Oppvokst med foreldre i offerrollen

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med to foreldre som har brukt offerrollen hele mitt liv, og som fortsatt sitter fast i den posisjonen. Det er i tillegg andre psykiske plager der, men ikke helt sikker på hva. Jeg har reagert med å bli den fornuftige ansvarsfulle og pliktoppfyllende jenta som aldri har turt i si ifra pga dårlig samvittighet. Dette har jeg fått behandling for og har endelig begynt å sette grenser, men dette blir selvfølgelig bare møtt med mer offerrolle. Er det noen andre som har foreldre i offerrollen og hvordan takler dere det? 

Anonymkode: f6836...50f

[Gjest snødråpe]

De er psykisk syke og vil aldri lytte til fornuft. Se på dem som barn som ikke vet bedre og som ikke forstår hva det betyr å være voksen. Om du ikke får noe positivt ut av å snakke med dem, vurder å flytte langt unna og kutt all kontakt

[AnonymBruker]

Jeg har rett og slett måtte ta avstand. Har prøvd å "oppdra" min mor som er evig offer, men det går dårlig. Så jeg har bare distansert meg mest mulig. Og nå er hun endelig hovedofferet, den hvis datter bare stakk. At hun brukte meg hele livet som gråtefille, mishandlet fysisk og psykisk når jeg hadde egne tanker og vilje, manipulerte med sykdommer som kreft og at jeg ville angre når hun var død, løy for å skape drama og tull,.nei det nevner hun ikke.

Anonymkode: c655c...fed

[AnonymBruker]

5 timer siden, snødråpe skrev:

De er psykisk syke og vil aldri lytte til fornuft. Se på dem som barn som ikke vet bedre og som ikke forstår hva det betyr å være voksen. Om du ikke får noe positivt ut av å snakke med dem, vurder å flytte langt unna og kutt all kontakt

Jeg har begynt å tenke litt slik og bor ikke i nærheten for å minimere kontakt, men jeg tror ikke jeg klarer å kutte kontakten helt. Føles som om jeg kommer til å dø av skyldfølelse om jeg såvidt prøver. 

Anonymkode: f6836...50f

[AnonymBruker]

Bør ikke behandleren din ta opp med deg hva som skjer når du setter grenser? Jeg synes ikke det er overraskende at foreldrene dine ikke tar dette på en voksen måte. Hadde de vært i stand til det hadde de neppe gitt deg den undermåls oppveksten i utgangspunktet.

Det er bra at du setter grenser, men du styrer bare deg selv, ingen andre.

Anonymkode: aac59...d5d

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har rett og slett måtte ta avstand. Har prøvd å "oppdra" min mor som er evig offer, men det går dårlig. Så jeg har bare distansert meg mest mulig. Og nå er hun endelig hovedofferet, den hvis datter bare stakk. At hun brukte meg hele livet som gråtefille, mishandlet fysisk og psykisk når jeg hadde egne tanker og vilje, manipulerte med sykdommer som kreft og at jeg ville angre når hun var død, løy for å skape drama og tull,.nei det nevner hun ikke.

Anonymkode: c655c...fed

Sender en klem til deg ❤️. Den benektelsen man gjerne får når man prøver å ta det opp er også helt forferdelig. 

Anonymkode: f6836...50f

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har rett og slett måtte ta avstand. Har prøvd å "oppdra" min mor som er evig offer, men det går dårlig. Så jeg har bare distansert meg mest mulig. Og nå er hun endelig hovedofferet, den hvis datter bare stakk. At hun brukte meg hele livet som gråtefille, mishandlet fysisk og psykisk når jeg hadde egne tanker og vilje, manipulerte med sykdommer som kreft og at jeg ville angre når hun var død, løy for å skape drama og tull,.nei det nevner hun ikke.

Anonymkode: c655c...fed

Jeg har kuttet henne ut og venter på arven. 

Anonymkode: 723a1...2b8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bør ikke behandleren din ta opp med deg hva som skjer når du setter grenser? Jeg synes ikke det er overraskende at foreldrene dine ikke tar dette på en voksen måte. Hadde de vært i stand til det hadde de neppe gitt deg den undermåls oppveksten i utgangspunktet.

Det er bra at du setter grenser, men du styrer bare deg selv, ingen andre.

Anonymkode: aac59...d5d

Jojo, jeg er klar over dette og forventet ikke så mye. Og dette har jo ikke skjedd over natten, men håpet jo at noen hadde hatt et lignende forhold og faktisk klart å få et godt forhold sammen. Pr nå så lener jeg mot å gi opp egentlig. Jeg kan bare endre meg selv til det bedre, men litt tungt at det skal bli sett på som negativt og at de ikke gidder å prøve. Men offerrollen er vel ganske manipulativ, så kanskje de aldri forandrer seg. 

Anonymkode: f6836...50f

[Gjest snødråpe]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har begynt å tenke litt slik og bor ikke i nærheten for å minimere kontakt, men jeg tror ikke jeg klarer å kutte kontakten helt. Føles som om jeg kommer til å dø av skyldfølelse om jeg såvidt prøver. 

Anonymkode: f6836...50f

Har du noen gang møtt mennesker med nedsatt mental fungering? Som er voksne, men oppfører seg som barn? Om du klarer se på foreldrene dine litt mer som pleietrengende mentalt syke, så kanskje er det litt lettere å ikke ta hva de sier innover seg? Forsøk lede oppmerksomheten deres over på andre temaer når de begynner sutre. Ikke validere dem og snakke etter munnen, bare si noe ala "ja, det er dumt" og bytt tema. Eller lignende. 

Lykke til, slike mennesker er slitsomme

[AnonymBruker]

1 time siden, snødråpe skrev:

Har du noen gang møtt mennesker med nedsatt mental fungering? Som er voksne, men oppfører seg som barn? Om du klarer se på foreldrene dine litt mer som pleietrengende mentalt syke, så kanskje er det litt lettere å ikke ta hva de sier innover seg? Forsøk lede oppmerksomheten deres over på andre temaer når de begynner sutre. Ikke validere dem og snakke etter munnen, bare si noe ala "ja, det er dumt" og bytt tema. Eller lignende. 

Lykke til, slike mennesker er slitsomme

Akkurat det du sier der fungerer ikke. De minner ikke om slike i det hele tatt. Jeg har sluttet å ta det de sier innover meg, men blir kjapt irritert. Bytte tema prøver jeg en del, også evt «lukke» ørene litt. Tusen takk for tips. 

Anonymkode: f6836...50f