AnonymBruker Skrevet 8. mars 2020 #1 Skrevet 8. mars 2020 Jeg er så sliten av livet. Har alltid vært uheldig med ting, uansett om jeg prøver så godt jeg kan. Hatt sosial angst hele livet, men har blitt litt bedre etter jeg fikk barn, selv om det aldri blir som normalt. Har ikke hatt kjæreste på mange år, og har gitt opp å møte noen etter mange år med dating. Vennene mine har mann og barn, planlegger bryllup, er gravide, kjøper hus, mens jeg er alene. Har et barn på deltid. Ingen familie på mils avstand, og den lille familien jeg har er ikke så veldig god kontakt.. Jobber i et yrke der jeg må hjelpe andre, og når jeg kommer hjem vil jeg bare sove. Har ingen energi til noe som helst. Vil helst bare sove hele tiden, og være alene. Jeg orker ikke mer, har vært deprimert i mange år og, og nå har jeg kjørt meg helt fast. Alene, lei, utenfor. Noen som er i samme situasjon? Anonymkode: 9c8a2...974 1
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2020 #2 Skrevet 9. mars 2020 Har det på samme måte. Tror kanskje jeg må redusere forventningene litt. Men kjedelig det og. Livet er over. Jeg er for gammel for å starte med det meste, er 29..... aldri har jeg klart noe jeg heller. Og er straks for gammel og rynkete til å få meg mann. Ingen vil ha ei dame som er helt tom for innhold, og det har jeg egentlig vært hele livet. Klarer ikke noe. Lurer på hvordan det er å bli valgt til ting jeg.... Anonymkode: ebdd8...ac5
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2020 #3 Skrevet 9. mars 2020 Det høres ut som det er mye fokus på jobb. Hva med å snakke med arbeidsgiver eller lege om dette? Det er ikke noe godt å jobbe i en jobb som det og ha det som det over flere år. Er det mulig for deg å se om etter annen jobb? Anonymkode: 0149f...ff2
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2020 #4 Skrevet 9. mars 2020 Du har jobb og barn, i det minste. Anonymkode: f680b...836 5
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2020 #5 Skrevet 9. mars 2020 6 hours ago, AnonymBruker said: Har det på samme måte. Tror kanskje jeg må redusere forventningene litt. Men kjedelig det og. Livet er over. Jeg er for gammel for å starte med det meste, er 29..... aldri har jeg klart noe jeg heller. Og er straks for gammel og rynkete til å få meg mann. Ingen vil ha ei dame som er helt tom for innhold, og det har jeg egentlig vært hele livet. Klarer ikke noe. Lurer på hvordan det er å bli valgt til ting jeg.... Anonymkode: ebdd8...ac5 Å være 29 år er ikke gammel til å starte på noe. Hva starte på? Det er kun oppi ditt eget hode du tenker det. Hva vil du starte på? Vet om folk som har vært mye eldre enn det, som begynte med noe nytt. Anbefaler isåfall yoga for det hjalp meg. Med det vil de begrensingene du har oppi hodet ditt etterhvert løsne seg og du kan ende opp med å transformere livet totalt. Søk på yoga+benefits. Anonymkode: 0149f...ff2 3
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2020 #6 Skrevet 9. mars 2020 Anbefaler deg ts og til å starte på yoga om du ikke har forsøkt det. Det kan få deg til å bli mindre sliten og bedre søvnkvalitet. Anonymkode: 0149f...ff2
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2020 #7 Skrevet 9. mars 2020 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er så sliten av livet. Har alltid vært uheldig med ting, uansett om jeg prøver så godt jeg kan. Hatt sosial angst hele livet, men har blitt litt bedre etter jeg fikk barn, selv om det aldri blir som normalt. Har ikke hatt kjæreste på mange år, og har gitt opp å møte noen etter mange år med dating. Vennene mine har mann og barn, planlegger bryllup, er gravide, kjøper hus, mens jeg er alene. Har et barn på deltid. Ingen familie på mils avstand, og den lille familien jeg har er ikke så veldig god kontakt.. Jobber i et yrke der jeg må hjelpe andre, og når jeg kommer hjem vil jeg bare sove. Har ingen energi til noe som helst. Vil helst bare sove hele tiden, og være alene. Jeg orker ikke mer, har vært deprimert i mange år og, og nå har jeg kjørt meg helt fast. Alene, lei, utenfor. Noen som er i samme situasjon? Anonymkode: 9c8a2...974 Vær glad du er frisk. Tenk om du var en av disse? https://www.nrk.no/norge/pcos-er-eit-av-dei-vanlegaste-kvinnesyndroma_-men-nesten-ingen-kjenner-til-det-1.14929904 - det er kvinner som blir seende ut som menn hår-messig kroppslig. Får vondt i hjertet. Anonymkode: 7d913...450
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2020 #8 Skrevet 9. mars 2020 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vær glad du er frisk. Tenk om du var en av disse? https://www.nrk.no/norge/pcos-er-eit-av-dei-vanlegaste-kvinnesyndroma_-men-nesten-ingen-kjenner-til-det-1.14929904 - det er kvinner som blir seende ut som menn hår-messig kroppslig. Får vondt i hjertet. Anonymkode: 7d913...450 Når er det ikke alle damer med PCOS som blir slik altså...må bare si det. Anonymkode: a08c7...2b5
