Hvordan overtale mannen til en sistemann?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det så givende å ofre jobben for å gå trilleturer? Hva er så fantastisk med å få enda et barn? Barnehage i 5 år til eller husmor i 5 nye år? Er det virkelig toppen av lykke? 

Anonymkode: 5130f...219

Herregud, slapp av da. Hva om hun syns det er toppen av lykke? Er jo ikke noe mer givende enn å ha barn.

Anonymkode: 47432...31c

[Arkana]

Et barn bør være ønsket av begge foreldre og er man ikke enige er det mest rettferdige å beholde status quo. Det handler ikke om at han ikke også skal respektere ditt valg og det handler ikke om å "vinne". Hvis ikke begge vil ha (flere) barn er det bare sånn det er. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, slapp av da. Hva om hun syns det er toppen av lykke? Er jo ikke noe mer givende enn å ha barn.

Anonymkode: 47432...31c

Jeg har to. Synes det har vært så tøft i småbarnsperioden. Men så var jeg ikke den typiske vellykkede mammatypen. Er mer karrierekvinne. Elsker barna, men en småbarnsperiode ned to tette var nok for meg. 

Anonymkode: 5130f...219

[AnonymBruker]

Et barn bør være ønsket av begge foreldre. Hvis ikke lar man være. Aldri si ja til å få et barn du ikke vil ha, fordi partneren ønsker det.

Anonymkode: 4c3e9...8a9

[AnonymBruker]

Ikke overtall han. Gi det et år. Hvis du ikke klarer å legge det fra deg så må du snakke med han igjen. Det er vanskelig tema og det er noe som ofte fører til brudd og bitterhett. Du vil ha mer tyngde, hvis du faktisk har prøvd i et år å respektere ønske hans. Kanskje vil den sorgen eller det tikkende klokken gi seg. Hvis ikke, så tar du opp temaet på nytt om et år. Vær klar over at du stiller han til veggen, for det er et barn til eller brud, som vil være alternativene han kan velge mellom.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva, jeg syns du skal få flere barn om du vil det. Det er ditt liv, det eneste livet du har, og som kvinne er dette din siste sjanse til å få flere barn. Det er verre å angre på å ikke ha fått flere enn å angre på å ha fått det, noe du strengt tatt ikke kommer til å gjøre. Du kan si det til mannen og så får han velge om du skal få barn med han eller på andre måter.

Jeg skjønner faktisk ikke den greia med at man absolutt skal respektere mannen i dette tilfellet. Han har valgt deg som sin kone og da synes jeg at han kan respektere deg.

Anonymkode: 47432...31c

Nå må du gi deg, Det er ikke bare kvinner som har retten til å bestemme om de vi ha et barn til eller ei. 

Anonymkode: 3c909...a6f

[norw]

Tre er maks synes jeg. Hvorfor enda en til? To virker passe. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men jeg føler jeg er der snart... Jeg har nettopp fylt 35, og kan fylle 36 før min personlige grense er der. Vil ikke være eldre enn det. Men jeg har flere venner, søsken og kolleger som har vært både 39 og litt over 40. Så i min omgangskrets er ikke dette for gammelt. Fosterbarn er forresten ikke aktuelt, for jeg ønsker også et siste svangerskap.

Anonymkode: c7aa7...f7b

Den følelsen er vel ikke så uvanlig når man er på din alder. Man kjenner på at det er nå eller aldri og at man har an utløpsdato. Kan hende du ville følt på det uansett hvor mange du hadde om du visste at nå var det slutt. Jeg kjente på den følelsen da jeg var 35. Jeg ønsket to men fikk ett. Nå når jeg er 40 har jeg innfunnet meg med at det ble som det ble, selv om jeg gjerne skulle hatt fler barn. 

Anonymkode: 94c36...fe8

[AnonymBruker]

Hvorfor er mange plutselig så opptatt av å få seg et Korona barn? Kan i det minste vente og se. Og mannen din har sagt nei, dere har 3. Syns du ikke at dere har nok med bekymringer nå for tiden?

Anonymkode: 3611a...cbe

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er mange plutselig så opptatt av å få seg et Korona barn? Kan i det minste vente og se. Og mannen din har sagt nei, dere har 3. Syns du ikke at dere har nok med bekymringer nå for tiden?

Anonymkode: 3611a...cbe

Hvorfor blande inn korona ? Og hva vet du om deres bekymringer nå for tiden?

