Den perfekte svigerdatteren :-(

[Gjest Embla s]

Skjønner deg kjempegodt jeg.

For 2 år siden skulle jeg holde konfirmasjon og dermed sende ut innbydelser,men jeg valgte og ikke be alle sammen gett.

I 15 år har jeg merket øynene på meg.

Jeg leide lokale,hadde 3 retters,ferdig pyntet,bestilte kaker osv,snekra sanger selv og laget hefte osv.

Men jeg turde ikke å bli målt opp og ned denne dagen.

Så enkelte fikk ikke komme.

Da straffet du jo barnet ditt - konfirmanten - like mye som du straffet de som ikke ble bedt..

Sliten mor: Kan du ikke spørre om du og barna kan komme en gang bare dere? Det hadde sikkert vært hyggelig, også slipper du moren din, hvis det er hun som er problemet her?

[Annie]

Svigerinnen og min bror er kjempehyggelige, det er min mor som er problemet.

Har valgt å sende ungene mine avgårde mens jeg blir hjemme, må bare finne på en bra unnskyldning først.  orker ikke hennes kritiske blikk og stygge kommantarer.

Ikke straff svigerinnen din, med å ikke komme, for noen stygge kommentarer din mor kommer med.

[glaciera]

Selvfølgelig må du dra! Nå har du jo muligheten til å bli behandlet som en dronning av din perfekte vertinne svigerinne, som attpåtil er hyggelig, en hel helg! What's not to like!?

[Gjest nnn.]

Da straffet du jo barnet ditt - konfirmanten - like mye som du straffet de som ikke ble bedt..

Min konfirmant tenker ikke slik,vi var 30 personer på denne dagen og det ble jammen meg en hyggelig fest.

Det som hadde blitt en festdemper hadde vært om enkelte fikk komme og at mammaen til konfirmanten gikk duknakket og følte seg som en dritt hele dagen.

Nå er det over 2 år siden og ikke en eneste gang har han diskutert gjestene.

Så det gikk ikke utover noen.

Konfirmanten brydde seg ikke,han var ikke med å diskuterte gjestelisten,så lite brydde han seg.

de som ikke ble bedt ble nok snurt,men i brylluppet mitt,barnedåper osv så har jeg aldri holdt mål.

Så ingen skade skjedd.

Hadde jeg hatt en anelse om at det skulle bli som du tror så hadde jeg gjennomført dagen etter konfirmantens ønske.

Helt klart og uten tvil.

[Gjest Melk]

Konfirmanten brydde seg ikke,han var ikke med å diskuterte gjestelisten,så lite brydde han seg.

Så trivelig å ha fest for en så engasjert konfirmant....

[Gjest *Fiona*]

(He-he, det tenkte jeg også, men det er jo en kjensgjerning at mange av de tingene man stresser seg ihjel med i forbindelse med ungene, er til syvende og sist for de voksnes skyld, ikke for barna...)

Når det er sagt, har jeg litt ambivalente følelser ift hovedinnlegget. Overvekt kan man gjøre noe med, for eksempel - det finnes en del ting man kan gjøre for å ordne seg bedre selv. MEN det må gjøres av de rette grunnene - du må ville det for din egen del, ikke for andres! Hvis du trives med den du er, er det jo ikke noe problem - på den annen side, ville du lagt veldig merke til hvordan andre var hvis du var fornøyd med deg selv?

Jeg sitter også i andre enden av skalaen, i andres øyne ;-) Ting jeg gjør, bli liksom riktig, blir sett på som ressurssterk, pen, vellykket og alt det der. Og det stemmer jo, på sitt vis, for jeg får jo ting til å funke - men hverdagen er jo mer nyansert enn som så!

Og andres forventninger til mennesker de oppfatter som vellykkede, er faktisk beinharde. Fallhøyden blir jo helt håpløs, og den beste fryd er skadefryd - så hvis man skulle "feile", (les: være menneskelig) så kommer jo kommentarene med en gang "der ser du, hjelper ikke å ha en perfekt fasade" - slik som her. Se hvordan de plukker fra hverandre Celina Midelfart. Hun pusser tenner og har PMS hun også, for søren, og jeg vedder på at kjærlighetssorg er like vondt for henne som for alle oss andre, vanlige dødelige ;-) .

Problemet i denne kabalen er jo åpenbart moren din, som tydeligvis vet lite om hva som er viktig. Du må jo sette det her helt på hennes regning, den generasjonen favoriserer jo ofte sønner, litt ubevisst, og døtrene skal være superkvinner og klare seg selv. Heldigvis en utdøende rase, sånne mødre :-)

Hvis broren din og hans familie er hyggelige og søskenbarna har det gøy, må du jo bruke de relasjonene for alt det er verdt, ta kontakt med dem på egen hånd, be dem hjem til deg osv - ingenting som tilsier at moren din skal være med på alt i deres liv? Livet er for kort til å drasse på ubrukelige relasjoner, og mennesker som moren din har du faktisk ikke bruk for hvis det tapper deg mer enn det gir deg!

[Gjest mkj]

(He-he, det tenkte jeg også, men det er jo en kjensgjerning at mange av de tingene man stresser seg ihjel med i forbindelse med ungene, er til syvende og sist for de voksnes skyld, ikke for barna...)

Når det er sagt, har jeg litt ambivalente følelser ift hovedinnlegget. Overvekt kan man gjøre noe med, for eksempel - det finnes en del ting man kan gjøre for å ordne seg bedre selv. MEN det må gjøres av de rette grunnene - du må ville det for din egen del, ikke for andres! Hvis du trives med den du er, er det jo ikke noe problem - på den annen side, ville du lagt veldig merke til hvordan andre var hvis du var fornøyd med deg selv?

Jeg sitter også i andre enden av skalaen, i andres øyne ;-) Ting jeg gjør, bli liksom riktig, blir sett på som ressurssterk, pen, vellykket og alt det der. Og det stemmer jo, på sitt vis, for jeg får jo ting til å funke - men hverdagen er jo mer nyansert enn som så!

Og andres forventninger til mennesker de oppfatter som vellykkede, er faktisk beinharde. Fallhøyden blir jo helt håpløs, og den beste fryd er skadefryd - så hvis man skulle "feile", (les: være menneskelig) så kommer jo kommentarene med en gang "der ser du, hjelper ikke å ha en perfekt fasade" - slik som her. Se hvordan de plukker fra hverandre Celina Midelfart. Hun pusser tenner og har PMS hun også, for søren, og jeg vedder på at kjærlighetssorg er like vondt for henne som for alle oss andre, vanlige dødelige ;-) .

Problemet i denne kabalen er jo åpenbart moren din, som tydeligvis vet lite om hva som er viktig. Du må jo sette det her helt på hennes regning, den generasjonen favoriserer jo ofte sønner, litt ubevisst, og døtrene skal være superkvinner og klare seg selv. Heldigvis en utdøende rase, sånne mødre :-)

Hvis broren din og hans familie er hyggelige og søskenbarna har det gøy, må du jo bruke de relasjonene for alt det er verdt, ta kontakt med dem på egen hånd, be dem hjem til deg osv - ingenting som tilsier at moren din skal være med på alt i deres liv? Livet er for kort til å drasse på ubrukelige relasjoner, og mennesker som moren din har du faktisk ikke bruk for hvis det tapper deg mer enn det gir deg!

Dette var innmari godt skrevet.