Å FÅ BARN NÅR MAN ER 16 år.

[ellapille]

Jeg er så ung i alder , men rik på erfaringer.

Tenk på alt man må vite , alt man må kunne, lære vekk de riktige tingen på en voksen måte når man ikke er det selv en gang.

Man skal følge opp, rose være et godt eksempel og hele tiden være tilgjengelig.

Siden aldersforskjellen ikke er så stor, så tror jeg det er lett å falle inn i den kameratrollen i stedet for å være mor.

Jeg har ikke gjort det, men tenk så lett det er og fullt forståelig er det jo også.

Det skulle ikke vært lov til å få barn i så ung alder.

Hvilken glede har barnet av å ha et barn som mor.

Finnes ikke så mye hjelp rund den unge moren heller.

I slutten av 20 årene kom jeg inn i en bølgedal.

Jeg lurte på hvor livet MITT hadde blitt av.

Hva har jeg fått gjort.

Hva slags ungdomstid hadde jeg?

INGEN.

Det å savne tenårene i slutten av 20 årene er vondt.

I dag har det rettet seg, jeg er mor på min hals, og har 2 mindre barn også, men det er ikke noe romantisk å bli mor i ung alder.

Det er et slit.

Tenk på det at når foreldrene endelig begynner å slippe taket og skjønne at man begynner å bli voksen, da skal man nyte friheten, leve livet.

Jeg fikk aldri det.

Da jeg endelig ble fri, så fanget jeg meg selv.

Og det vakke småtteri heller på hvilken måte jeg gjorde det på.

Tenk på det , at man faktisk tar på seg et ansvar i 20 år framover.

Og jeg skal love alle det, at det er ikke bare stor mage og barnevogn.

Det er ikke kult.

Jeg elsker ungen min og jeg kunne ikke tenke meg et liv uten ungen min,

men alt til sin tid.

Vennene synes det er litt stas med ei venninne med stor mage, men senere da, tror du at de synes det er like stas å sitte inne år ut og år inn, ja for det er det det betyr å ha barn.

I dag er han stor, 14,5 år. Konfirmant til våren.

Ringte og bestilte lokale i dag til den store festen.

Har spart penger i endel måneder allerede, skal lage sanger, holde taler, sende innbydelser.

I min hverdag er det foreldremøter på ungdomsskolen, kjøring til diskotek, foreldremøter på barneskolen og barneselskaper, foreldremøter i barnehagen og bleieskift.

Jeg råder alle til å bli ferdig med tenårene før de får barn.

Jeg fikk barn tidlig og i moden og riktig alder.

Og det betyr for livet mitt at jeg har småbarn i hele ungdomstiden og hele mitt voksne liv. Er det noen som virkelig har tenk sånn på saken og er villig til å gi vekk de flotte årene som fri og frank.

Og man lærer seg ikke alt over natten.

Noen vil kanskje kalle meg negativ, pessimist og hvorfor beholdt jeg ungen min osv, men jeg sitter på erfaringer som jeg synes er verdt å dele.

verdt å vente

[Mistyen]

Et flott innlegg. Jeg håper at alle verpesyke 16-åringer leser dette, jeg...

Lykke til videre med livet ditt

[Maeve]

Et kjempeflott innlegg! Jeg kjente meg på prikken igjen. Var selv 17 år da jeg fikk mitt første barn.

Nå er jeg ferdig med 20 og 30 årene, og koser meg med å være midtveis i livet, funnet meg sjøl, trygg og sikker, store skolebarn, og et barnebarn, ektemann gjennom 26 år, som støtter meg i alt jeg foretar meg.

Da håper jeg at ditt innlegg vil få andre verpesyke 16 åringer til å tenke seg om, både en og to ganger. Husk p-pillen, kondomet!!

Klem til deg!

[Megan]

Ja, må si det var et flott innlegg!! Tror de fleste på den alderen undervurderer alt det ansvaret og all den tiden som faktisk går med til å få et barn. Har iallefall planer om å vente litt jeg da...

[Huldra]

Flott innlegg!

[Tullerusk]

Kjempebra innlegg! :D

Det jo liksom så rosenrødt å få et barn, stifte familie osv.

Men det er jo langt unna sannheten!

Det må jammen ha vært tøft å vere 16 år å bli mamma!

Jeg var 22, og syntes igrunnen det var ungt nok, og da hadde jeg ønsket

meg en baby i evigheter.......

[Gjest Starya]

Selv var jeg nettopp fylt 17 da jeg fikk sønnen min. Kan ikke si jeg har hatt det helt store savnet etter tenårene, men så var jeg heller aldri den som "var med" på det som skjedde, trivdes ikke med det.

Når det gjelder hjelp synes jeg at jeg fikk den hjelpen jeg trengte. Men, kanskje var jeg heldig. Noen dans på roser har det selvsagt ikke verdt, ei heller vil jeg anbefale andre å få barn så ung. For meg var imidlertid den største belastningen det å bo sammen med barnefaren, jeg flyttet sammen med ham da gutten var et halvt år. Etter fem år tok jeg til vett, og nå er det bare velstand. Om enn litt fattigslig velstand...

