Barnet mitt er et mareritt!

[AnonymBruker]

Ja, barnet mitt er et mareritt! Jeg er drittlei, og kall meg verdens verte mor hvis dere vil.

Har en toåring. Han har raserianfall hver gang det skal skje noe (spise, pusse tenner, legge seg osv) hver eneste gang. Og det varer i to timer.

skriker, slår meg,  blir helt rød i ansikt. 
Og det hjelper heller ikke å si ifra før hvis skal noe, det hjelper ikke å være bestemt, trøste ingenting. Han kan løpe etter meg for å slå, bare fordi han ikke fått viljen sin.

i går natt ble jeg veldig skremt av han, han hylskrek fordi han skulle legge seg. Slo meg og faren. Det varte i to timer.

skal han legge seg gråter, skal han spise gråter, skal han pusse tenner gråter han.

nå gråter jeg selv, jeg er så sliten av denne oppførselen.

Anonymkode: 3634f...3ab

[AnonymBruker]

Det høres veldig slitsomt ut. Yngste her har også vært ekstremt viljesterk. Eneste råd jeg har er at hvis dere orker å være konsekvente, vil det gå fortere over, men det kan godt tenkes han er tålmodig og holder på en stund. 

Anonymkode: 3edb4...907

[AnonymBruker]

Han er 2 år. Han er ikke født slem eller jævlig, han er bare rett og slett i en alder der han trengs å veiledes riktig konstant. Og det er det din og faren sin jobb å gjøre. Om dere åpenbart gir opp, og går rundt med en sånn holdning som dette at han er "et mareritt", dere gråter og styrer og forbannes over det, så vil den holdningen ganske fort skinne gjennom overfor han og det vil ha NULL effekt på oppførselen hans. Her må dere bare bare samarbeide om å finne en måte å hjelpe han gjennom trassen på.

 

Anonymkode: 12588...096

[AnonymBruker]

Stakkars unge. Ta han med ut og løp i skogen. Og må du være så streng? Gi han tannkosten selv og si puss tenna. Har han mye ipad tid? Ut på tur er beste råd. Å sitte inne en hel dag kan de fleste klikke av. 

Anonymkode: 1fcf8...b92

[AnonymBruker]

Høres ut som dere og han trenger hjelp. Har du tatt det opp med helsestasjonen? 

Anonymkode: 56971...e2b

[AnonymBruker]

«The terrible two’s». Kan være en krevende alder ja, de er såpass små at de ikke forstår alt. Akkurat nå er vel det litt vanskelig, men jeg ville søkt veiledning/hjelp fra barnehagen? Evt annen instans. Kanskje det hadde vært lettere om far tok all pussing/ordning/legging osv en stund, ofte tester de mora mest? 

Anonymkode: 5a3d7...9dd

[AnonymBruker]

Krevende fase...Har en i samme alder. Jeg prøver å være i forkant i så mange situasjoner som mulig. Lære av f.eks. tannpuss-situasjon som gikk dårlig igår, ok, da prøver man noe annet neste gang. Fokuser på å avreagere og stresse ned før det du vet kan bli en krevende situasjon. Og aksepter at det er krevende. Småbarnsfasen er sykt intens, særlig i disse dager.

Anonymkode: 231d7...8bc

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

«The terrible two’s». Kan være en krevende alder ja, de er såpass små at de ikke forstår alt. Akkurat nå er vel det litt vanskelig, men jeg ville søkt veiledning/hjelp fra barnehagen? Evt annen instans. Kanskje det hadde vært lettere om far tok all pussing/ordning/legging osv en stund, ofte tester de mora mest? 

Anonymkode: 5a3d7...9dd

Spør folk barnehagen om veileding???

Anonymkode: 231d7...8bc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars unge. Ta han med ut og løp i skogen. Og må du være så streng? Gi han tannkosten selv og si puss tenna. Har han mye ipad tid? Ut på tur er beste råd. Å sitte inne en hel dag kan de fleste klikke av. 

Anonymkode: 1fcf8...b92

Dette hadde ikke funket da min trasset. "Ta med ut i skogen" er selvfølgelig noe vi gjorde, men det er ekstremt mange ting de kan trasse om på vei ut dit, og det selv om de får velge tøy selv slik at de selv må oppleve at det er vondt å fryse. Og om du i det hele tatt får ungen i nærheten av tannbørsten, vil nok ikke ungen pusse tennene med den om han får den i hendene. Disse rådene funket fint på mine eldste som ikke trasset så mye. 

Anonymkode: 3edb4...907

[AnonymBruker]

Da overser du han. Gi han ingen respons før han har roet seg.

Anonymkode: 211bc...d33

[AnonymBruker]

Vi fikk tips om å gi ham en stor klem når han fikk tantrum da det er fordi de ikke klarer regulere følelser. Holde ham mykt til han roet seg ned. Samt forberede ham på hva vi skal gjøre (f.eks tannpuss) i god tid før

Anonymkode: 0a65f...657

[AnonymBruker]

Aner ikke om det hjelper, men leste følgende råd mot slike situasjoner: Forbered alltid barnet! Nå skal vi spise om en stund, nå er det snart leggetid, men vi skal kose oss med en bok først... osv. Barnet får da mulighet til å forberede seg psykisk. Håper dere får hjelp. 

Anonymkode: b02d1...c88

[Tapas]

Se på  Supernanny! Mange gode tips der. Ligger mye på YouTube 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Tapas said:

Se på  Supernanny! Mange gode tips der. Ligger mye på YouTube 

Men ikke følg time-out rådene. Vær med ungen til de har roet seg ned. Ikke avvis de når de har det verst. Uff, fikk helt vondt da jeg så noen episoder nylig, fra 10-15 år siden. Selvom Supernanny tydeligvis mener godt er det ikke helt tilknytningsomsorg.