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2020 #9 Skrevet 9. mars 2020 20 minutter siden, AnonymBruker said: Å være 29 år er ikke gammel til å starte på noe. Hva starte på? Det er kun oppi ditt eget hode du tenker det. Hva vil du starte på? Vet om folk som har vært mye eldre enn det, som begynte med noe nytt. Anbefaler isåfall yoga for det hjalp meg. Med det vil de begrensingene du har oppi hodet ditt etterhvert løsne seg og du kan ende opp med å transformere livet totalt. Søk på yoga+benefits. Anonymkode: 0149f...ff2 Jeg starta på nytt da jeg var i midten av 30-årene... Og møtte drømmemannen da jeg var 40. Så 29 er da ingen alder! Anonymkode: d010a...ffa 1
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2020 #10 Skrevet 9. mars 2020 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Har det på samme måte. Tror kanskje jeg må redusere forventningene litt. Men kjedelig det og. Livet er over. Jeg er for gammel for å starte med det meste, er 29..... aldri har jeg klart noe jeg heller. Og er straks for gammel og rynkete til å få meg mann. Ingen vil ha ei dame som er helt tom for innhold, og det har jeg egentlig vært hele livet. Klarer ikke noe. Lurer på hvordan det er å bli valgt til ting jeg.... Anonymkode: ebdd8...ac5 Vet du ikke er trådstarter, men du er absolutt ikke for gammel! prøv å reis og opplev noe, møt mennesker fra andre land, bli tøff, utfordre deg selv, jeg fant meg selv når jeg var i sør Afrika og Zimbabwe gjennom goxplore.no Anonymkode: f68f6...1a9
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2020 #11 Skrevet 9. mars 2020 Jeg, Ts, er 36. Jeg er delvis frisk, mange plager, vondt i kroppen osv. Skulle gjerne byttet jobb, men aner ikke hva det skulle vært. Passer ikke til noen ting. Det er vel yrket jeg har jeg passer best til egentlig, men det er tungt å hjelpe andre når den jeg egentlig skulle hjulpet er meg selv. Anonymkode: 9c8a2...974
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2020 #12 Skrevet 9. mars 2020 Bor du ok? Liker du stedet derfor du bor? Leiligheten? Har du det trivelig? Hvis du ikke trives der du bor, bør du ihvertfall endre dét, slik at du har det fint og kan slappe av når du er hjemme. Bli med i en organisasjon, enten den er av politisk, religiøs, idealistisk, frivillig eller interessemessig art. I en organisasjon kan du komme og gå som du vil og være så sosial eller anonym som du vil. Du skriver at du sliter med sosial angst, da kan en organisasjon være tingen. Der behøver du ikke å skape og opprettholde det sosiale slik man kontinuerlig må med venner. I en organisasjon er alt det sosiale allerede på plass og du velger selv hvor engasjert du vil være. I tillegg møter du mennesker som interesserer seg for det samme som deg. Du er bare 36 år, det er faktisk ungt! Livet har ennå masse å gi deg, men da må du tørre å endre det ❤ Anonymkode: 061a8...ad8 1
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2020 #13 Skrevet 9. mars 2020 Jeg trives ikke her jeg bor, men kan ikke flytte siden jeg har et barn som har en far her. Jeg har tenkt på å bli med i en organisasjon for å treffe andre, og har tenkt på røde kors. Men jeg har ikke kapasitet, er så trøtt og sliten utenom jobb og når jeg har barnefri. Så jeg vet ikke hvilken organisasjon som kunne vært til hjelp. Være frivillig, som besøksvenn f.eks, er nok ikke noe for meg. Har nok med hjelpe de jeg hjelper på jobb.. Anonymkode: 9c8a2...974
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2020 #14 Skrevet 9. mars 2020 6 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg trives ikke her jeg bor, men kan ikke flytte siden jeg har et barn som har en far her. Jeg har tenkt på å bli med i en organisasjon for å treffe andre, og har tenkt på røde kors. Men jeg har ikke kapasitet, er så trøtt og sliten utenom jobb og når jeg har barnefri. Så jeg vet ikke hvilken organisasjon som kunne vært til hjelp. Være frivillig, som besøksvenn f.eks, er nok ikke noe for meg. Har nok med hjelpe de jeg hjelper på jobb.. Anonymkode: 9c8a2...974 Men hvordan har du da ork og kapasitet til venner? Anonymkode: f680b...836
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2020 #15 Skrevet 9. mars 2020 Har egentlig ikke det, men jeg må jo ta vare på de hvis jeg vil beholde de. Så det er jo en prioritering. Anonymkode: 9c8a2...974 1
Gjest Familytree Skrevet 10. mars 2020 #16 Skrevet 10. mars 2020 Spør deg selv hvilke råd du vil gi til en annen i samme situasjon som deg, og husk det.
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2020 #17 Skrevet 10. mars 2020 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Så du har både barn, kjæreste og en jobb å gå til? Det finnes veldig mange mennesker der ute som ikke har noe av dette... Anonymkode: 0c30d...e07 Jeg har ikke kjæreste nei, langt ifra. Har gitt opp det.. Anonymkode: 9c8a2...974 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå