Hjemmekontor og barn går helt greit

[AnonymBruker]

Hjemmekontor og barn går helt greit! Alternativet er så mye verre. Ja det er litt tungvint. Jeg får ikke jobbet bra nok på dagen med både små skolebarn (hjemmeskole) og barnehagebarn og egen jobb med skype møter osv. Så jeg jobber på kvelden når barna er lagt. Dette går greit, det er bra nok om ikke perfekt. Synes folk klager for mye over dette. 

Anonymkode: 07da3...f71

[AnonymBruker]

Lag deg selv et diplom å heng det opp på veggen..

 

Anonymkode: 4f934...e8a

[AnonymBruker]

Enig👍 Man får det til om man er løsningsorientert og fleksibel 

Anonymkode: cdf92...767

[AnonymBruker]

Her skal vi også gjøre så godt vi kan. Vi er to lærere, så begge skal være tilgjengelig for elevene våre på dagtid og drive undervisning gjennom digitale plattformer. Har også både skolebarn som skal følges opp og to barnehagebarn (en 1åring) som må passes på. Så vi skal nok få nok å henge fingrene i fremover. Men det viktigste er at vi gjør så godt vi kan, og hjelper hverandre, så skal vi nok komme oss gjennom dette også  

Anonymkode: 63486...a1e

[debattanten]

Så klart det går fint, for de folka som faktisk kan ta med seg jobben hjem. Det er et mindretall. De fleste kan ikke ta med seg jobben hjem. 

[AnonymBruker]

Alle skjønner at man ikke kan yte maksimalt når barna er med på jobb. Krevende ja, men nå er det jo bare snakk om en liten periode, det klarer man.

Sjefene kan ikke forvente noe annet. Dessverre bedrifter som rammes hardest, vi får håpe vi alle har en jobb å fortsette i når nedetiden opphører.

Anonymkode: 58856...f65

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig👍 Man får det til om man er løsningsorientert og fleksibel 

Anonymkode: cdf92...767

Alle barn er ikke like. Så nei. Min sønn klarer ikke å underholde seg selv. Han er enebarn og det er ikke Bare bare å ikke ha noen å leke med nå I karantene tider. Han er konstant oppå meg og jeg får ikke puste i løpet av dagen. Han maser og er like krevende som 10 Unger. Jeg holder på å gå på veggen. Får ikke gjort det jeg skal og kjenner at det stresset jeg føler innvendig går på helsa løs. Det handler ikke om å være løsningsorientert. Hvordan mener du at man skal løse det at ungen  vil ha konstant stimuli av mor ? 

Uansett Hva jeg gjør eller sier, hjelper ingenting. Jeg får ikke være i fred. Jeg får ikke sitte i fred å jobbe med det jeg skal. 

Er faktisk veldig fortvilet. 

Anonymkode: 1f5e5...0d0

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle barn er ikke like. Så nei. Min sønn klarer ikke å underholde seg selv. Han er enebarn og det er ikke Bare bare å ikke ha noen å leke med nå I karantene tider. Han er konstant oppå meg og jeg får ikke puste i løpet av dagen. Han maser og er like krevende som 10 Unger. Jeg holder på å gå på veggen. Får ikke gjort det jeg skal og kjenner at det stresset jeg føler innvendig går på helsa løs. Det handler ikke om å være løsningsorientert. Hvordan mener du at man skal løse det at ungen  vil ha konstant stimuli av mor ? 

Uansett Hva jeg gjør eller sier, hjelper ingenting. Jeg får ikke være i fred. Jeg får ikke sitte i fred å jobbe med det jeg skal. 

Er faktisk veldig fortvilet. 

Anonymkode: 1f5e5...0d0

Du må starte å oppdra han? Hvor gammel er han? Enebarn eller ikke, han må kunne leke litt alene uten å kreve oppmerksomhet hele tiden. 

Anonymkode: 07da3...f71

[Wonders]

Min jobb har ikke skjønt at dette ikke går greit. Jeg har ikke tradisjonelt hjemmekontor. Vi sitter å tar over 100 telefoner hver dag på jobb. Har gjort det i over 10 år og vet hva dette krever. 
 

Vi har ikke pauser om en annen på teamet har det, eller lunsj om det ikke er avtalt og godkjendt for da må vi dele oss opp i team som avvikler i rekkefølge. Skikkelig regime som funker bra på kontoret. Hjemme blir dette uutholdelig, samtidig skal jeg gjøre det beste jeg kan for å klare det. 

Med to små barnehagebarn rundt meg går det nok ikke lenge før jeg må logge av litt, å trå til som mamma. 
 

Jeg kan kun jobbe på dagtid da folk er på jobb i kontortid. Så er veldig låst til den provisoriske arbeidsbenken. 

[AnonymBruker]

Blir helt svett av de som mener at dette skal gå greit for alle fordi det går bra for dem, uten å ofre en tanke på at:

1.) Folk har forskjellig type arbeid. Ikke alle typer arbeid kan gjøres på kvelden

2.) Barn er forskjellige og krever ulik mengde oppfølging (og nei, dette er IKKE bare på grunn av oppdragelse)

3.) Vi voksne har ulikt utgangspunkt. Noen av oss takler multitasking bedre enn andre, det gjør oss ikke til bedre/dårligere mennesker!

Det er altfor lettvint å si at dette ordner seg lett for alle, og at det bare handler om å være løsningsorientert. Er heller ikke alle arbeidsplasser som er like forståelsesfulle for at foreldre med barn hjemme ikke kan levere som vanlig.

Selv priser jeg meg HELDIG som er i en situasjon der vi begge har mulighet for (stort sett) fleksible arbeidstider og hjemmekontor. Har ett skolebarn og ett barnehagebarn (1 år). Klart vi har måttet være løsningsorienterte for å få til at begge får tilnærmet full arbeidsdag, men det er jo fordi vi har hatt mulighet til det - ikke fordi vi er så fantastisk mye bedre enn alle andre!

 

 

 

Anonymkode: 7bc72...e31

[AnonymBruker]

Det kommer vel an på alderen på barnet, tenker jeg. Jeg som har ett barn på 11 år kan ikke sammenligne meg med de som har ett eller flere barn som er yngre.

 

Anonymkode: 4b910...0d7

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må starte å oppdra han? Hvor gammel er han? Enebarn eller ikke, han må kunne leke litt alene uten å kreve oppmerksomhet hele tiden. 

Anonymkode: 07da3...f71

Vet du, barn er ulike. Ikke meg du siterer, men jeg har også et barn som er krevende og har adhd. God oppdragelse har han, høflig og grei gutt, men konstant på farten og er krevende. Jeg forstår at dette kan være veldig vanskelig og krevende situasjon for mange foreldre og barn. Alle er ikke like, hverken voksne eller barn. 

 

Anonymkode: 94bf8...6f8

[AnonymBruker]

Folk vet best hva som funker og ikke for en selv. Min mann har egentlig hjemmekontor, men er nå mye alene med én på 8mnd og én på 20mnd. Det sier seg selv at han ikke får gjort noen verdens ting.

Anonymkode: 92e4b...d54