-TeddyToria- Skrevet 11. februar 2006 #2262 Skrevet 11. februar 2006 Skrytebilde av nybadet prins, 5 dager gammel: ← Herlig, herlig, herlig!!! Skjønner godt du bare blir mer og mer forelsket jeg!!! Han er jo så nuddelig atte!!! Åssen skal jeg bli da, når jeg får min egen!?? Med tanke på at jeg smelter helt bare ved synet av din lille prins... :grine2:
Izaria Skrevet 11. februar 2006 #2263 Skrevet 11. februar 2006 Åhhhh Tenk å ha en sånn a! En liten mini-me...han er sååå god søndagsengel...*smelt*
Calla Skrevet 11. februar 2006 #2264 Skrevet 11. februar 2006 Det er faktisk like spennende å lese her nå som de siste dagene før fødselen!! Kjempekoselig å høre om lilleprins! Og godt å høre at du er i fin form!!!
Fibonacci Skrevet 11. februar 2006 #2265 Skrevet 11. februar 2006 Så utrolig nydelig han er! Sover han mye? Og går det greit om nettene? Min egen barseltid virker så fjern og langt unna nå... kan nesten ikke huske hvordan det var! Ta vare på denne tiden!
monja Skrevet 12. februar 2006 #2266 Skrevet 12. februar 2006 Han er jo så utrolig nydelig Skjønner godt at du er stolt av han ja. Har jo helt glemt hvordan tiden med liten baby var jeg. Skjønner liksom ikke at det går an at han har vært så liten. Gratulerer med din aller første morsdag, søndagsengel!!!!
søndagsengel? Skrevet 12. februar 2006 Forfatter #2269 Skrevet 12. februar 2006 Åhhhh - han er til å spise opp!!! Syns han begynner å få sånne nydelige, babytykke armer som man bare må klemme på..... Spiser han godt søndagsengel? ← Ja, han spiser godt (tror jeg, jeg vet jo ikke hva som er vanlig, men han spiser både ofte og lenge, så jeg regner med at han får det han trenger) Synes han begynner å få en liten dobbelthake også... Det blir spennende å veie han om noen uker! Herlig, herlig, herlig!!! Skjønner godt du bare blir mer og mer forelsket jeg!!! Han er jo så nuddelig atte!!! Åssen skal jeg bli da, når jeg får min egen!?? Med tanke på at jeg smelter helt bare ved synet av din lille prins... :grine2: ← Du kan bare glede deg!!! Uansett hvor mye du gruer deg til fødselen, så tror jeg du kommer til å synes det er absolutt verdt det Så utrolig nydelig han er! Sover han mye? Og går det greit om nettene? Min egen barseltid virker så fjern og langt unna nå... kan nesten ikke huske hvordan det var! Ta vare på denne tiden! ← Han sover mye både dag og natt, men er også våken i mange timer på dagtid. da er han veldig våken og pludrete, og det er kjempekoselig! Tror vi hadde to-tre måltider i natt, og et par bleieskift. Det som er så fint, er at han ikke skriker når han våkner. Vi hører bare at han er våken, ligger og lager lyder for seg selv og suger på fingrene sine. Koselig Håper det fortsetter sånn, da Og ja, tenk at det er morsdag i dag!! :grine2: Min aller første! Prinsen er forresten 1 uke allerede, og jeg var framme med videokameraet kl 07.55 for å forevige øyeblikket... Vi har besøk av svigermor nå, og i ettermiddag skal vi på besøk til mamma og pappa. Det blir Leons aller første besøk Ha en fin dag da!!
Lucky? Skrevet 12. februar 2006 #2270 Skrevet 12. februar 2006 Hei Søndagsengel! Må bare si lille prinsen er såååå vakker. Kjenner jo ikke deg da, men er jo en god veninne av iss og har jo hørt så mye, så da måtte jeg jo inn å sniktitte litt på han. Utrolig herlig Kos deg og nyt dagene!
Gjest gjest1 Skrevet 12. februar 2006 #2273 Skrevet 12. februar 2006 Grattis med morsdagen søndagsengel. Det er koselig å lese at det går så fint med det nye familiemedlemmet. Spennende med Leons første besøk i dag da. Det kommer sikkert til å gå fint. Han høres ut som en veldig snill og fin gutt.
