Min datters far er død.

[Gjest ~turte~]

......og jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre for å bearbeide sorgen hennes.

Hennes far og jeg var ikke kjærester (jeg er gift på nytt- 3 dgr. etter dødsfallet)

Hun er seks år, pappa var narkoman( det vet ikke hun), og nå er hun konstant sint på meg fordi hun mener at det er min skyld at han er død.

- fordi vi ikke var kjærester lenger

- fordi han ikke kunne bo hos oss

- m.m

hun har noen voldsomme raseriutbrudd til tider, som regel pga en bagatell og hun er ikke den samme blide jenta hun engang var. Vi prater mye om pappaen hennes og vi gråter sammen, besøker graven hans en gang i uka. men hun er fortsatt sint. Det er ikke mer enn 3 mndr. siden han døde, og jeg vet det tar tid. men jeg har ikke noe "nytt" å fortelle henne. Hun er jo for lita til å få hele versonen....

Noen som har egne erfaringer?

Trist mamma :cry:

[Chiquita]

HEi...

Egne erfatinger har jeg heldigvis ikke, og jeg håper jeg aldri får oppleve det heller, men til saken:

har du tatt kontakt med noen profesjonelle som kan hjelpe barnet ditt med sorgprosessen???

På skolen, eller hos helsesøster får du råd om hvor du skal henvende deg...

Det må jo være veldig vanskelig for deg som mor å hjelpe barnet ditt alene!!! Det må da være lov for en mor å "gi opp" også, og overlate bearbeidingsprosessen til noen som har jobbet med dette, og har erfaringer med dette fra før... En kan ikke forvente at du som mor skal klare dette alene....

Tenker på dere...

[Isla]

Kanskje det finnes bøker du kan lese for henne? Som handler litt om å miste sine kjære? Enten det er kjæledyr eller et annet familiebedlem.

Kanskje din datter har godt av å identifisere seg med andre i samme situasjon. Gå på biblioteket og spør etter slike type bøker.

Trist situasjon du er i nå :cry: Håper det blir lettere for din datter med tiden.

[Fakse]

Føler med deg i den vanskelige situasjonen du er i. Vil bare si at selv om din datter er ung, så forstår hun kanskje mere enn du tror. Mener ikke at du skal fortelle henne absolutt alt om at hennes far var narkoman, men hun bør vite at det var "noe" med han som gjorde at dere ikke kunne bo sammen med han, og som senere førte til hans død. Barn forstår ofte mere enn vi tror de gjør, og de har ikke vondt av at vi prøver å forklare for dem i stede for å tie om "voksenproblemer".

[Gjest Ikke-innlogget Dahlia]

Få tak i en bok som heter Trollet Trym og den blå tåren.... det er en norsk dame som har skrevet den og den handler akkurat dette om å miste en forelder....

Kan anbefales på det varmeste, men er selvfølgelig ingen fasit-svar.

[Gjest ~turte~]

Takk for støtten!

Jeg har fulgt opp noen av rådene og kontaktet helsesøster. Hun mente det var best å fortelle historien som den var, :at pappa var narkoman og at det var derfor han døde. Han døde ikke av en overdose, men med ett immunforsvar lik null, fikk han gule stafilikokker, hjernehinnebetennelse, hjerneslag og Hjerteinnfarkt....(i en alder av 25 år) Derfor var det lettere for meg å vise til at pappa døde av sykdom og ikke av noe annet,,,,

Uansett så skal jeg møte helsesøster neste uke slik at vi sammen kan prøve å knekke ut en skånsom måte å fortelle henne det på. Er litt skeptisk til det, men jeg vil heller at hun skal få vite det av meg enn andre. For da blir jeg i allefall den store, stygge ulven... når hun finner ut at jeg har løyet for henne....

Nå skal jeg lete på nettet etter den boka som ble anbefalt.....

Takker igjen, det er godt å vite at dere er her for meg

PS! Går ikke dette m helsesøster skulle hun henvise oss/henne til profesjonell hjelp/ psykolog...

~turte~

[Gjest Lea]

Dette er en ugrei situasjon.

Har faktisk en kamerat som har opplevet akkurat det samme, bare at det er moren til barnet hans som døde. Ungen har bodd hos ham siden de to gikk fra hverandre for flere år siden (moren har ikke hatt noe hjem).

Guttungen hans er nå 7 år og han var 5-6 år da moren døde. Hun har liksom blitt en slags helgen for gutten. Han mener at moren var snill og at noen måtte ha vært slemme mot henne. De få gangene han var sammen med moren var hun nykter og gjorde selvsagt alt for å skjemme bort ungen sin. Han opplevet henne bare som snill og god.

Det er ikke lett å fortelle et barn at en av foreldrene har vært rusmisbruker. De vet jo ikke engang hva det er. Men ettersom tiden har gått så har denne gutten lagt sorgen bak seg. De fikk hjelp av en psykolog og det hjalp visst mye.

[Ani]

Det var Linn Stokke som skrev boka om trollet trym, ei veldig fin bok... Lykke til videre!!

[Linemor]

tror det er ganske vanlig at barn kan reagere på sorg, men aggreson. hvordan man sørge og over hvor lang tid er det ingen fasit svar på. du må la henne få tid. kanskje det kan hjelpe henne og snakke med noen utenforstående. jeg er midt oppi en sorgprosses selv og jeg vet at det er ikke alle reaksjonene mine som virker like rasjonelle på alle. vi har vært i kontakt med helsestajonen og pratet med de. det er den tre uker gamle sønnen min som døde, derfor var det naturlig og snakke med de. kanskje de kan hjelpe dattern din også.

ønsker dere lykke til og håper at hun vil få det bedre, det er vondt og savne.