Gå til innhold

.


Anonymburker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest supernova_87

Hva med å si at du har noen prosjekter på privaten i sommer som gjør at du dessverre ikke har mulighet til å ta på deg dette ansvaret? Og så si takk for tilliten om å bli spurt. For uansett om du ikke tar det som et kompliment og hater det intenst pga egne psykiske lidelser, så er det jo et kompliment. 🙃

Det som er interessant med det du skriver er nettopp det som gjør profesjonell hjelp så nyttig. Mange tror at eksponeringsterapi handler om eksponering alene, at man utsetter seg for det man frykter og så hjelper det. Denne feiloppfatningen er ofte kilde til at folk mister troen på eksponeringsterapi, terapi generelt og nettopp mister tro på at bedring er mulig. Eksponering trenger å kombineres med at man ikke grubler i situasjonene man frykter. F.eks om jeg frykter en fest og så går på en fest for å delta i grubling i mitt eget hode hele festen og jeg til slutt forlater festen med 10 av 10 i angst så vil eksponeringen bare ha lært meg at fester er fryktelige og jeg bør helst unngå dem i fremtiden. 

En interessant podcast jeg hørte nylig postulerte at grubling var kilden til angst, og at de fleste angstlidelser ville bli bedre umiddelbart om man heller fokuserte på å aktivt stoppe grubling som er en ofte nærmest automatisk, men likevel valgt handling. Episode 269 av The OCD stories om du er interessert! 🙃

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

18 minutter siden, Expandable86 said:

Dette er ikke bra. For første gang på flere år (tror jeg) sitter jeg og drikker øl dagen før en jobbdag.. Ikke noe godt tegn.

:hug:

Har du fått psykologtime? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Expandable86 said:

Takk, men er ikke slik at jeg sitter og har det kjipt nå, og at det er derfor jeg drikker. Jeg er i balanse mentalt i kveld, men følte bare for å drikke. Bare 2-3 øl altså, men i mine øyne blir det liksom likevel et faresignal da jeg ikke pleier å gjøre det før en arbeidsdag.

Skjønner!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/17/2021 at 9:43 PM, Expandable86 said:

Det kunne jeg ha gjort, men jeg sa for så vidt at jeg ikke hadde noen spesielle planer for de ukene. Jeg ble tatt litt på senga av spørsmålet og rakk ikke finne noen unnskyldning.

Eneste måten å komme unna er å si at jeg ikke ser for meg en slik rolle og at det ikke passer meg. Og det vitner fort om dårlig arbeidsmoral, noe som på en måte er sant. Skulle gitt mye for å være i en posisjon hvor jeg kunne jobbe mindre. Eventuelt være en normalt fungerende person som ikke ble ødelagt av arbeidslivet.

Grubling har jeg prøvd å unngå, men når det skjer ting som setter meg veldig ut klarer jeg ikke kjempe i mot. Problemet er at jeg i privatlivet mitt ikke har noen som kan geleide meg ut på et annet spor. Jeg er alene, alene og atter alene med alt av tanker, og familien kan man ikke snakke om slikt med. 

Jeg er nok preget av å ha drukket en del alkohol den sisten halvannen måneden. Stort sett hver helg, og hele påska. Blir bare mer og mer klar på hvor ødeleggende den er for meg. Samtidig er det vanskelig å ikke unne seg den kosen når livet har lite annet innhold.

Skal sjekke ut podcasten du nevner.

Det jeg har uthevet ovenfor her tenker jeg er hvorfor du kommer til å ha god nytte av en profesjonell å snakke med. Akkurat slik opplevde jeg behandling, noen som kunne hjelpe meg tilbake på rett spor. Vise meg hvordan jeg kunne bruke teorien i praksis for å oppnå målene mine.

Å sette grenser (si nei til sjefen) kan være veldig ubehagelig, men det er viktig. For meg var det å øve på grensesetting en nødvendighet på vei mot å få det bedre. Jeg utslettet nesten meg selv noen ganger, fordi jeg var redd for konflikt, for hva andre ville tenke. Eller jeg dømte meg selv og mente at alle disse tingene måtte jeg gjøre og greie, ellers var jeg en dårlig person.