Anonymkode: 231d7...8bc

[AnonymBruker]

Han er 2 år, han tester grensene deres. Du kan jo forestille deg hvordan det er å være menneske med en så stor autoritet som foreldre er som bestemmer alt du gjør, og han prøver rett og slett å finne "frihet", hvis det gir mening. Dette forutsetter selvfølgelig at det ikke er noen underliggende årsaker til at han oppfører seg sånn (skamfølelse rundt noe, manglende rutiner, manglende veiledning, gryende diagnose etc).

Små barn er i stor grad avhengig av rutiner, og i disse dager er alt snudd på hodet. Han har gått fra å være i barnehagen (?) hver dag, til å være hjemme hver dag. Det er klart det er en stor omveltning, ikke minst for de små som er så sterkt knyttet til rutiner. Kanskje prøve å holde på rutiner fra barnehagen? Når på dagen pleier de å spise, sove, være ute, spise igjen osv?

Du kan prøve flere ting:

1. Sett klare grenser, vær så tålmodig du kan og stå på ditt
2. La han være litt selvstendig i noen situasjoner: "Du kan prøve å pusse tennene selv, men så skal mamma/pappa gjøre det", eller "Vil du prøve å smøre skiva selv? Prøv! Vil du prøve å kle på deg selv? Prøv!" 
3. SE han, hva er det han prøver å formidle? Små barn har ofte ikke godt utviklet verbalspråk, så de bruker rett og slett kroppen sin til å uttrykke seg. I dette tilfellet slår han, noe som rett og slett kan være et uttrykk han bruker fordi han er veldig frustrert over noe (mest sannsynlig på grunn av den store omveltningen av hverdagsrutinene). 

Så vil jeg også si at det er ikke et fasitsvar på noe, jeg har ikke fasitsvaret, og jeg er sikker på at du gjør så godt du kan ❤️ Det kan ikke være godt å ha det sånn, men han trenger nok rutiner, varme, men grensesettende voksne og et sterkt forbilde. Begynn i det små, ikke ta alt på en gang. Det kan være å prøve og gi han en klem, som noen over foreslo, eller å la han prøve selv i noen situasjoner. Prøv å være bevisst på egne holdninger i møte med barnet  Du har all min sympati! Lykke til.

Anonymkode: 56daf...3f7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Spør folk barnehagen om veileding???

Anonymkode: 231d7...8bc

Ja hva er galt med det? Har opplevd det flere ganger i min barnehage-karriere. 

Anonymkode: 5a3d7...9dd

[AnonymBruker]

Vil også tilføye noe, i barnehagen er det tilfeller hvor barnehageansatte og foreldrene møter barnet på to vidt forskjellige måter. Jeg jobber selv i barnehage, og er utdannet barnehagelærer, og kan fortelle basert på egne erfaringer at de barna som oftest har utfordringer knyttet til beskjeder de får, er også de barna som ofte ikke har grensesettende foreldre (foreldrene lar barna styre hverdagen, rett og slett).

Barn trenger veiledning og kos, men de trenger også grensesetting og rutiner!  

Anonymkode: 56daf...3f7

[Kvepp]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Spør folk barnehagen om veileding???

Anonymkode: 231d7...8bc

Ja det har jeg gjort flere ganger. Hva er galt med det? 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi fikk tips om å gi ham en stor klem når han fikk tantrum da det er fordi de ikke klarer regulere følelser. Holde ham mykt til han roet seg ned. Samt forberede ham på hva vi skal gjøre (f.eks tannpuss) i god tid før

Anonymkode: 0a65f...657

Det hadde ikke fungert på min gutt hverfall,han ble mye verre da.

Anonymkode: d03e1...550

[mixy]

åh stakkars dere! men det går over!!! jeg har 3 barn, yngste er nå 8. Jeg vil bare si at alle barn er forskjellige. Og man kan få både det ene og det andre rådet fra velmenende venner og familie. Men ikke alt som fungere på alle. Min eldste og yngste er utrolig like, men den i midten er liksom av en hel egen sort. Hun er nesten helt klinkende umulig å "forme" og " endre oppførsel" på. Hun ser verden på en helt annen måte enn de to andre, og det som fungere på dem fungere ikke på henne. Vi (min mann og jeg) har stått i utallige tøffe krevende kamper med henne. Og vi har opptil flere ganger gitt helt opp. Hun er sterk! Hun er sta! Hun har vilje! Til vår store fortvilelse, men jeg trøster meg med at hun ikke vil la seg pille på nesa når hun blir eldre. Og at hun tørr å si fra osv osv. Det er en flott egenskap i mange situasjoner. Det er selvfølgelig ikke særlig ålreit å føle at man misliker ungen sin. Der er du ikke alene. Jeg har flere ganger syns at hun er helt grusom og ufyselig. Den ene fasen glir over til en annen. Hun er fremdeles utrolig viljesterk, men bare på en helt annen måte. Det som ofte var problemet var jo at hun holdt ut mye lengre enn oss voksne, og hun vant kampen stadig!! og da kommer man jo ikke i mål..

 Elsker de alle tre. Nå. Heldigvis!!! Fortvil ikke...det er nok ikke noe dere gjør galt, dere har bare fått en unge som ikke liker grenser! søsteren min har en på 4 som fortsatt slår og lugger og nekter. Ikke særlig hyggelig. Vannvittig hva de må stå i, første barnet var jo ikke sånn. Det er nok ikke noe de gjør feil eller annerledes. barn er forskjellige. Lykke til, det går over og det går bra!!!