Anonymkode: 47432...31c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hvorfor blande inn korona ? Og hva vet du om deres bekymringer nå for tiden?

Anonymkode: 47432...31c

Har du ikke merket hvor mange det er som messer på at de skal ha barn uansett og til tross for Korona? Noen er jo også plutselig desperate etter å få et barn før det blir for sent liksom. Det er vel naturlig at de også har bekymringer som alle andre?

Anonymkode: 3611a...cbe

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor blande inn korona ? Og hva vet du om deres bekymringer nå for tiden?

Anonymkode: 47432...31c

Fordi vi lever i en svært usikker tid? Kanskje ikke rett tidspunkt for å planlegge barn?

Anonymkode: 5a147...587

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns du virker som ei sutrehøne. Dere har tre barn, mannen føler seg ferdig med barn, men likevel skal du trumfe gjennom ett barn til.

Fosterbarn er liksom ikke bra nok for deg det da? 

Anonymkode: a8bbf...c6f

Har du fosterbarn selv? 

Anonymkode: f790e...07b

[AnonymBruker]

Herlighet TS, dere har ørten barn fra før av og nå skal du absolutt ha et til?! Stakkars mann, la han slippe!

Anonymkode: fa95a...0fe

[AnonymBruker]

Hva med barna du har fra før? Har de lyst på søsken? Hva er dette tomrommet du snakker om? Høres ikke ut som noe et nytt barn kan fylle. Du er 35 og har et barn som skal flytte ut om noen år. Høres ut som du har trykket ut unger siden du var tenåring og ikke vet hvem du er enda?

 

Anonymkode: 6e650...7ba

[AnonymBruker]

Jeg vet om et par som hadde et helt perfekt liv med tre barn. Fleksible, godt betalte jobber. Reiste mye på ferier, og var ferdig med barnehagebarn. 
Så fikk de et fjerde barn, planlagt sådan. Dette barnet var syk, og krever nå tilsyn 24/7. Mor har sluttet i jobb for å ta seg av henne. Forholdet henger i en tynn tråd, og de tre store barna har fått livet snudd på hodet. 

Anonymkode: 63cf8...e9b

[AnonymBruker]

Ville respektert hans følelser og tanker rundt det, men ville også fortalt han, helt ærlig hva du føler på. Fortell om den triste følelsen du bærer på når du tenker på det også. Ikke for å nødvendigvis overtale han, men det er nok viktig for dere begge at han vet hva du føler. Tror nok han tar den samtalen fint da det virker som ett godt forhold? 

Er jo også viktig å tenke på forholdet deres, så om det blir et barn til og far ikke ønsket det skulle skje, så kan det jo slite på dere. Håper dere finner ut av det 😊 

Anonymkode: 38be4...70f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva, jeg syns du skal få flere barn om du vil det. Det er ditt liv, det eneste livet du har, og som kvinne er dette din siste sjanse til å få flere barn. Det er verre å angre på å ikke ha fått flere enn å angre på å ha fått det, noe du strengt tatt ikke kommer til å gjøre. Du kan si det til mannen og så får han velge om du skal få barn med han eller på andre måter.

Jeg skjønner faktisk ikke den greia med at man absolutt skal respektere mannen i dette tilfellet. Han har valgt deg som sin kone og da synes jeg at han kan respektere deg.

Anonymkode: 47432...31c

Men hun skal ikke respektere mannen? 

Anonymkode: 9e765...519

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har hele tiden vært i kortene våre at vi skulle ha et 4. og siste barn i flokken vår. Vi har tidligere snakket om at fire hadde vært så fint, og lenge sett for oss det. Men etter vi fikk det 3. så ble det ikke noe av den planlagte prøvingen da jeg fikk et uforutsett helseproblem. Nå er det et tilbakelagt kapittel, men plutselig var det gått noen få år. Jeg har ikke glemt tanken på nr. 4, men nå virker det som mannen min har det.

Eller, glemt er litt feil å si ettersom det absolutt har vært nevnt titt og ofte innimellom samtaler, men mest som "tull" eller humoristisk om dere forstår. Og det skal sies at jeg også har vært usikker. Jeg kjenner jo på en del av de tingene som mannen min kjenner på - at det nå er deilig å ikke ha småsmå barn i hus (ingen bleieskift, våkenetter o.l). Så for 1 år siden begynte jeg virkelig å tenke hardt på dette for å finne ut hva JEG egentlig vil. Jeg vippet for og i mot annenhver dag omtrent 😶 Så det er ikke det at jeg forstår argumentene i mot. Men for et halvt år siden endte jeg til slutt på en konklusjon som var at jeg VIL ha et til barn. Jeg la frem alle mine tanker og følelser for mannen, der hans svar var at han måtte tenke på det.

