ADHD- voksen

[AnonymBruker]

Sønnen min fikk som 10 åring diagnosen adhd. Nå er han stor ungdom. Han klarer seg veldig fint, det fremstår som rart for andre at han har adhd, som ikke kjenner han godt.

Men jeg har i det siste lurt på om han kan ha det fra meg. Tidligere har jeg på en måte avskrevet det, fordi jeg er veldig pliktoppfyllende og "flinkpikesyndrom", er ryddig og strukturert. Men veldig utolmodig. Men holder på jobber og klarer meg selv.

Men har i det siste følt på flere og flere ting som ikke stemmer. Jeg er rastløs, må alltid drive med noe, ikke nødvendigvis "fikling" med hender og føtter, men ting som bytte forsikringer, flytte boliglån, bytte bolig, bil osv. Nå bytter jeg jo ikke bolig hele tiden. Men jeg tenker alltid på andre ting. Blir liksom aldri fornøyd. Føler utilstrekkelighet og mindreverdighetskomplekser.

Snakker gjerne i ett om jeg kan. Men samtidig er jeg sosialt flink (?). Jeg buser ikke ut med ting eller sårer andre. Så tror ikke noen rundt meg stusser. Men jeg føler mer og mer at jeg også kan svare ja på spm. om jeg føler meg drevet av en indre motor. Som ofte går igjen i adhd utredningen.

Jeg kan aldri sitte i ro. Må skrive opp alt, derfor glemmer jeg aldri ting heller. Men alt står på tlf. Alt fra timer hos lege, til at jeg skal kjøpe hårfarge. Ingenting kan bare skje, alt må planlegges og jeg gjentar det i hodet hele tiden. Jeg får rett og slett ikke fred. Jeg må ha alt på stell, til en hver tid. Stresser med ganske mye unødvendig. 

Ikke veldig flink med penger, skal rydde opp, men roter heller til litt mer. Utsetter det jeg kan. 

Så jeg føler meg veldig urolig. Utilstrekkelig og manglende motivasjon på mye.

Som barn hadde jeg også "snillpikesyndrom", samt var sjenert og pliktoppfyllende.

Hvis jeg er på kurs nå som voksen, så setter svært lite seg. Jeg husker ikke, eller får det ikke med meg.

Mye av dette henger jo ikke på grep med at jeg skal være så flink, fordi hvis noen går dypere inn på ting, så kan jeg nok ikke svare. Ting fester seg liksom ikke. Ikke navn på folk heller.

Føler jo at hvis jeg hadde vist mitt sanne jeg, så hadde folk reagert. Men jeg har lært meg til å leve slik jeg gjør nå. Kompenserer masse. Det går jo fint. Men nå merker jeg at jeg begynner å bli sliten i hodet.

Har relativt lite nettverk av venner, noen gode nære. Roter også til forhold fordi jeg ikke klarer slappe av/godtar hverdagen på en måte.

 

Sånn, noen som har noen god forklaring eller lignende følelser? 😅 Høres jo gal ut! 😬 Må det være noe, eller bare min personlighet? Faren til sønnen har ikke adhd.

Anonymkode: a49c1...726

[Jadzia]

Det er ikke uvanlig at voksne finner ut at de har adhd fordi ungene får det og de ser mange likhetstrekk. Og spesielt kvinner som er underdiagnostisert fordi vi er flinkere til å ikke klatre i gardiner enn gutta er. Litt satt på spissen. Du beskriver deg selv veldig sånn jeg ville beskrevet meg selv. Og jeg har adhd. Ble diagnostisert i voksen alder fordi jeg begynte å mistenke det på guttungen, men da var han for liten til å utredes enda. Men han var så lik meg at jeg bare måtte utredes. Han har fått diagnosen i etterkant. Som voksen er vi flinke til å kompensere for de svakhetene vi har. Vi har levd med dette et helt liv og lært oss mestringsmekanismer. Jeg hadde tatt dette til fastlegen og fått en henvisning til en nevropsykolog. Vet ikke hvor i landet du bor. Men kan anbefale nevropsykologisk senter i Asker hvis du har muligheten til det. 

[AnonymBruker]

Ja, har lest det. At det ofte er da voksne får det. Eller begynner tenke da. Også at kvinner oftere tenker i den retningen fortere enn menn.

Men hvordan var utredningen som voksen? Har lest at noen symptomer må ha startet før man ble 12 år. Har snakket med pappa, han sier at han ikke har reagert noe mens jeg var liten. Men at han syns noe skjedde i tenårene, å at jeg da begynte virke rastløs, at jeg ikke klarte slå meg til ro med noe.

Jenter har jo ofte mer diffuse symptomer enn gutter. Så ikke sikkert de tenkte den tanken da, er jo tross alt over 35 år siden også. Er det noen vits å utrede om foreldrene mine ikke kan sette fingeren på noe hos meg som barn?

Tusen takk for at du svarte 😃

Anonymkode: a49c1...726

[AnonymBruker]

Dyttet litt på denne 🙂

Anonymkode: a49c1...726

[AnonymBruker]

jeg er slik som ts beskriver, og har vært til nevropsykolog. har hverken adhd eller add. forstår ikke min egen psyke, eller hva som er galt. er utrolig sliten.

Anonymkode: 48869...39d

[AnonymBruker]

39d: har du barn som har adhd? Var det lang utredning?

Men får du ikke noe hjelp videre selv om adhd ikke stemmer?

Takk for svar!

Anonymkode: a49c1...726