Fibonacci Skrevet 10. november 2005 #781 Skrevet 10. november 2005 (endret) Hei søndagsengel! Takk for god bedrings-hilsen i dagboka mi! Du har forresten en helt utrolig flott mage! Så gøy med masse liv i magen, jeg har også tenkt på gravid-yoga faktisk. Synes det virker veldig ålreit! Så kjedelig med vondt i ryggen, er det bekkenløsning? Håper du får hjelp hos fysio, det fikk jeg sist gang. Hun så med en gang at jeg var helt overstrekt i beina pga vekta fra den tunge magen. Så bare ved å stå annerledes så ble det bedre! Pluss en del andre tips og triks da. Ha en fin kveld! Fredrisktad er forresten en fin by, Brage kom til verden der i fjor han! Endret 10. november 2005 av La Traviata
iss Skrevet 10. november 2005 #782 Skrevet 10. november 2005 Hei Søndagsengel... Nå har jeg kommet hjem fra kurs, og jeg løp inn i dagboka di for å oppdatere meg.. Så leit at du bekymrer deg over livet i magen! Tror du må gjøre det du føler for jeg, bedre med en telefon for mye til føden eller en for lite. Det er viktig at du er trygg!! Så ikke nøl engang! Ja det kan jo være at spiren har litt liten plass.. Den vokser seg jo stor og god nå... Håper du får litt mer selskap på yogaen da! Det ville vel både du og yoga mannen likt!! Pussig med drømmer.. Og ihvertfall når man er gravid høres det ut som! Morro at du skrev ned med en gang da, så mistet du ikke så mye! Blir spennende å lese etter spiren har kommet... Har du hørt med flere fysioterapeuter da?? Jeg vet at det var mange mnd ventetid da jeg skulle få behandling på blekkspruten en gang.. Men det kan vel være en eller annen som må ha tid til deg? Prøv å finn den ene...
Gjest Rognebær Skrevet 10. november 2005 #783 Skrevet 10. november 2005 For en fantastisk drøm! Hehe! Og så gummistøvler da, gitt. Hvordan kom de (og frisøren som ga ham bolleklipp) inn i magen, mon tro? Den finner på det underligste iblant, den psyken! Håper du kjenner mer liv etterhvert. Babyen kan vel ha noen late dager innimellom? Men det er nok lurt å ringe føden om du blir bekymra igjen. Ha en fin kveld!
søndagsengel? Skrevet 11. november 2005 Forfatter #784 Skrevet 11. november 2005 Hei! Takk for koselige hilsener fra dere alle! Rognebær: Ja, merkelig drøm det der! Jeg hadde enda en drøm om at jeg møtte mitt ufødte barn i natt, og nok en gang var det en gutt. Husker ikke drømmen like klart og tydelig som den natt til i går. Husker bare at mannen ga meg babyen, som var liten, hvit, hard og slimete... Også hadde den ikke rumpeballer, bare et hull... (jeg kjenner noen som ble født i uke 27, og moren har fortalt meg at de ikke hadde fått rumpeballer enda, fordi de ikke hadde utviklet underhudsfett. Sikkert derfor jeg drømte det...) Nå har jeg hatt to drømmer om prematurbarn, to dager på rad... Håper ikke jeg er sanndrømt (for i virkeligheten kan man jo ikke bare legge dem tilbake i magen... ) iss: Jeg ringte til de fleste fysioterapeutene på gule sider. Kom ikke gjennom hos alle, så jeg skal prøve noen av dem i dag. Har satt meg på venteliste hos en av dem, da. La Traviata: Jeg tror ikke det er bekkenløsning, legen sa i allefall ikke det. Og jeg innbiller meg at man kjenner det hele dagen? Jeg har for det meste vondt om kvelden. Hvis jeg får time hos fysioterapeut kan kansje han/hun si noe mer sikkert? Det ble faktisk en tur til sykehuset igjen i går... Selv om jeg kjente liv på yogaen, var det helt stille utover kvelden, og det hadde i det hele