Uvirkelighetsfølelse!

[CrazyChick90]

Hei!

Jeg lurer på om flere her inne kjenner på uvirkelighetsfølelse, altså det å være uten for sin egen kropp og at man ikke eksisterer rett og slett. Kun dere som har hatt dette vil skjønner hva jeg snakker om. Jeg har dette i forbindelse med min angstlidelse og det er helt grusomt. Jeg har ikke slitt mye med det på over tre år, men nå er det tilbake. Jeg får også ofte tanker som "hvorfor eksisterer jeg" "Hvor kommer jeg fra?" osv, osv. Dette er jo sikkert tanker mange kan assosiere seg med, men for mange med angst så bli det en redsel. Man bli mere redd av disse følelsene og alt eskalerer og man føler fort at man mister kontroller. I hvert fall gjør jeg det. Jeg føler på en måte at jeg ikke styrer meg selv. Det er helt forferdelig, og når jeg våkner om morningen skulle jeg ønske jeg bare fikk sove igjen. Tungt å ta fatt på dagen. 

 

Håper noen vil dele sine erfaringer med meg og gi meg noen tips til hva dere gjør for å føle dere bedre, eller hvordan dere føler på denne følelsen. Det er viktig med støtte og at vi står sammen, for dette er  virkelig grusomt.

[N-trønderpia]

Sliter med det samme jeg også. Har fått høre at en skal se rundt seg og prøve å fokusere på at en er her og nå. Funker ikke for meg. Når jeg får den uvirkelighetsfølelsen så tviler jeg på alt rundt meg. Føler ingen ting er virkelig. 

[CrazyChick90]

Akkurat nå, N-trønderpia skrev:

Sliter med det samme jeg også. Har fått høre at en skal se rundt seg og prøve å fokusere på at en er her og nå. Funker ikke for meg. Når jeg får den uvirkelighetsfølelsen så tviler jeg på alt rundt meg. Føler ingen ting er virkelig. 

Ja, det blir som en evig tåke, og jeg vil noen ganger faktisk ut av egen kropp fordi det er så ille, men da får jeg klausrtofobi, for jeg kommer meg jo ikke ut av mitt eget skall, det går ikke. Det høres jo helt sykt ut, og jeg er ikke psykotisk, men man føler seg jo gal, og det er vanskelig å snakke med andre som ikke skjønner noen verdens ting. Leit å høre at du sliter, for jeg unner ingen det her

[N-trønderpia]

Leit å høre at du også sliter med dette. Ja hvis en ikke har opplevd det selv, så får en ikke til å skjønne hvordan det er. Derfor har jeg fått mange "gode råd". Det er jo bare å gjøre sånn og sånn. Har noen ganger lyst til å banke hodet i veggen, i et håp om å komme meg ut av det. Mister alt konsept av tid. Vet ikke om det har gått 5 minutter eller flere timer. 

[CrazyChick90]

På 7.2.2020 den 17.24, AnonymBruker skrev:

Selvsagt er det ikke en myte. Det er ganske lett å se at noen har en større «kasse» enn andre. Helt uavhengig av trening.
Mine håndledd måler nesten fem cm mer rundt enn på en venninne. Vi er like høye og tunge. 

Anonymkode: a14ae...5ec

Nei, det er virkelig grusomt. Noen ganger er jeg på bristepunktet. Jeg vil ikke leve, men jeg vil ikke dø om du skjønner, og det er tanker jeg ikke ønsker å ha, for jeg vet hvor fint livet kan være når man har det godt.

[N-trønderpia]

Har du fått snakket om det med en lege, psykolog eller psykiater? Jeg har prøvd noen ganger men de mener visst at det er ikke noe å bry seg om. 

[CrazyChick90]

1 minutt siden, N-trønderpia skrev:

Har du fått snakket om det med en lege, psykolog eller psykiater? Jeg har prøvd noen ganger men de mener visst at det er ikke noe å bry seg om. 

Jeg har nevnt det så vidt hos DPS som jeg får hos, så skal prate mere med dem om det, men virker som det er et felt ikke så mange har greie på, og det er litt dumt, for jeg vet det er mange der ute som sliter med dette, og som føler seg helt alene i hele verden.

[N-trønderpia]

Lette litt på nettet og fant dette. 

[AnonymBruker]

Den følelsen er helt forferdelig og skremmende  

Anonymkode: 5ef4b...336

[CrazyChick90]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den følelsen er helt forferdelig og skremmende  

Anonymkode: 5ef4b...336

Ja, det er veldig ille og når man går sånn i lang tid så er det nesten uholdbart, men man skal aldri gi opp tenker jeg. Det håper jeg alle klarer å tenke

[CrazyChick90]

3 timer siden, N-trønderpia skrev:

Lette litt på nettet og fant dette. 

Her var det mye lesing som kan være nyttig for mange, jeg synes det er vanskelig å høre på noe som hels tnår det pågår, for føler at ingenting hjelper, men håper snart på bedring for oss alle sammen ja.

[N-trønderpia]

❤️

[AnonymBruker]

De fleste av oss har et snev av uvirkelighetsfølelse akkurat nå.

Anonymkode: a2de1...cfa

[Gjest supernova_87]

Hva er det som utløser det for deg? 

Jeg har slitt mye med det før. Og nå er det tilbake. Nå har det nok sammenheng med overdreven grubling rundt korona. Så for meg vil en løsning være å slutte med det, fokusere på andre ting. Lettere sagt enn gjort. 

For meg har det som virker vært ikke å prøve å få bort uvirkelighetsfølelsen, men å fikse det som skaper situasjonen/mestringsstrategien i utgangspunktet. Og ikke henge meg opp i disse rare tankene. La de være der men likevel prøve å gjøre lure ting. "Hva ville en frisk person gjort?" har hjulpet meg innimellom. 

[N-trønderpia]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste av oss har et snev av uvirkelighetsfølelse akkurat nå.

Anonymkode: a2de1...cfa

Ja det er nok det. Men jeg har slitt med dette siden barneskolen. Er 40 nå.