Problemer i forholdet

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg har vært sammen i 5 år. Hun har et barn fra før, vi flyttet sammen for 3 år siden i vårt drømmehus, og i fjor ventet vi vårt første barn. Samboeren min mistet dessverre, og hun ønsket å ha en pause før vi skulle prøve igjen.

Jeg har ingen barn fra før. Jeg har veldig lyst til å bli far, og vi har hele tiden vært enige om at fremtiden inkl. et felles barn (om vi lykkes med prøvingen). Etter at vi mistet i fjor syns jeg det var helt fair å ta en pause. Samboer syns det hele var en påkjenning og ville gjerne vente et par mnd for å føle seg litt ovenpå.
På disse mnd gikk vi rett inn i en dårlig periode. Jeg er veldig usikker på hvorfor, men samboer sa hun begynte å miste følelsene for meg. Fordi vi har vært sammen så lenge og fordi jeg har en god relasjon til hennes barn så har vi jobbet for å beholde hverandre og det vi har. Hun sier at hun fortsatt er veldig glad i meg og ikke ønsker at det skal bli slutt. Selv er jeg veldig i tvil. Jeg er veldig lei meg for at det jeg så på som et trygt og godt forhold holdte på å falle fra hverandre på et øyeblikk. Vi skulle jo faktisk ha barn sammen.

Siden "nesten-bruddet" har vi forsåvidt hatt det fint sammen. Det har skjedd noen endringer hos både henne og meg, og til det bedre hadde det bare vært sånn at vi kunne kommet oss videre. Jeg vet at samboer ikke er tilbake til det hun følte tidligere for meg. Selv syns jeg det er sårt å tenke på hva som har skjedd og jobber med meg selv for å se fremover istedenfor bakover.
Det som sårer verst derimot er baby-planene våre. Hun har sagt (og sier fortsatt) at hun ikke er sikker på om "hun vil ha baby med meg". Jeg sier som sant er, at jeg håper hun føler det annerledes i fremtiden. Jeg blir oppriktig lei meg når hun sier det hun mener, og det sårer meg at hun snakker om et tema som er sårt for meg på en så kald og nesten-kynisk måte.

I disse corona-tider er det rom for alt for mye tenking. Jeg er veldig usikker på om det er riktig av meg å bli i dette forholdet. Jeg kunne vært villig til å legge fra meg babyønskene og innstille meg på et liv uten barn, men da må jeg føle at forholdet i det minste er verdt det. Jeg kan ikke si at jeg føler dette akkurat nå, men fortsetter å være sammen med henne fordi vi stort sett har det bra, og fordi jeg fortsatt håper at hun kan endre mening. Vi er akkurat blitt 30 begge to.

Er det verdt å vente på? 

Anonymkode: 008ce...049

[Jessic_a]

Ja, det er verdt å vente. Alle forhold møter på ups and downs . Det blir hektisk hvis vi skal skifte partnere hver gang det blir litt dårlig. 
 

snakk sammen. Snu litt på ting. Vær hyggelige mot hverandre 

[AnonymBruker]

Så trist at dere har gått inn i et dårlig periode, ts. Jeg skjønner at denne perioden er ekstra sår for deg siden du ønsker å bli far. Den lengselen kan jeg godt kjenne meg igjen i.

Jeg hadde også gitt forholdet en ekstra sjanse. Forhold går opp og ned, og innimellom kan man gå inn i en langvarig og vanskelig periode. Hvis dere kommer igjennom denne perioden kommer dere ut på andre siden som et sterkere par. Det kan jo hende at babyønskene kommer tilbake da også, uten at det finnes en garanti selvfølgelig.

En kjip periode vet ingen lengden på, men siden dere egentlig har det fint høres det jo ikke uutholdelig ut akkurat. Da tenker jeg at det er verdt å gi det god tid. Du kommer til å merke etterhvert om hun er verdt å kjempe for eller ikke. Om du mister følelsene dine på veien vil det uansett være langt enklere å gå da enn nå mens du ikke er sikker.

Jeg var selv i en lignende situasjon med samboeren min faktisk. Jeg har to barn fra før og han ingen. Da vi begynte å snakke om felles barn merket jeg at det var mye viktigere for han enn meg. De følelsene og ønskene jeg hadde i forkant av mine to var rett og slett ikke tilstede, og det forvirret meg. Det fikk meg til å tenke på om jeg egentlig var klar for baby igjen, om jeg egentlig hadde lyst og om det egentlig var riktig.... Vi endte nå med å prøve, og det skulle ikke mer enn en positiv test til for at følelsene mine falt på plass. Det kan jo hende hun føler på noe av det samme? Det er litt av det kjipe med å møte en som har barn fra før... Dine følelser rundt barn nr 1 vil være sterkere enn hennes, rett og slett fordi hun har opplevd det før. ..

Lykke til, ts! Ikke gi opp enda!

Anonymkode: 4fa31...a9b