tatt vært roligere i går enn dagen før (som også var en ekstremt rolig dag). Så jeg ringte føden, sa at jeg hadde vært der for det samme for to uker siden, og at alt var bra da, og sa at jeg syntes det var vanskelig å vite om det var noe å bekymre seg for. De sa jeg burde komme en tur, så mannen og jeg kjørte inn. Det ble litt venting, det var mange par der i samme ærend som oss. Jeg tok urinprøve og de målte blodtrykket, og begge deler var bra. Lå med hcg-registrering i ca en halvtime. Det kom få spark, men hjerteslagene var fine. Vi kunne også høre en del bevegelse i magen, som jeg ikke kjente. Så det var heldigvis mer liv enn jeg merket. Tok ul, og hadde en kjempegrei mannlig lege, som tok seg god tid selv om han hadde mye å gjøre. Han var enig i at det var lite liv i magen min. Ul viste at lungene gjorde pusteøvelser, og legen sa det var så positivt at han ikke bekymret seg for at spiren var rolig. Han så også at den foranliggende morkaken begynner å bli tykk, og mente at den dempet for en del av bevegelsene. Derfor sa han at så lenge jeg kjente liv hver dag, så skulle jeg fra nå av ikke tenke på om det var mindre enn vanlig. Det var kjempegodt å høre!! Det var jo nesten flaut å komme tilbake etter bare to uker... Så nå håper jeg ikke det blir flere turer! Vi fikk med et fint bilde av spiren i profil. Og jeg må le når jeg ser på ansiktet, for jeg synes den ligner veldig på moren min
Gjest gjest1 Skrevet 11. november 2005 #785 Skrevet 11. november 2005 Så fint at dere tok dere en tur til legen. Nå fikk du jo svar på mange av bekymringene dine. Morro med en ekstra UL. Var det heller ikke denne gangen mulig å se kjønnet på babyen. Eller vil dere helst ikke vite det?
Fibonacci Skrevet 11. november 2005 #786 Skrevet 11. november 2005 Så godt å få bekreftet at alt er bra med spiren din! Artig med bilde også, at man kan se ansiktstrekkene! Skjønner godt at du blir bekymra når du kjenner lite liv, men kanskje babyen din er av den litt rolige typen? Håper du får en fin fredag!
søndagsengel? Skrevet 11. november 2005 Forfatter #787 Skrevet 11. november 2005 Så fint at dere tok dere en tur til legen. Nå fikk du jo svar på mange av bekymringene dine. Morro med en ekstra UL. Var det heller ikke denne gangen mulig å se kjønnet på babyen. Eller vil dere helst ikke vite det? ← Ja, det var ekstra godt å høre at det er nok at jeg kjenner liv hver dag, og at aktivitetsnivået ikke er av betydning! (Men må jo innrømme at jeg ikke slappet helt av da jeg våknet i dag og det var veldig rolig...). Vi spurte ikke om han kunne se kjønnet. Jeg syntes det var ille nok å komme etter bare to uker, og var redd de skulle tro jeg bare "spilte" for å få en ekstra ul! Spiren lå ikke med ryggen til, så det er nok kanskje en mulighet for at han kunne ha sett det denne gangen. Men nå lar vi det bli en overraskelse!
søndagsengel? Skrevet 11. november 2005 Forfatter #788 Skrevet 11. november 2005 Så godt å få bekreftet at alt er bra med spiren din! Artig med bilde også, at man kan se ansiktstrekkene! Skjønner godt at du blir bekymra når du kjenner lite liv, men kanskje babyen din er av den litt rolige typen? Håper du får en fin fredag! ← Ja, det hadde jo vært greit med en baby som ikke er så altfor aktiv...i allefall om nettene... Men den har jo vært utrolig aktiv fram til for ca 2 uker siden, og jeg vil heller ha det sånn enn å være bekymret... Kjempegøy å se ansiktstrekkene, ja!!!
