Foreldre som ikke eier empati

[AnonymBruker]

Andre som har fått livet sitt delvis ødelagt pga foreldrene sine? Blitt hakket på og kritisert hele livet?Som gjør seg selv til offer om du tar opp ting du ikke er enig i osv. Ikke tåler å bli snakket tilbake til. Som nesten ikke bryr seg når du gråter fremfor dem,pga de skjenner på deg,sårer deg,aldri er fornøyd med valgene du tar. Du har fått så dårlig selvtillit at du ikke klarer arbeidslivet,har feilet i kjærlighetslivet ditt pga du aldri har vært bra nok osv.  Skylder på at det er du som er problem(barnet)når det er de som har gjort slik at du har feilet på mye...

En mor som har mange venninner/vennepar som hun forteller hun møter titt og stadig,men samtidig dømmer mange av de og snakker nedlatende om dem,at ikke alle gjør slik og sånn, som hun ønsker. Og om jeg sier fra at hun ikke må finne feil osv,får jeg beskjed om at jeg ikke må oppdra henne osv. Dette gjør hun også med søsknene sine og svigerinner osv også. Det er jævlig mye negativt.

Anonymkode: 49f8a...5d0

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke skrive som mye om det her, kanskje om vi blir flere som svarer, jeg føler det er så lite dette forumet, fort å bli gjenkjent.. -men du skal vite at du ikke er alene.

Anonymkode: 7eab9...fb2

[AnonymBruker]

Narsissist?

Anonymkode: 8aac9...413

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som gjør seg selv til offer om du tar opp ting du ikke er enig i osv. Ikke tåler å bli snakket tilbake til. Som nesten ikke bryr seg når du gråter fremfor dem,

Wow, dette hørtes ut som moren min.

Anonymkode: d822e...4b3

[GrønnNellik68]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Andre som har fått livet sitt delvis ødelagt pga foreldrene sine? Blitt hakket på og kritisert hele livet?Som gjør seg selv til offer om du tar opp ting du ikke er enig i osv. Ikke tåler å bli snakket tilbake til. Som nesten ikke bryr seg når du gråter fremfor dem,pga de skjenner på deg,sårer deg,aldri er fornøyd med valgene du tar. Du har fått så dårlig selvtillit at du ikke klarer arbeidslivet,har feilet i kjærlighetslivet ditt pga du aldri har vært bra nok osv.  Skylder på at det er du som er problem(barnet)når det er de som har gjort slik at du har feilet på mye...

En mor som har mange venninner/vennepar som hun forteller hun møter titt og stadig,men samtidig dømmer mange av de og snakker nedlatende om dem,at ikke alle gjør slik og sånn, som hun ønsker. Og om jeg sier fra at hun ikke må finne feil osv,får jeg beskjed om at jeg ikke må oppdra henne osv. Dette gjør hun også med søsknene sine og svigerinner osv også. Det er jævlig mye negativt.

Anonymkode: 49f8a...5d0

Der kjente jeg meg igjen gitt. Vært sånn her og. Er blitt en ensom ulv etterhvert. Det meste har gått rakt åt skogen. Men er frisk og rask og gir faan ikke opp. Heller alene enn å ha negative folk inn i livet som skal dra meg ned. Ha din egen agenda. Lag deg ett mål og naviger deg dit med list og lempe

[AnonymBruker]

Om du har en mor som har narsissistisk personlighetsforstyrrelse, hvordan skal barn og barnebarn forholde seg til det?

Barn og barnebarn har store problemer til å forholde  seg til mor/bestemor som kritisere alt ved alle unntatt seg selv. En føler seg dårlig å selvbilde får en knekk.

Narsissisten ser ikke problema selv, det et bare alle andre som det er noko galt med. Å narsissisten sitter at åleine, uten familie å venner etter at alle blir skjelt ut. 

Anonymkode: bb84a...b9d

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om du har en mor som har narsissistisk personlighetsforstyrrelse, hvordan skal barn og barnebarn forholde seg til det?

