Ærlig spm om fedme

[AnonymBruker]

Kvinne, 27 år, ca. 170cm, ca. 160kg. Har lagt på meg minst 20kg det siste året, og går fortsatt oppover. Er det realistisk å tro at jeg lever til jeg blir 40 år?

Anonymkode: 9bba1...466

[AnonymBruker]

Det er nok mulig, men ikke veldig mye lenger. Har du noen følgesykdommer?

Anonymkode: 4ec7c...1e8

[AnonymBruker]

Ja, men hvor godt det livet blir er noe annet. Så kraftig fedme vil gi deg konsekvenser i hverdagen, jo mer jo eldre du blir. Du burde ta tak i det nå. 

Anonymkode: 2413b...d41

[AnonymBruker]

Kanskje, kanskje ikke. Med den høye vekten så er du i risikogruppen for mange sykdommer og overvekten sliter på knær og ledd hele tiden. Jeg ville ikke tenkt så mye på hvor gammel en blir, men heller hvordan livskvaliteten er her og nå, med den vekten. 

Anonymkode: 873e3...714

[AnonymBruker]

Jeg er selv 170 og veier 95 kg. Og livskvaliteten min er IKKE bra, forholdet mitt til kropp og mat er ikke bra. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville vært om jeg veide 160 kg. 

Anonymkode: 873e3...714

[abc123detvardet]

Spørs hva du definerer som "å leve".

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne, 27 år, ca. 170cm, ca. 160kg. Har lagt på meg minst 20kg det siste året, og går fortsatt oppover. Er det realistisk å tro at jeg lever til jeg blir 40 år?

Anonymkode: 9bba1...466

Hvis du i snitt går opp 20 kg i året, og det er 13 år til du er 40, så vil du da veie borti 1/2 tonn. Kanskje litt urealistisk men... 

Jeg vil si at du umulig kan ha så mye livskvalitet nå som du veier 160 kg. Er selv overvektig og veier 105 kg. Kjenner at det sliter på knærne, og det er mange ting jeg ikke klarer og gjøre. Jeg får nå hjelp av det offentlige med overvekten min. Du veier nesten 60 kg mer enn meg, så jeg kan tenke meg at du har det tungt allerede nå. 

Du kan jo prøve og fylle en ryggsekk med 20 kg og gå rundt med den. Tror du vil merke det ganske godt, og bedre blir det ikke med årene hvis du fortsetter og legge på deg. 

Anonymkode: 3ff14...083

[Sunset90]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne, 27 år, ca. 170cm, ca. 160kg. Har lagt på meg minst 20kg det siste året, og går fortsatt oppover. Er det realistisk å tro at jeg lever til jeg blir 40 år?

Anonymkode: 9bba1...466

Og ha en så høy vekt kan ha mange negative sider for helsen.

Samt for din egen livskvalitet, alt kan sikkert forklares som at det er blytungt og gjøre det ene og det andre.

Og drasse rundt på for mange kg, blir et strev

Du har en Bmi på 55

Om du blir 40år, det kan hende, men med hvilke symtomer og hvilke plager.

Det kan tvilsomt bli et godt liv.

Her ringer de alarmene som kan.

og utvikle eller forverre

Tungt for muskler ledd skjellet

Dårlig kondisjon

Tungt for hjerte lunger.

Diabetes

Problemer med kolesterol

 

Hva gjør du med situasjonen idag?

Rune veide 250kg, slanket bort halve seg

 

 

 

Endret 4. mars 2020 av Sunset90

[AnonymBruker]

Det finnes vel alltids en maskin som holder deg i live, men smerter og lidelse vil bli hverdagen for deg. 

Det eneste håpet ditt er å gå ned i vekt. 

Jeg syntes det var tungt å stå oppreist og å gå bakker og trapper når jeg veide 80 kg....    De 20 kg fra 80-60 har gitt enormt endret livskvalitet. Selv om du er stor så vil 20 kg fra og til være en stor forskjell. 

