Jump to content
Expandable86

Jeg prøver å fikse livet mitt!

Recommended Posts

Expandable86
På 16.7.2020 den 8.00, FlyBabe skrev:

Lykke til! 🥰

Takk😃

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Expandable86

Oppdatering:

Først det positive: Jeg holdt meg unna alkohol i 3 uker i juli. Merket helsegevinster i at jeg fikk mer stabilt humør og hadde det rolig i sinnet. Veldig lite negative tanker, spesielt etter 2 uker. Det tar litt tid før man merker gevinstene ved det. Nå har jeg drukket alkohol igjen de siste to ukene, men planen er at jeg snart skal ha minimum en måned uten. Nå har jeg sett fordelene ved å kutte alkohol; både fysisk og psykiske helsemessige gevinster, samt at det merkes på lommeboka. Derfor håper jeg at den nye normalen er at alkoholfrie helger skal være i overtall.

I det siste har jeg også begynt å høre på selvhjelpsbøker på lydbok. I kombinasjon med alkokutt har dette gitt bedre humør, mindre bekymringer og mer tro på fremtiden.

Jeg jobber igjen denne uken, noe som er positivt for meg.

Det negative: De siste to dagene har negativiteten gjort seg gjeldende igjen, men ikke slik at jeg er på bristepunktet. Faktisk ganske langt i fra, men likevel nok til å føle på håpløshet til tider. Jeg mistenker at alkoholforbruk de siste to helgene kan ha en viss skyld i det.

Selv om jeg har sagt at jeg det neste året ikke skal bry meg om tanken på partner og familie, så er det et tema som alltid dukker opp i hodet mitt uansett. Det er uunngåelig å ikke tenke på det og sammenligne seg med andre som har dette.

Føler fremdeles til tider at når jeg er positiv innstilt og har tro på fremtiden, så er sannheten egentlig den at jeg bare lurer meg selv. At det reelle er når jeg er negativ og har liten tro på at ting kan løse seg. Jeg bare lurer meg selv til å fortsette, selv om alt faktisk er dømt til å gå åt skogen.

Det føles helt reellt at valgene jeg gjorde i slutten av tenåra og hele tyve-åra har dømt livet mitt til å bli dårlig for alltid. Det føles som om at det er for sent å "ta igjen" alle andre, og at man faktisk ikke får noen second chance her i livet. Syns det er veldig vanskelig å akseptere min alder og hvor jeg er i livet. Tiden stresser meg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Expandable86

Jeg har noen undringer rundt dette med privat psykolog. Jeg har vel innsett at jeg ikke kan komme helt videre uten, og planen er å kontakte en ganske snart.

Jeg kan ikke vente på psykolog fra DPS i et halvt år, da jeg må ta tak i problemene mine nå. At jeg har gjort en liten start selv vet jeg med meg selv at ikke er nok i lengden.

Men hva er forskjellen fra en privat psykolog fra en kommunal hva gjelder behandling? Det er vel ingen fare for gruppeterapi ved behandling hos privat psykolog (som er det eneste jeg ikke er åpen for)?

Er privat psykolog mer for dem som trenger å komme videre i livet, og overvinne noen hindringer, men som i bunn og grunn er velfungerende ellers? Og at kommunale tilbud er for dem som sliter mer?

Jeg vet at privat psykolog er dyrt, men er villig til å bruke noen tusenlapper hvis det kan endre livet mitt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kaida

Jeg ville tatt det opp på første time, tror jeg. Sagt rett ut at jeg er ikke åpen for gruppeterapi, så slipper du å bekymre deg mer for det. Jeg kan ikke forestille meg at noen vil forsøke å tvinge deg til en behandlingsform du ikke ønsker. Da sier du bare nei og finner noen andre. Det er helt innafor!

Heier på deg! :heiajente:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Expandable86
På 8.8.2020 den 12.32, Kaida skrev:

Jeg ville tatt det opp på første time, tror jeg. Sagt rett ut at jeg er ikke åpen for gruppeterapi, så slipper du å bekymre deg mer for det. Jeg kan ikke forestille meg at noen vil forsøke å tvinge deg til en behandlingsform du ikke ønsker. Da sier du bare nei og finner noen andre. Det er helt innafor!

Heier på deg! :heiajente:

Takk!

Det kan jeg jo gjøre, så klart. Privat psykolog er jo dyrt, og det er jo mine penger, så det går jo ikke an å tvinge noen til gruppeterapi, uansett.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Expandable86

Jeg sitter her og tenker på å kontakte psykolog. Men hvordan velge? Mann eller kvinne, ung eller gammel? En som er i denne byen, eller en i nabobyen, slik at jeg eventuelt ikke møter på noen jeg kjenner?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Expandable86

Jeg føler ikke at dette går. Det dukker alltid opp noe i hodet mitt som sier at jeg ikke kan få livet jeg ønsker meg. Altså et familieliv. Jeg kan jo ingenting om livet og om hvordan ting fungerer. 

F.eks så har jeg vannskrekk ut av en annen verden. Angstmessig er det det absolutt største hinderet mitt. Vil ikke kunne lære barnet mitt å svømme. Hva slags far kan ikke lære barnet sitt slikt? Det samme med bilkjøring, eller praktiske ting som jeg er helt grønn på. Hva har jeg egentlig å tilby et barn? Eller en partner for den saks skyld. Kjærlighet og trofasthet er ikke nok i dagens verden.

Ja, jeg skal fremdeles kontakte psykolog og har funnet en "rimelig" en som "bare" koster 850 kroner pr time. Samtidig frykter jeg at det eneste som kommer ut av dette, er at jeg lærer å akseptere at jeg har et mindreverdig liv. At jeg lærer å håndtere følelsesmessig at jeg alltid vil være singel, at jeg aldri kan få barn..

Jeg ser ikke noe poeng i et slikt liv, i grunn. Hvis ikke det gir meg de konkrete tingene jeg ønsker meg, så er det like greit å ha det vondt. At de fleste på min alder nå har alt jeg drømmer om, gir meg til tider panikk over eget liv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Expandable86

Jeg er en svak mann, og burde "lukes" ut. Å ikke ha noen sosial verdi er et meningsløst liv.

Å være nederst på rangsstigen hva gjelder både venner, som aktuell partner og som arbeidstaker er ikke noe liv. Det går ikke an å anse seg selv som verdifull når ingen andre gjør det. Ingen ensomme har selvfølelse som er sterk nok til det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
trin3

Snikleser her, tenkte jeg bare skulle stikke innom og si at jeg heier på deg :) Jeg tror også psykolog er et godt valg, og at det er noe du kan få mye ut av. Det har i alle fall hjulpet meg :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...