Gjest baby-E Skrevet 12. februar 2006 #2274 Skrevet 12. februar 2006 Gratulerer med morsdagen! Den første morsdagen i ditt liv! Kos dere masse på besøk i dag!!
Fibonacci Skrevet 12. februar 2006 #2275 Skrevet 12. februar 2006 Gratulerer med din første morsdag søndagsengel?! Kos dere videre med Leon. Han høres bare helt herlig ut! Lengter sånn etter min egen junibaby, og mimrer om tiden med baby-Brage når jeg leser her inne!
søndagsengel? Skrevet 12. februar 2006 Forfatter #2276 Skrevet 12. februar 2006 Hei Søndagsengel! Må bare si lille prinsen er såååå vakker. Kjenner jo ikke deg da, men er jo en god veninne av iss og har jo hørt så mye, så da måtte jeg jo inn å sniktitte litt på han. Utrolig herlig Kos deg og nyt dagene! ← Koselig at du er innom!
søndagsengel? Skrevet 12. februar 2006 Forfatter #2278 Skrevet 12. februar 2006 (endret) Jeg har nå fått skrevet ned fødselsforløpet, og det ble utolig langt! Men her er det i allefall: I skrivende stund er det nøyaktig 1 uke siden jeg satt hjemme i stua og så på Norsk Grand Prix og tok tiden mellom riene. De startet lørdag 4/2 ca klokka 17.30, etter at mannen og jeg hadde gjort ”hva vi kunne” for å sette i gang modningen. Jeg var ikke sikker på at det var rier jeg kjente, for de var ikke så vonde som jeg forventet. Jeg hadde jo fått høre at man ikke er i tvil om at man har rier når de setter i gang, fordi de er så vonde. Men de var regelmessige hele kvelden, og de vedvarte selv om jeg rørte på meg og dusjet. Mannen ville at jeg skulle ringe sykehuset for å høre om de trodde noe kunne være i gang. Jeg ville først ikke, for jeg trodde som sagt det var lenge igjen, men jeg ringte likevel i 23-tiden (etter litt ekstra press fra noen kg-damer ). Jordmor sa hun trodde jeg var i latensfasen, men at riene ikke varte lenge nok eller var vonde nok til at det var nødvendig å komme inn. Hun syntes jeg burde prøve å sove, i tilfelle det ble fødsel på morgenkvisten. Vi satte fram sykehusbagen, og mannen tok en dusj og var virkelig klar for fødsel ( ). Jeg sovnet raskt og sov som en stein! Jeg våknet i 01-tiden og la merke til at riene ikke var like hyppige som tidligere på kvelden. Litt skuffet sov jeg videre… I 04-tiden våknet jeg med vonde rier! Jeg sto opp og kjente flere, og de var virkelig vonde! Jeg ringte sykehuset og gikk i dusjen mens mannen sikkert vandret hvileløst omkring ( ). Mens jeg sto i dusjen, følte jeg trang til å presse under en rie, og slik var det ved alle de riene som fulgte. Hver gang jeg presset, ble jeg våt i trusa, og jeg trodde jeg tisset fordi jeg presset så veldig. Jeg tok på et bind, og la merke til at ”tisset” var blankt, lyserosa. Da skjønte jeg at vannet hadde gått. I bilen på vei til sykehuset hadde jeg flere vonde rier, det er vanskelig å beskrive hvordan de føltes, men jeg husker det godt! Jeg kjente liksom når hver rie satte i gang, og den tok seg skikkelig opp så det var vanskelig å puste, for deretter å bli svakere og til slutt forsvinne. Mellom riene var det ikke vondt i det hele tatt, og jeg var i godt humør på vei til sykehuset :rosasmil: Det var helt stille på fødestuen. Jordmoren sto og redde opp seng til oss da vi kom. Vi hadde sett hverandre før, siden det var hun som ledet vanngymen jeg gikk på mens jeg var gravid. Vi ble tatt inn på mottakelsesrommet, hvor jeg la meg ned og fikk på ctg-båndene. Jordmor kjente på åpningen og sa at hun kjente hodet!!! Jeg sa: "Ja, da er det vel åpning der da?", og da sa hun at det var det absolutt, det var allerede 6-7 cm!! Gjett om jeg ble glad! Vi hadde nemlig latt bagen bli stående i bilen i tilfelle vi ble sendt hjem igjen… Ctg viste at babyen trivdes, og jeg hadde 3-4 rier pr. tiende minutt, med en varighet på 60 sekunder på rie, og god