Anonymkode: aac54...a71

[AnonymBruker]

Jo større du blir, jo mindre vil du klare selv. Tenker spesielt på personlig hygiene. Kan ikke være veldig stas og måtte ha hjelp til å vaske seg/ dusje før man er 40. Det blir jo også veldig tungt for de som ev må hjelpe deg. 

Anonymkode: 3ff14...083

[AnonymBruker]

Hvordan har du det i livet ditt nå? ❤️

Anonymkode: 9589a...35d

[AnonymBruker]

Mannen min hadde omtrent samme bmi som deg i mange år. Han ble slankeoperert da han var 40, er nå passert 50. Han er plaget med vonde knær, men har ellers ingen helseproblemer. Det er vel vanlig at fedme fører til at man dør tidligere, men som regel ikke SÅ tidlig.

Anonymkode: 4e36d...656

[AnonymBruker]

Ja, for jeg har tro på at du klarer å gå ned i vekt. Enten ved egen hjelp (syns å huske å ha lest om en bruker her inne som veide det samme som deg, men nå har halvert kroppsvekten med egen innsats),  eller gjennom operasjon.

Du er ikke dømt til å være så stor for alltid.

Anonymkode: 3784e...265

[Louis Tomlinson]

Det er en ekstremt høy og farlig BMI. Du kommer kanskje til å leve til du blir 40, men det betyr ikke at det er et ‘liv og leve’. 
Jeg er 171cm og veier 120kg, kontaktet legen min for et par mnd. siden fordi jeg har prøvd utallige ting og jeg trenger virkelig hjelp. Vi har tenkt på slankeoperasjon, men før en eventuell slankeoperasjon prøver vi alt som er mulig før. 

Du burde kanskje ta en tur til fastlegen, og si det som du er. Jeg hadde høyt blodtrykk, og det var på tide å ta tak. Jeg vil i allefall anbefale å ta deg en eller flere turer til fastlegen, og få satt dette på plass.

[Louis Tomlinson]

Jo tidligere du tar tak, jo høyere sjanse er det for å leve et normalt liv uten livsstilssykdommer grunnet fedme.

[AnonymBruker]

Det må du spørre en lege om. Man kan dø i en alder av 40 som tynn også

Anonymkode: ec945...caa

[AnonymBruker]

Jeg er 1,70 høy og veide 169 kg i over 20 år og lå rundt 130 kg i et tiår før der igjen. Jeg hadde aldri noen helseproblemer knyttet til vekta. Jeg hadde ingen problemer med å bevege meg normalt og utføre normale gjøremål og å utøre en normal 100% aktiv jobb, ingen problemer med å være aktiv, hadde ikke høyt blodsukker, ikke høyt bodtrykk, ikke høyt kolesterol, ingen hjerteproblemer og ingen slitasje i ankler, knær eller hofter. Mine to problemer med vekta var klær (det var skikkelig vanskelig!) og ikke minst det sosiale. Folk er stygge med overvektige. Skikkelig, skikkelig stygge og det er ikke måte på hva de får seg til å si og gjøre. 

Jeg sier ikke at å veie 169 kg er hverken sunt eller anbefalt, men jeg ble altså ikke syk av det. Hva som ville skjedd 20 år fram i tid vet jeg ikke, men det vet heller ingen andre (heller ikke slanke mennesker har noen garanti). Folk bærer vekta ulikt og to med samme vekt kan variere stort i hvor tykke de egentlig er i praksis, noe som jo vil påvirke hvor aktiv man klarer å være og hva man klarer å gjennomføre og ikke. Dessuten har naturligvis gener mye og si for hvor lett man utvikler senskader og ikke minst vil livsstil ha enormt stor påvirkning. Å veie 160 kg til tross for en aktivt livsstil og et kosthold bestående av grovt korn, fisk og grønnsaker vil gi en annen og sunnere kropp enn å veie 160 kg fordi man tilbringer dagen i sofaen og spiser masse fritert mat og smågodt. En som spiser og lever sunt vil naturligvis holde seg friskere enn en som ikke gjør det, gitt at utgangspunktet ellers er det samme. 