søndagsengel? Skrevet 11. november 2005 Forfatter #789 Skrevet 11. november 2005 Må bare lime inn denne søte "historien" jeg leste på snartmamma: Mamma..... Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter ”tilfeldig” sier at hun og hennes mann vurderer ”å starte en familie”. ”Vi holder på med en spørreundersøkelse,” sier hun, halvveis spøkefullt. ”Synes du vi skulle hatt en baby?” ”Det vil forandre livet deres,” sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall. ”Jeg vet,” sier hun, ”slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer”. Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne. Jeg vil hun skulle vite det hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs. Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor, vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar. Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv, ”Hva om det hadde vært MITT barn?” At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne. At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø. Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker at uansett hvor sofistikert hun er, å bli mor vil redusere henne til det primitive nivået hvor en bjørnemor beskytter sin bjørneunge. At et påtrengede rop ”Mamma!” vil få henne til å slippe en sufflé eller hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling. Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen. Hun vil kanskje anskaffe dagmamma, men en dag vil hun gå inn til et viktig forretningsmøte og hun vil bare tenke på sin baby’s søte duft. Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok. Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være rutine. At en fem år gammel gutt’s ønske om å bruke herretoalettet fremfor dametoalettet hos McDonald’s vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der, midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure inne på toalettet. Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant sette spørsmål ved sin evne til å være mor. Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert vil miste de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før. At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn. At hun ville offret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres. Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn. Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun tror. Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som forsiktig puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn. Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun nå ville synes er veldig uromantiske. Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring. Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å sykle. Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang. Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den faktisk gjør vondt. Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle av tårer. ”Du vil aldri angre på det, ” sier jeg til slutt. Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på deres vei inn i dette vakreste av alle kall. Det er fantastisk å være mamma.. Åh, som jeg gleder meg
Vimsevips Skrevet 11. november 2005 #790 Skrevet 11. november 2005 Så flott at alt stod bra til med babyen og deg! Jeg begynte også å kjenne mindre liv rundt uke 27, men ikke så lite at jeg ble bekymret. Nå etter 2 dager hjemme merker jeg at aktiviteten begynner å komme opp på det nivået det var før den tid, men det regner jeg med er fordi livet nå går roligere for seg.. Håper du snart får en time hos fysioterapeut, så kanskje du får gjort noe med "vondtene." Den historien leste jeg også, helt nydelig og ganske så sann..
Calla Skrevet 11. november 2005 #791 Skrevet 11. november 2005 Uff..nå begynte tårene å renne!! Utrolig fint skrevet den historien! Mamma skrev noe lignende til meg for noen år siden når hun fikk kreft, og det er seriøst ingenting som er mer rørende enn en mors ord om det å ha barn! Og heldige du skal snart få kjenne på alle disse følelsene!
Gjest baby-E Skrevet 12. november 2005 #795 Skrevet 12. november 2005 Hei hei! For en utrolig fin historie. Fikk skikkelig gåsehud jeg altså! Ha en fin kveld!
søndagsengel? Skrevet 12. november 2005 Forfatter #797 Skrevet 12. november 2005 He en fin helg dere også Nå holder mannen på med å male veggene på barnerommet, og det blir sååååå fint!!!!!
Pasha Skrevet 12. november 2005 #798 Skrevet 12. november 2005 tenk så glad lille babyen blir når den kommer ut.. og får se hvor fint rom den har fått
søndagsengel? Skrevet 13. november 2005 Forfatter #800 Skrevet 13. november 2005 Nå sitter jeg her klokka 7, enda det er helg. Ble nemlig vekket av den lille spiren i fem-tiden Ble liggende å kjenne litt på sparkene, og ble etter hvert sulten og veldig våken. Så jeg har allerede spist en liten frokost, jeg
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå