Sint mann- gode råd søkes før jeg blir gal!!!

[AnonymBruker]

Ser at dette emnet ble opprettet rett før landet stengte ned under Corona i mars 2020, merker jeg er litt nysgjerrig på hvordan dette forholdet har endt. Syns jo ikke det hørtes ut som en god situasjon for TS eller barna!.

Anonymkode: 540a0...ca8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har barn med en sånn man og jeg tenkte på barna og kom meg bort og det er den beste avgjørelsen jeg har tatt. Uansett om det ikke skjedde ofte, er det skadelig for barn og jeg taklet det ikke. En voksen mann bør ta ansvar for sine handlinger og regulere følelsene sine!

Anonymkode: 2fb36...6f2

Jepp, det samme tenker jeg om kvinner som hylgråter over små ting, klager over PMS, kaster ting etter en bare fordi man spøker med den minste ting, er gretten morgen og kveld.

Anonymkode: f3f02...13f

[AnonymBruker]

Be ham gå ut av hjemmet når han får sinneanfall, og holde seg borte til det går over. Det har jeg gjort, gubben får rett og slett ikke lov å kjefte høylydt på barna eller meg. Da må han gå seg en tur. Han blir selvsagt sint av det også, og sier han skal ta inn på hotell for natten. OK sier jeg da. Han har blitt mye bedre!

Anonymkode: 0ab67...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jepp, det samme tenker jeg om kvinner som hylgråter over små ting, klager over PMS, kaster ting etter en bare fordi man spøker med den minste ting, er gretten morgen og kveld.

Anonymkode: f3f02...13f

Må du være i det forholdet? Det høres jo ut som om du er sammen med et bortskjemt barn.

Eventuelt dikter du ...

 

Anonymkode: 74df2...844

[AnonymBruker]

novembertrist skrev (På 6.3.2020 den 21.22):

Det er ikke bare av hensyn til barna at jeg blir

Du tar ikke hensyn til barna når du velger å la dem bo i hus med en som er sint og som ‘kan også kjefte veldig på barna’ og barna reagerer på dette. 
 

Slutt å gjem deg bak barna. Du og far barna leve i omsorgssvikt. Hva skal dere gjøre med det? 

Anonymkode: f8b0d...467

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du tar ikke hensyn til barna når du velger å la dem bo i hus med en som er sint og som ‘kan også kjefte veldig på barna’ og barna reagerer på dette. 
 

Slutt å gjem deg bak barna. Du og far barna leve i omsorgssvikt. Hva skal dere gjøre med det? 

Anonymkode: f8b0d...467

Vær obs på at dette er en gammel tråd som noen har funnet det for godt å trekke frem.

 

Anonymkode: 74df2...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Må du være i det forholdet? Det høres jo ut som om du er sammen med et bortskjemt barn.

Eventuelt dikter du ...

 

Anonymkode: 74df2...844

Det er den samme mannen som i alle tråder som omhandler menn forsøker å vri tråden over på at det er noe galt med kvinner. Whataboutism, rett og slett. Og en liten dose misogyni. 

Og denne tråden er gammel, men dessverre i aller høyeste grad like relevant. 

Anonymkode: ca81c...e55

[AnonymBruker]

Eksen min var også mye sint, taklet ikke stress osv. Han begynte ikke å endre seg før vi flytta fra hverandre. Jeg gjorde han en bjørnetjeneste ved å bli med han så mange år. Vi har heldigvis ikke barn sammen. Men det dro livsgnisten ut av meg, jeg slet mye med indre uro, gikk på tærne. Det var en uutholdelig livssituasjon. Så om du tenker på barna dine, er det best at du hår fra han. Kanskje han endelig tar tak i seg selv?? 

Nå er jeg sammen men en snill, rolig og stabil mann. Det er en helt annen verden. Jeg var selvfølgelig singel lenge først(1,5 år) - noe som jeg trengte og var godt for meg. Tid til å finne meg selv igjen, få ro i meg alene, bli selvstendig og bearbeide det dårlige forholdet. 

Tenk på barna og deg selv, gå fra han - livet har mer verdi enn det dere lever i nå 

Anonymkode: 4a7f4...0cf

[Jannepåvannet]

novembertrist skrev (På 6.3.2020 den 11.12):

Jeg har vært gift med mannen min i 12 år. Hele tiden mens vi har vært sammen (bortsett fra under den første forelskelsen) har han stadige sinneutbrudd. Dette har bare blitt verre og verre etterhvert som barn krever mer og han også har en mer krevende jobb. Han tåler dårlig litt stress og uforutsette hendelser. Han banner da høyt, roper, etc. Merker at barna reagerer veldig på dette,  blir urlige.  Dette kan nå skje minst et par tre ganger i uken. Det er som regel rettet mot andre ting enn meg og barna, men hvis vi krangler blir han sånn mot meg også. Han roper, ber meg stikke, dra til helvete, at han ikke orker mer osv osv. Han kan også kjefte veldig på barna. Han har aldri vært fysisk, bare for å si det, eneste han har gjort er å kaste mindre ting etter meg (pute, blad osv).

jeg er utrolig lei av denne qtferden, har sagt det til han mange ganger. Han viser utrolig liten vilje til å endre seg, ser ikke at det er et problem, det er andres feil osv. 
 

hva kan jeg gjøre?? Har andre noen erfaring? Har ikke så lyst å gå ut av forholdet heller, men snart orker jeg ikke dette. Det er uforutsigbart, jeg blir urolig. 

 

Mitt tips er bare et, kom deg unna 

[AnonymBruker]

Etter mange ulykkelige år i ekteskapet, ble mannen min også sinna. Stemningen kunne skjæres med kniv. Han er en bra mann, men ble sånn pga hvordan vår relasjon var. Jeg tok ansvar for oss begge, og ikke minst for barna, de skulle få slippe å forholde seg til den dårlige stemningen. Nå er vi skilt og barna er takknemlige for at det ble sånn. De har en god relasjon til begge foreldrene sine nå.

Anonymkode: bf6bf...5b7

[AnonymBruker]

novembertrist skrev (På 6.3.2020 den 11.12):

Han tåler dårlig litt stress og uforutsette hendelser.
 

hva kan jeg gjøre?? Har andre noen erfaring? Har ikke så lyst å gå ut av forholdet heller, men snart orker jeg ikke dette. Det er uforutsigbart, jeg blir urolig. 

 

Hvordan er sexlivet? Mange som er plaget av stress har godt av jevnlige orgasmer. Dette er konvensjonell visdom. 

Anonymkode: 08021...c2f

[Hannabanna]

AnonymBruker skrev (På 6.3.2020 den 21.05):

Så du valgte en partner med et helt åpenbart sinneproblem. Tenkte kanskje at »dette er det beste jeg finner, så jeg får ta til takke»? Og så bestemte du deg for å trosse all fornuft og formere deg med denne dårlige partneren. Nok et elendig livsvalg. Trolig igjen motivert av desperasjon - en vil tippe at du syntes ditt behov for å formere deg var vesentlig viktigere enn hensynet til at de nevnte barna hadde rett på en ok pappa? 
 

Og nå er dere faktisk stuck. Sannsynligheten for at barna har tatt skade av å vokse opp i miljøet du valgte er skyhøy. Sannsynligheten for at jentene velger en voldelig partner og at guttene blir en voldelig partner er overveldende. Likevel vil du ha forsikringer fra mennesker på nett om at dette går bra. Du ønsker til og med bekreftet at du ikke engang ta det helt åpenbare hensynet å fjerne barna fra den voldelige pappaen sin. 

Vel: det går jo ikke bra, Ts. denne historien har ingen lykkelig slutt. Du rota det til.  En viktig del av voksenlivet er å innse det. Og ta ansvar for det.

Anonymkode: ea1c5...e60

Det er mannen som ødelegger familien her, ikke TS. Du driver med victimblaming. Så klart kan TS komme seg ut av dette, ting kan bli bedre og det kan komme en lykkelig slutt på historien. Hvorfor slike som deg har behov for å tråkke på folk som ligger nede forstår jeg virkelig ikke.

Edit: så nå at det var en gammel tråd, så var vell litt lite poeng i å svare her.

Endret 31. januar av Hannabanna

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvordan er sexlivet? Mange som er plaget av stress har godt av jevnlige orgasmer. Dette er konvensjonell visdom. 

Anonymkode: 08021...c2f

Nå er dette en tråd som er snart 5 år, så jeg håper ts og familien har det bedre enten de er sammen eller ikke.

Synes du allikevel bør være forsiktig med å foreslå at noen som er i en relasjon hvor de føler seg utrygge bør ha mer sex med det mennesket som sårer/skremmer de jevnlig. Den orgasmen som kan gjøre noen godt kan skade seksualiteten (og selvbildet) til den som tråkker over egne grenser (i et forsøk på å skape et mer harmonisk hjem) for livet.

Anonymkode: 5c5e9...6d9

[AnonymBruker]

novembertrist skrev (På 6.3.2020 den 11.12):

Jeg har vært gift med mannen min i 12 år. Hele tiden mens vi har vært sammen (bortsett fra under den første forelskelsen) har han stadige sinneutbrudd. Dette har bare blitt verre og verre etterhvert som barn krever mer og han også har en mer krevende jobb. Han tåler dårlig litt stress og uforutsette hendelser. Han banner da høyt, roper, etc. Merker at barna reagerer veldig på dette,  blir urlige.  Dette kan nå skje minst et par tre ganger i uken. Det er som regel rettet mot andre ting enn meg og barna, men hvis vi krangler blir han sånn mot meg også. Han roper, ber meg stikke, dra til helvete, at han ikke orker mer osv osv. Han kan også kjefte veldig på barna. Han har aldri vært fysisk, bare for å si det, eneste han har gjort er å kaste mindre ting etter meg (pute, blad osv).

jeg er utrolig lei av denne qtferden, har sagt det til han mange ganger. Han viser utrolig liten vilje til å endre seg, ser ikke at det er et problem, det er andres feil osv. 
 

hva kan jeg gjøre?? Har andre noen erfaring? Har ikke så lyst å gå ut av forholdet heller, men snart orker jeg ikke dette. Det er uforutsigbart, jeg blir urolig. 

 

Nr 1, høres ut som han tåler lite 

Nr2 han er en dramaqueen

Nr 3 denne skrikingen til ungene  er minst like ille som fysisk vold. Hilsen ei som har vokst opp med det. Man går rundt og er redd hele tiden, og alt handler om hvilket humør han er i, og når det er bra, passe på at ting ikke blir for gøy eller sier noe han ikke liker, for da kan humøret snu raskt

Nr 3 slutt å dull med han, vær tydelig på at om han  ikke jobber med sinnemestring løpe ut i skogen og rope der,  så drar du. Og du skal dra for å beskytte barna.  Sett klare tydelige grenser. Vis barna done at de ikke skal finne seg i sånt. Jeg er veldig glad  i mammaen min. Men jeg hater henne også litt, fordi hun dro ikke. Og det medførte å vokse opp i et kjefte helvete som skada meg relasjonsmessig. Heldigvis skjønner  jeg at jeg drar fra en kjeftsmelle ganske raskt.  Minste lille legge skylden på meg for sin oppførsel,  da,er det bare LØØØØP

Anonymkode: 74ffd...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

 

Synes du allikevel bør være forsiktig med å foreslå at noen som er i en relasjon hvor de føler seg utrygge bør ha mer sex med det mennesket som sårer/skremmer de jevnlig.

Anonymkode: 5c5e9...6d9

Enig. 
 

Sitat

Den orgasmen som kan gjøre noen godt kan skade seksualiteten (og selvbildet) til den som tråkker over egne grenser (i et forsøk på å skape et mer harmonisk hjem) for livet.

Jeg mente bare at sex kan forebygge. Og at hvis det fantes rom for sex så burde man prøve. Hvis det ikke skulle være det burde TS heller bryte forholdet. 

Anonymkode: 08021...c2f