer har jo tilnærmet kontorjobb? Undervisning? Først bør du snakke med en god kollega, og få litt støtte. Du høres jo svært nedstemt ut. Som bonde og sykepleier er jeg veldig glad for at dyrlegen kan avlive dyr som lider. Men kanskje er det ikke akkurat deg som skal ha den jobben? Finn noen å prate med. Det løser seg! Klem.

Anonymkode: eb9cc...039

[AnonymBruker]

Jeg vil bare takke deg. For hver gang du har lappet sammen katten min, som for deg er en helt vanlig dag på jobb, har du reddet hennes liv, for uten din hjelp hadde hun ikke vært her nå❤️

Anonymkode: df5d6...98b

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gjennom karrieren min som veterinær har jeg opplevd så mye positivt. Har vært med på å redde fantastiske dyr, hovedsakelig hunder, katter og fugler. Men ettersom at mye av jobben min går ut på å avlive dyr, vurderer jeg å stoppe med yrket. Hver gang det kommer inn et dyr som skriker av smerte osv, gråter jeg inni meg, selv om jeg ikke viser noe fysisk. Det tar knekken på meg. Orker ikke mer. Vurderer å slutte som veterinær og finne en annen jobb. Gråter ofte på kveldene. Samboeren min er pilot i luftambulansen og er vekke nesten hver dag (spesielt nå i korona-tiden). Sitter ofte om kveldene og gråter, pga jobben min. Heldigvis er han verdens beste mann og støtter meg 100 %. Men føler seg at jeg ikke blir lykkelig av å være veterinær lengre.  

Anonymkode: 726ec...609

Jeg kjenner en god del veterinærer, og det er svært få av dem som har som majoriteten av dagen fylt med å foreta avlivning.

Kan du heller bytte klinikk? Bytte til en av de store hvor du kan jobbe på laboratoriet og ikke direkte i kontakt med pasientene?

Husk også at en human avlivning er den største gaven du kan gi både pasienten og eieren når alt håp er ute og smertene er så store som du beskriver at de er.

Har du kollegaveterinærer du jobber sammen med? Dersom du har det så tror jeg dere bør ha debrif etter endelser som en av dere oppfatter som traumatisk. Det vil hjelpe på tankekjøret du har nå.

Anonymkode: 0751e...6e6

[Ugle83]

Jeg skjønner at det må være vanskelig. Du får fokusere på alle dyrene du hjelper❤️

[AnonymBruker]

Snakka med ei som hadde veterinærutdannelse men hadde gått videre til å bare jobb med fisk.. husker ikke helt hva det var, men hun var veldig fornøyd og tjente også mye bedre enn vanlige veterinærer. 

Anonymkode: e2db3...e15

[AnonymBruker]

Et annet alternativt kan være å bli mer landbruksrettet. Dyrene der er ikke like søte, men jeg regner med det er mindre avlivning.

Anonymkode: 7a540...281

[Gjest Musculi]

Bra, aldri likt dyrleger så

[AnonymBruker]

Det er derfor jeg ikke ville bli veterinær. Jeg ville ikke taklet det du beskriver😢

Anonymkode: 9de95...620

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Musculi skrev:

Bra, aldri likt dyrleger så

?

Anonymkode: 5ef66...73a

[Gjest Musculi]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

?

Anonymkode: 5ef66...73a

 

Nei, dere tvinger på de sprøyter og operasjoner og sånt

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Musculi skrev:

 

Nei, dere tvinger på de sprøyter og operasjoner og sånt

Og ellers har du det bra?

Anonymkode: 5ef66...73a