[Gjest Frøken Dings]

Sterk lesning og helt sant!

Å få barn, uansett alder, er en utfordring av de helt store. Allikevel mener jeg at utgangspunktet er mye bedre dersom man er over tenårene og har fått oppleve både det ene og det andre først. Ja, det er fantastisk å være mamma. Men det er også fantastisk å være kjærester, gå på skole, dra på hopp-på-turer til Østen, og noe så banalt som å slippe å planlegge en kinokveld mange dager i forveien pga barnevakt!

Jeg ville aldri ha byttet vekk det livet jeg har nå. Men er fryktelig glad for alt jeg har gjort i forkant av det å få barn.

Og når man er 16 har man jo all verdens tid!

På med kondom og husk pillen... 8)

[lille_ my]

Hei !

Et fint innlegg ja.

Selv var jeg 17 da jeg fikk min sønn,som nå er blitt 5år.

Det å få et barn i så tidlig alder er på mange måter tøft.

Men jeg angrer ikke på at jeg har fått han,han er jo bare så herlig.

For 2 1/2 år siden fikk jeg datteren min,og gutten min ble storebror,noe som var kjekt for han.

Idag er jeg 22år gammel,har ikke hatt ungdomstida mi,men det er noe jeg heller ikke savner.

Men det er klart at jeg anbefaler jo ikke at jenter i så ung alder skal få barn,VENT med det til dere er ferdig med ungdomstiden,utdannelse osv..

Til dere er voksne og klar for en famile.

Det er ikke en dans på roser og få ett barn.

:D

[Labella]

Et bra innlegg :D

Som så mange andre her var jeg også 17 da jeg fikk min datter. Det er ikke bare bare å få barn så tidlig, men jeg angrer slett ikke Selv om min ungdomstid har vært annerledes enn mange andres føler jeg faktisk ikke at jeg har gått glipp av noe... Jeg vil vel likevel anbefale unge jenter å bli ferdig med utdannelse og være i et stabilt forhold før de går til det skritt å få barn - det er et enormt ansvar å ha barn, og innlegget ditt er en viktig tankevekker

[choop]

Innlegget var supert! Skulle ønske alle ungjenter som vil ha barn kunne lese dette. Jeg selv kunne aldri tenke meg å ta på meg et sånt ansvar i en så ung alder. Jeg har ingenting å tilby et barn for det første...og uten utdanning vil ikke barnet få en framtid jeg ville ønske den...

[ellapille]

Det var meg som skrev det første innlegget og det kan forklares på en annen måte også.

Det nytter ikke å få barn først og skaffe bestikket etterpå.

Begynn i riktig ende alle dere som vil ha barn tidlig.

Skaff dere et eget liv før dere skaper et nytt.

Og ikke tro at det vil bli lettere fordi det er dere det gjelder, enhver 16 åring er rett og slett for umoden.

Så please vent.

[Litago]

Ellapille.

Takk for at du deler din erfaring med oss andre. Håper at de som leser innleggene passer ekstra godt på med prevensjon.

Barn skal ikke få barn. Så enkelt er det. Og så vanskelig. :D

[Guess What!]

Flott innlegg Ellepille!

Selv er jeg 16 år og elsker barn. Og gleder meg enormt til å bli mamma for første gang. Jeg går i 1. klasse på videregående der en i klassen har en sønn på 1 år (hun selv er 17) Hun snakker åpent og ærlig om hvordan hun har det. Det er både psykisk og fysisk slit sier hun.Mye av det er jo pga barnefaren ikke vil ha noe med det barnet å gjøre. Men også fordi alle sammen kan gå ut på 16. mai og ferie. Men ikke hun. hun må være forberedt til å gå 17.mai tog. Ikke kan hun feire nyttårs afta med venner som drikker. Ikke kan hun være med oss på klasseturer, eller andre begjivenheter.

Sønnen hennes er helt herlig. Og er godt oppdratt. Barnemoren selv, har blitt mye mer moden, og vet at det ikke er en spøk å bli mor i så ung alder. Det er jo bare tull å si at det burde vert ulovlig for en 16 åring å få barn pga det ikke kan oppdra deg så godt som en gift 30 åring.

Ingen 16 åringer burde få barn, men lovlig må det jo være!

