Nervøs hund?

[Tanuki]

I juli 2019 "fikk" vi en unghund av rasen bichon frise, den var ca. 7mnd da den kom til oss. Vi skulle egentlig bare passe den, men eierne stakk av, uansett. Hunden hadde flere issues da vi fikk den, som:

- overhodet ikke husren, tisset og bærsjet når og hvor den ville inne, jeg har jobbet MYE med den og nå er den 90% husren.

- totalt usosialisert, aldri blitt vant til å leke med andre hunder , så blir helt overivrig når vi møter andre hunder ute, men det går bedre

- ødelegger mye inne, men det har bedret seg.

- Nervøs! eller, jeg tolker det slik. 

Eksempel: Går vi tur og det kommer en voksen person, gjerne en mann, eller kanskje en dame med handleposer så knurrer han og bjeffer, spesielt på menn. Han gjør ikke utfall men er tydelig på vakt. Han kan også skvette voldsomt om noe uventet dukker opp. Her om dagen ble han veldig redd for en gul barnesykkel som lå på veien forann oss. Når slike ting skjer så trøster jeg og prøver egentlig bare å late som ingenting, men tvinger han ikke til å nærme seg heller. 

Han er uten tvil redd for voksne menn, blir han overrasket om vi går på tur sent og det er mørkt så knurrer han og flekker tenner om noen kommer nærme, det er en del fylliker her vi bor og han blir spesielt nervøs om en av dem dukker opp.  

Mot barn er han annerledes, han finnes ikke aggressiv mot sønnen vår, og de kan leke sammen i timesvis eller bare kose. De første månedene vi hadde ham var en litt usikker med fremmede barn, men nå søker han kontakt selv og vil gjerne bli med å leke. Men han begynner å bjeffe og klynke om sønnen vår er ute av syne, eller om han ser barn som leker med voksne, igjen, spesielt menn. Han begynte å gjeffe å knurre når han så en far som sparket fotball med sønnen sin, eller en bestefar som bar på et lite barn. 

Jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette, og hvordan jeg kan gjøre ham mindre usikker. Han har ALDRI prøvd å bite eller gjort utfall, han vil aller helst trekke seg unna, unntaket har vært de gangene hvor han bjeffer på voksene som er med barn, da vil han helst undersøke.

Han ble ganske dårlig behandlet av sine originale eiere, han fikk aldri komme ut og vet at de slo ham også, så de la ikke akkurat grunnlaget for en trygg hund. Hos oss har han blitt mye tryggere og han er utrolig kosete og rolig inne, men skulle gjerne se at han ble mindre nervøs ute også.

[Tabris]

Det høres ut som om du har gjort en kjempejobb så langt med ham! 

For situasjoner med passeringer og ellers hvor han bjeffer og reagerer med redsel, så ville jeg trent med motbetinging, dvs assosiasjonsendring. Du trekker deg bort fra det skumle og har så stor avstand til det at hunden ikke blir så redd at den reagerer med bjeffing/knurring også får hunden godbit hver gang den ser på det skumle. Da vil den over tid begynne å assosisere f.eks passerende menn med godbit fra deg i stedet for noe skummelt som han må bjeffe på.

Mer detaljert fremgangsmåte finner du her: https://www.siddishundeskole.com/wp-content/uploads/2018/04/Kindereggøvelsen.pdf