Jeg er enig med Rainstorm i at du bør ta det som et kompliment at du ble spurt om å ta på deg dette prosjektet! Folk oppfatter deg på en positiv måte! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

6 minutter siden, Expandable86 said:

Da var tannhelsen tatt tak i og ferdiggjort, i alle fall for denne gang. Det ble ikke helt galt med utgifter (ca. 5500 totalt inkludert det jeg gjorde i fjor), men et par tenner kan i verste fall måtte rotfylles på sikt.

Så bra du har vært hos tannlegen! 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

18 minutter siden, Expandable86 said:

Hva om man faktisk ikke orker å ta del i det rotteracet livet er? Et kappløp som er helt uten mål og mening..

Når man vet så godt innerst inne at man ikke passer inn i idealet, hverken som partner, arbeidstaker, forventet kjønnsrolle, forventede kunnskaper eller egenskaper som trengs for å leve i dagens verden? Når man uansett ser negativt på fremtiden for verden?

Når det er så tydelig at man ikke kan få det man ønsker, fordi man rett og slett ikke er lagd for det. Man har ikke de rette verktøyene som skal til, og det ikke går an å skaffe dem fordi man har den personligheten man har. Og det utseende man har, og den mangelen på ambisjoner man har.

Ting som ikke kan forandres særlig på, og HVIS de kunne forandres på; hva har det egentlig å si i lengden?

:hug:

Dette er depresjonen som snakker. Styggen på ryggen for å bruke OnkelPs sang. 

Ser på innleggene dine at du er en reflektert og empatisk person. Om noe så trenger samfunnet flere av slike som deg! 

Ser du har det tøft og regner ikke med at jeg kan få deg til å føle at alt er bra. Hadde det vært så enkelt at man kunne si noen magiske ord og alt ble bra så hadde ingen vært deprimerte. Men depresjon er en av de vanligste sykdommene og de aller aller fleste blir friske! Nå skal du snart til psykolog. Håper og tror at det kommer til å hjelpe. Håper også det at du har bestilt psykologtime betyr at du skjønner at psykolog kan hjelpe og du kan bli kvitt de dystre tankene. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest supernova_87
Expandable86 skrev (13 timer siden):

Hva om man faktisk ikke orker å ta del i det rotteracet livet er? Et kappløp som er helt uten mål og mening..

Når man vet så godt innerst inne at man ikke passer inn i idealet, hverken som partner, arbeidstaker, forventet kjønnsrolle, forventede kunnskaper eller egenskaper som trengs for å leve i dagens verden? Når man uansett ser negativt på fremtiden for verden?

Når det er så tydelig at man ikke kan få det man ønsker, fordi man rett og slett ikke er lagd for det. Man har ikke de rette verktøyene som skal til, og det ikke går an å skaffe dem fordi man har den personligheten man har. Og det utseende man har, og den mangelen på ambisjoner man har.

Ting som ikke kan forandres særlig på, og HVIS de kunne forandres på; hva har det egentlig å si i lengden?

Hører at du har det tungt. ❤

Hvis man ikke skal leve, så er døden muligheten. For meg var det å innse at tross alt så kommer jeg ikke til å nå ta livet mitt. Om det var for det neste året, eller uka eller tiåret. Og med å innse det: døden er ikke en mulighet! Da var det enten å leve shitty, eller leve litt mindre shitty, og kanskje en dag bra. 

Kan det å innse at døden ikke er en mulighet for deg f.eks 1 år frem i tid, gjør at livet blir lettere? For meg er det å innse at livet er meningsløst noe frigjørende. Og av og til å gi etter for følelsen av at ting suger. Alt suger, hva så? At det er den evige grublingen på alt som ikke er godt nok etc som er det faktiske problemet. 

Vet ikke om du praktiserer mindfulness? 

Sender en god, varm internettklem din vei 🤗

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan si til sjefen din at akkurat nå passer det dårlig med det ansvaret da du jobber med å få orden på en del ting i livet ditt. Mer trenger du ikke si. Evt at han/hun kan spørre igjen ved en senere anledning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...