[Linemor]

nå er 19 og har fått den første, han døde desverre etter tre tøffe uker. jeg kan være veldig enig i at man kan vente litt lenger med å få barn. jeg hadde akkurat blitt sammen sambo da jeg var 16 han var da 28, vi ønsket oss barn men var begge enige i å vente litt. jeg ønsker med fremdeles barn, selvom jeg bare er 19, jeg har et englebarn, men håper ikke det er lenge til neste mann kommer.

de tre årene mellom 16 og 19 har jeg gått på skole. mage av de jeg har gått sammen med hart festet og herjet, jeg har stått helt fri til og gjøre det, men det har aldri virket lokkende. alle forteller med at den tiden vil komme, kanskje det. jeg synes i hvert fall man kan vente med å prøve og få barn til man er myndig, og det er helt klart at det ikke bare lek og moro.

jeg fikk ikke være mamma lenge, men jeg kjenner hvor tungt det er og miste, og tre uker på sykehus ga meg en inntrykk av hvor tøft det er og være foreldre, men jeg kan heller ikke tenke meg noe som er bedre.

[Gjest Lea]

Er så enig, så enig!

Har hørt mange forsvare seg med at det er en fordel å ikke være så mye eldre enn barna sine. At de er glad for at de fikk barn så tidlig.

Men jeg mener at folk i hovedsak bør være "voksne" før de får barn.

Tenker spesielt på dette med forholdet til barnefaren. Hvor mange tenåringsforhold varer evig? Noen kanskje, men den jeg skulle leve livet mitt sammen med da jeg var 16 er forlengst byttet ut. Tror ikke at det hadde vært annerledes om vi hadde fått et barn.

Jeg har sett mange triste skjebner. Jenter på 19 som har to små barn, en barnefar som gir blaffen, besteforeldre som må passe barna fordi moren dems skal feste fra seg.

I de fleste tilfeller vil jeg tro at det er besteforeldrene som får mye av ansvaret lempet over på seg. Når deres egne barn endelig har blitt nesten voksne, så dukker det opp et spebarn til. Ikke BARE koselig tror jeg.

Jeg vet at mine foreldre ville stilt opp for meg i en sånn situasjon. Foreldre gjør gjerne det. Men det er jo DA de skal få lov til å være fri. De har hatt ansvaret for barnet sitt i 16 år, så får de plutselig noen nye år med bekymringer og mas (glede også selvsagt).

Jeg ville aldri skaffet meg barn uten å ha et eget hjem, et fast forhold som hadde vart i minimum 3 år og normalt god økonomi. Synes fortsatt at jeg er for ung jeg, men kan tenke meg barn før jeg er 35. Noen synes at det er for sent, men jeg vil gjerne skaffe meg erfaringer og sånt først.

Det burde kanskje vært mer informasjon om dette i skolen. Kan ikke huske at jeg hadde noen kunnskaper om dette da jeg var 16.

[Gjest Britta]

Når man er 16 år så vet man best selv. Det foreldre og andre kommer med er jo bare fossilprat.

Jeg kjenner meg igjen. Var selv ung da jeg fikk mitt første barn.

Når jeg hører om folk fra 16 år og opp til 19-20 sier de prøver å bli gravid for de ønsker seg barn, og de er så voksen for lderen osv.Jeg kjenner jeg blir matt.

Det er ofte ungdommer som går rett fra pikerommet og ut i verden. ingen skolegang/utdannelse.

de vet ikke hva verden vil by på.

Noen har samboer som er eldre og som har inntekt. I dag har jeg møtt mange slike. Drømmen om tre rom og kjøkken/stelle hjemme er sterk.

Jeg/du og andre som har fått noen år på baken vet at disse forholdene varer sjelden lenge.

Jeg selv har pratet med mine barn om hvordan det er. De vet hvordan det har vært hos oss.

Jeg har støttet de, men håpet de ville ta utdannelse, oppleve verden før de bandt seg for over 20 år fremover.

Noen sier de kan ta utdannelse senere. Ja, klart kan man det. Så kommer det med økonomi inn. Slitet og strevet.

I dag kreves det så mye for å få en godt bet. jobb. Penger til hus osv.

Det koster å ha barn.

Har møtt igjen en del som satt i sit. med ønske om barn/tre rom og husmorrolle. Forholdene gikk til h...

Ingen jobb/utdannelse.

Det ble sosiel og trygd, faktisk er det mange unge mødre i den sit.

Så unge jenter vent . Spør deg selv: Hva om jeg blir alene? Hva skal jeg leve av? Kan jeg klare å skaffe meg bolig?

Sannsynligheten for at du skal klare deg selv økonomisk om du ser bort fra støtteord. som faller bort etter en stund er Nei.

er du konfortabel med at du må være avhengi av sosialhjelp?

[Vimsa31]

Kjempeflott innlegg til ettertanke :D

Var selv 20 da jeg fikk mitt første barn. Jeg har ikke savnet noen ungdomstid. Nå var/ er jeg så heldig at jeg lever i et lykkelig ekteskap. Giftet meg da jeg var 18 år

Om man skulle bli mor som 16 år, er det viktig at man har et bra sosialt nettverk rundt seg.

Uansett, å bli planlagt mor så ung, er uansett ikke å foretrekke. All ære til de som ved uhell blir gravid og tar ansvar for det.