Jeg gikk, etter å endelig ha fått diagnose på og behandling for en underliggende sykdom/skade, ned 50 kg i vekt på tre måneder. Nå, to år senere, har jeg fått diagnose på enda en underliggende sykdom og pilen på vekta har nok engang begynt å peke nedover. Saktere denne gangen, men jevnt. Det er blitt lettere å finne klær og marginalt enklere å bevege seg rundt i det offentlige rom (det er ikke riktig så mange stygge kommentarer å få lenger), men ellers er livet mitt det samme. Jeg hadde ingen fysiske problemer med å håndtere vekta mi før og jeg har ingen nå. Kanskje vil jeg merke forskjell hvis jeg engang blir normalvektig. 

Uansett, ts, man kan ha et tilnærmet normalt liv med kraftig overvekt, også etter fylte 40, men sjansen for å forbli frisk er vesentlig mindre enn for de med lavere vekt. Men du kan ikke fortsette å gå opp 20 kg i året uten at du før eller senere møter veggen med et smell. Vet du hvorfor du er gått opp så kraftig i det siste? Spiser du mer? Er du blitt syk? Har det skjedd noe i livet ditt i det siste? Hvordan har du det egentlig? Det viktige her er ikke hva andre måtte mene om vekta di eller hvordan andre med samme vekt har det, men hvordan du har det. Og det skriver du ingenting om. 💗

Anonymkode: af178...7f7

[AnonymBruker]

Jeg har også alvorlig fedme. Det har jeg hatt hele mitt voksne liv (og jeg er nå 40) Jeg forstår spørsmålet ditt som at du nå begynner å kjenne på at vekten er en utfordring. Det har den alltid vært for meg, men er noe lettere og høyere enn deg. Men jeg har vært i full jobb frem til de siste årene og klart meg greit.

I forbindelse med annen psykisk sykdom ble jeg utredet for spiseforstyrrelsen overspisingningslidelse. Det viste seg at det er grunnen til at jeg har blitt så stor. Da jeg leste om sykdommen var det som å lese om meg selv. En stor del av de som lever med alvorlig fedme har denne sykdommen. En konsekvens av den oppdagelsen er at jeg nå vet at veien til lavere vekt ikke kan gå via strenge slankekurer. Det vil bare gjøre mer skade på spiseforstyrrelsen. En må jobbe på en helt annen måte, og en stor del av det innebærer å jobbe med måltidsstruktur og med følelser.

Da jeg fikk diagnosen ble jeg henvist til DPS og et gruppetilbud som de har for folk som meg. Kanskje du også bor i nærheten av et slikt offentlig tilbud. I tillegg har ROS kontorer rundt i landet hvor du kan få hjelp.

Anonymkode: f6f44...0e4

[AnonymBruker]

Snakk med fastlegen din. Han kan henvise deg til psykolog, og eventuelt kostholdsveiledning og fysioterapi etterhvert når du blir klar for det. Vær snill med deg selv, du har en jobb å gjøre fremover men heldigvis vil du få god støtte og hjelp fra psykolog og annet helsepersonell. 

Anonymkode: 5daad...000

[AnonymBruker]

Jeg kan svare ærlig, jeg stortrives med kroppen og jeg elsker mat. Spm er bare: er det verdt det, og spise "og kose" seg til jeg blir alvorlig syk eller ikke? Jeg vet det høres helt idiotisk ut, men jeg elsker å være feit, og føler meg utrolig selvsikker og trygg, men jeg er redd for at jeg rett og slett spiser meg alvorlig syk eller, worst case: spiser meg ihjel før jeg har oppnådd annet.

Anonymkode: 9bba1...466