styrke (hvis jeg tyder skjemaet riktig). Mannen satt ved siden av meg mens jeg lå der, og jeg husker at jeg kommenterte gardinene midt under en rie. Det var noen tøffe oransje ”giraff-gardiner”… Jordmor hadde tappet vann i badekaret mens jeg lå med ctg. Mannen gikk og hentet bagen mens jeg fikk klyster. Det hadde jeg gruet meg til, for det hørtes så ekkelt ut, men det var egentlig ikke så ille… Jeg la meg deretter i badekaret og prøvde å slappe av. Vi spurte jordmor hvor lang tid hun trodde det ville ta, og hun sa det var vanskelig å vite, men at jeg garantert hadde født innen hun var tilbake på jobb klokka 22 på kvelden Det var ikke akkurat oppløftende, siden klokka bare var ca 7 på morgenen. Heldigvis sa hun at det også kunne skje før hun gikk av vakt klokka 8 Jeg orket ikke å snakke så mye, for riene kom ganske hyppig og var utrolig vonde. Jeg spente meg skikkelig og stønnet og skrek, og mannen sa at hvis jeg hadde hørtes sånn ut når vi , så hadde han vært strålende fornøyd. Haha, veldig morsomt Jeg lå i badekaret fra 6.45 til 7.30. Ved den siste rien måtte jeg presse veldig, og det kom ”noe” ut av meg. Jeg trodde jeg hadde bæsjet i vannet, og ganske flau ringte jeg etter jordmor og sa fra så hun kunne skifte ut vannet. Jeg gikk opp av karet, og vi så at det som hadde kommet ut var noen blodige klumper (sorry – ekkelt!), og ikke avføring. Jeg fikk enda en pressrie mens jeg ventet på at badekaret skulle tømmes og fylles på nytt. Jeg tviholdt i badekarkanten, og jordmor sa jeg skulle legge meg på sengen. Fra da av gikk ting å fort at jeg ikke rakk å komme meg tilbake i badekaret. Det som fulgte var de mest anstrengende minuttene i hele mitt liv! Det var vonde rier og vondt å presse, men det verste var faktisk at det var så utrolig slitsomt! Jeg skrek skikkelig til å begynne med, men jordmor var flink og sa jeg heller skulle bruke kreftene på å presse, og det hjalp. Etter hvert ville jordmor at mannen skulle sette seg bak meg, så han kunne støtte meg mens jeg presset. Han var så snill og god og nydelig der han satt Jeg fikk en kald klut på panna av en annen jordmor, og det var kjempegodt!! Hver gang jeg kjente at en rie var på vei, sa jeg fra, og jordmor la på varme kluter ”der nede”. Etter en liten stund (som føltes lang) sa hun at hun så at hodet var på vei, og at det var viktig at jeg presset forsiktig så jeg ikke skulle revne. Det var oppløftende å høre at hun hadde sett ”luggen” (som hun sa), og jeg klarte å ikke gi meg helt hen til presselysten. Da hodet var på vei sved det veldig! Nå begynte det mest slitsomme. Jeg måtte presse og presse for å få hodet til å feste seg i åpningen! Jeg kjente gang på gang at det skled tilbake mellom hver ri, og jeg følte at jeg ikke hadde mer å gi. Da jordmor endelig sa ”nå går han ikke tilbake” ble jeg utrolig glad! :grine2: Samtidig sa mannen at han så hodet, og da ble jeg enda mer motivert! Jordmor spurte om jeg ville kjenne, og det ville jeg jo! Jeg stakk hånda ned og kjente et mykt, hårete, varmt hode! Fantastisk!! :grine2: :grine2: På neste ri ga jeg alt, og rakk så vidt å kjenne at babykroppen skled at av meg før jeg hørte et babyskrik og fikk prinsen på magen! Så var det tid for å få ut morkaken, sying, veiing og måling, amming og frokost med norsk flagg, og så startet eventyret om den lille prinsen… Endret 12. februar 2006 av søndagsengel?
MammaSarius Skrevet 12. februar 2006 #2279 Skrevet 12. februar 2006 :grine2: Ååå, blir jo helt rørt her jeg sitter! Selv har jeg veldig lyst å benytte meg av badekar, så det var spennende å lese om dine opplevelser.
Pasha Skrevet 12. februar 2006 #2280 Skrevet 12. februar 2006 gleder meg til å følge historien videre
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå