Kan ekstrovert og introvert fungere sammen?

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og godt gift med en ekstrovert. Vi utfyller hverandre veldig godt, han tvinger meg opp av soffan og jeg får han til å slappe litt av en gang i blandt, og ellers lar vi hverandre være seg selv. Det kan gå veldig veldig bra, det.

Anonymkode: 40e53...bdd

[AnonymBruker]

Det kan fungere, men man må ha respekt for den andre og hva h*n trenger.

Jeg tror kanskje at en bedre kombinasjon er om den ene parten er veldig til en av sidene, som meg som ligger på 90-95% introvert (alt etter dagsform når jeg tar slike tester), så kan en fint ha et forhold til en som er ekstrovert, men et bedre match om de ligger rundt 50/50. Da er det ikke like stort behov for å reise ut hele tiden, for det er godt å være hjemme. 

Anonymkode: 508f4...b88

[prinsessa2282]

Ja, det kan funke fint så lenge man viser hverandre forståelse. 
 

Jeg er veldig introvert og trenger mye alenetid, derfor er jeg egentlig litt glad for at han er ekstrovert og ofte er ute på ting med venner - for da får jeg ha huset for meg selv! Og når han kommer hjem igjen har han alltid noe kjekt å fortelle meg om.

[AnonymBruker]

Disse beskrivelsene hørtes ekstreme ut av begge, at du er veldig introvert, og han veldig ekstrovert. Jeg er selv introvert, men liker jo å gå ut og gjøre ting, og også være sosial av og til. Så tror jeg hadde fungert med en som hadde vært noe ekstrovert, men ikke ekstremt ekstrovert. 

Anonymkode: 94d56...c6d

[AnonymBruker]

Jeg ville vært skeptisk når begge er på hver sin ende av skalaen, men det kan fungere om man ikke trenger å gjøre så mye sammen.

Selv er jeg introvert, men ikke ekstremt introvert. Hadde tidligere en kjæreste som var ekstremt introvert og ville egentlig bare være hjemme og gjøre sin greie.

Jeg liker å være sosial, men jeg må ha tid for meg selv også. I tillegg er det viktig for meg å gjøre ting sammen med partner, og jeg hadde ikke likt å alltid gjøre ting alene eller sammen med venner mens han satt hjemme og gamet hver gang.

Så det kommer helt an på hva som er viktig for en og hvordan man ser for seg forholdet. Det blir nok kræsj om den utadvendte hele tiden vil ha med seg partner eller om den introverte må ha veldig mye tid for seg selv, og man ikke klarer å forstå eller respektere hverandre.

 

Anonymkode: eb749...480

[addict]

Her er han introvert og jeg ekstrovert, men vi trives veldig godt i hverandres selskap også så det utfyller hverandre godt. Jeg farter ut hvis jeg vil, og han slapper av hvis han vil.

 

Det skal sies at ingen av oss er ytterpunkter på noen måter. 

[Dalmatian]

Den dikotomien er ufullstendig for de fleste er ingen av delene. 

Men det er optimalt av partnere ikke er karbon kopier av hverandre. Det er slik man overlever.

[AnonymBruker]

Jeg er midt på skalaen, mange tror jeg er ekstrovert siden jeg er veldig omgjengelig og sosial og har mange venner, men jeg trenger alenetiden min også. 

Var sammen med en ekstremt ekstrovert, det ble slitsomt. Særlig da vi etterhvert hadde avstandsforhold og var sammen 24/7 de helgene vi besøkte hverandre, det ble jo en smak på hvordan et eventuelt samboerskap kunne blitt. Han freste rundt fra morgen til kveld og med forskjellige venner og aktiviteter, og problemet var at han ville ha med meg på alt. Jeg måtte til slutt nærmest tigge om han ikke kunne møte en venninne uten meg, for jeg trengte noen timer alene. Han likte dette dårlig, og jeg på min side ble jo fullstendig utslitt. Han forsto heller ikke dette med alenetid, vi ringtes daglig (som også var litt i overkant for meg) og han fortalte om sin aktivitetsfylte dag imens jeg gjerne bare hadde vært på jobb og så sittet hjemme og sett TV eller noe. Han syntes dette var rart og fikk meg til slutt til å føle meg omtrent som en eremitt som ikke hadde noe sosialt å fortelle om hver eneste dag 😂

Men en veldig ekstrovert som forstår alenetid og som har et liv utenfor forholdet er jo bare et pluss. Da har man det veldig gøy sammen når man er sosiale, og i tillegg kunne jeg fått alenetiden min iblant imens han var ute med venner.

Det lengste forholdet mitt var med en i andre enden av skalaen, ekstremt introvert, det fungerte veldig bra. Dog så skulle jeg kanskje av og til ønske det var enklere å ha han med ut og introdusere han for vennene mine, og at han på en måte klarte seg selv bittelitt bedre i den type sosiale situasjoner. Men det var ikke et stort problem. 

Anonymkode: 03ff5...a3c

[AnonymBruker]

Ja, hvis den som er introvert gidder å bli med på litt mer enn man ellers ville ha gjort og hvis den ekstroverte kan slappe av litt iblant. Man må gi og ta hvis man er forskjellige. 

I den grad man ikke er villig til å møte den andre på halvveien, så handler det jo i bunn og grunn om at man ikke er villig til å ta hensyn til partnerens behov, og da vil det ikke fungere uansett på sikt. Det kan nok også bli vanskelig dersom de to er helt på enden av skalaen på motsatt side. Hvis den ene vil ha ro hele tiden og den andre er tut og kjør fra morgen til kveld hver dag uten pause, så blir de muligens nødt til å strekke seg så mye at det ikke blir verdt det. 

Anonymkode: 7c2b7...b5c