Nå er dette et halvt år siden, og jeg begynte å tøyse og dra frem temaet igjen mer og mer. Og for et par dager siden sa han plutselig at han hadde tenkt på dette, men at han heller mot at vi er ferdige. Dette var rett før sovetid, så vi fikk ikke snakket noe mer. Og har fortsatt ikke gjort det. Jeg ble jo sååå skuffa. Skjønner at vi må snakke om argumentene hans, men jeg har en tung klump i magen og vet ikke om jeg klarer det uten å gråte. Mannen min er ikke typen til å starte på en slik samtale heller.

Jeg er fullt klar over at jeg ikke kan bestemme over han. Men jeg tror og føler av hele mitt hjerte at han tar feil, og at han bare ikke forstår det ennå. Men jeg kjenner at klokken går, og at dette er noe vi må finne ut av nå. Men jeg er så usikker på hvordan jeg skal ordlegge meg. Uten at han steiler helt. Noen råd?

Relevant bakgrunnsinfo er at vi er begge 35 år, og yngste barnet er 5 år. Jeg vet jeg sannsynligvis har flere fruktbar år igjen, men jeg har ikke så lyst til å ha mer enn 6 års aldersforskjell mellom barna. Eldste barnet er så stort at han kommer til å flytte hjemmefra om ikke veldig mange år. Så det en en veldig kort stund vi kommer til å "føle oss" som 4-barnsforeldre (misforstå meg riktig). Vi elsker virkelig barn og familielivet. Jeg er klar over at livet består av flere epoker, og på en måte gleder jeg meg til epoken når jeg og mannen blir "bare oss", her i huset, på ferier og i hverdagen forøvrig. Men jeg vil ikke at den tiden skal komme for raskt.

Vi har et lykkelig ekteskap, der hvert barn hittil bare har gjort forholdet vårt ennå bedre. Vi har faste gode jobber, og god helse. 
Det skal også sies at jeg er enig i at evnt. prøving må ha en grense. Vi slet litt med nr.2, som både tok tid + opplevd abort. Så jeg vil ikke ha en sistemann for enhver pris. For jeg kan som sagt se for meg et liv uten flere, men jeg tror bare det blir bedre med èn til. Så jeg tror jeg vil slå meg mye mer til ro med at det ikke blir flere, dersom vi i det minste PRØVER litt først. Se hva skjebnen vil. Dersom vi starter prøving nå, og gir det 1 år. Så kan jeg legge det bak meg om det ikke går på den tiden. Men hvordan i all verden få mannen til å ville prøve på dette? 

Anonymkode: c7aa7...f7b

Du er 35 og kan fint få barn i 10 år til hva faen stresser du med. Kjennet flere som har fått barn langt opp nærmere 50.

Du har også en annen part her. Som bestemmer like mye som deg. Nei er nei respekter dette. Krokkodiletårer hjelper ikke. Dere har 3 barn fra før av du burde være fornøyd

Stakkars mann sier jeg bare

Anonymkode: e9e12...a79

[Gjest Katerinaa1998]

I Norge er det aldri et feil valg å få flere barn, dessuten så er det akkurat de barna som skal gi dere glede når dere blir eldre. Så, du må ikke høre på de som sier at nei, dette er valget hans. Okei, det er valget hans, men du burde ikke bare slutte med å overbevise ham pga. at han har sagt nei

Endret 4. april 2020 av Katerinaa1998

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vet om et par som hadde et helt perfekt liv med tre barn. Fleksible, godt betalte jobber. Reiste mye på ferier, og var ferdig med barnehagebarn. 
Så fikk de et fjerde barn, planlagt sådan. Dette barnet var syk, og krever nå tilsyn 24/7. Mor har sluttet i jobb for å ta seg av henne. Forholdet henger i en tynn tråd, og de tre store barna har fått livet snudd på hodet. 

Anonymkode: 63cf8...e9b

Flere slike forhold rundt om ja, vet også om et par som hadde 2, fikk et handicappet og valgte å få enda ett til. Alle barna sier foreldrene har kretsa rundt det handikappede barnet og helt vanstelt de andre.

Anonymkode: 3611a...cbe