Barn og barnebarn har store problemer til å forholde  seg til mor/bestemor som kritisere alt ved alle unntatt seg selv. En føler seg dårlig å selvbilde får en knekk.

Narsissisten ser ikke problema selv, det et bare alle andre som det er noko galt med. Å narsissisten sitter at åleine, uten familie å venner etter at alle blir skjelt ut. 

Anonymkode: bb84a...b9d

Jeg vet ikke om hun har det. Hun klager veldig mye til tider. Har hodepine,har mageknip,har ryggsmerte osv. Og hun sier de enkelte dager,flere ganger. Nå er jeg ikke rundt henne hele tiden. Men dette har skjedd endel når jeg har vært det. Vet ikke hva hun vil oppnå med klagingen,for tror hun kjenner på alt hun uttrykker. Min far bare overhører det og ikke gir liv til klagingen. Men det er irriterende til tider. Har forsøkt å si fra på en fin måte og på en hissig måte noen ganger,men det faller ikke i god jord. 

Det blir slitsomt om det er konstant klaging på ting eller nedlatende snakk om andre. Ikke hele tiden negativt snakk da,av og til kan hun rose de. Men tror det har noe med å heve seg selv,ved å finne feil hos andre....

 

Ts

Anonymkode: 49f8a...5d0

[AnonymBruker]

Moren min har ingen sympati. Hun har fått diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Jeg har blitt seksuelt misbrukt i mange år som barn, mobbet, opplevd 3 drapsforsøk, prøvd å ende livet flere ganger og skadet meg flere ganger, men moren min brydde seg ikke. Når jeg fortalte om misbruket sa hun at hun visste det, men ingenting hun kunne gjøre. Det var henne det var synd på for hun mente at jeg hadde løyet til henne om misbruket. Ikke en klem, trøst eller noe fikk jeg av henne. 

Gjorde jeg noe bra, var det alltid noen som var bedre. Hun klaget konstant. Alltid noe feil. Fasade betydde alt. Dyre biler, flott hjem, flotte reiser etc. Hun var alltid hoven når hun snakket med andre, men likevel drøss av venner. Hun gjør aldri noe feil. Aldri. 

Lista er lang og en del fellestrekk med moren din. Jeg kutter kontakten med moren min for noen år siden og har fått det mye bedre etter det. Jeg er i jobb, fungerer i forhold og lever et godt liv, men det etter mange timer i terapi. 

 

Anonymkode: 40de7...519

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Moren min har ingen sympati. Hun har fått diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Jeg har blitt seksuelt misbrukt i mange år som barn, mobbet, opplevd 3 drapsforsøk, prøvd å ende livet flere ganger og skadet meg flere ganger, men moren min brydde seg ikke. Når jeg fortalte om misbruket sa hun at hun visste det, men ingenting hun kunne gjøre. Det var henne det var synd på for hun mente at jeg hadde løyet til henne om misbruket. Ikke en klem, trøst eller noe fikk jeg av henne. 

Gjorde jeg noe bra, var det alltid noen som var bedre. Hun klaget konstant. Alltid noe feil. Fasade betydde alt. Dyre biler, flott hjem, flotte reiser etc. Hun var alltid hoven når hun snakket med andre, men likevel drøss av venner. Hun gjør aldri noe feil. Aldri. 

Lista er lang og en del fellestrekk med moren din. Jeg kutter kontakten med moren min for noen år siden og har fått det mye bedre etter det. Jeg er i jobb, fungerer i forhold og lever et godt liv, men det etter mange timer i terapi. 

 

Anonymkode: 40de7...519

Ikke så gale her. Synd du har opplevd slike ting.

Hun er bare så negativ og nedlatende til tider. Kritiserer alt. "Det blir ingenting med deg" , "Du klarer ikke det og det" "Du vil ingenting"etc. Hun kan sitte slik å kjefte og smelle,finne ting å ta meg på. Blir mentalt sliten av slikt. Det gir ikke god selvtillit og trygghet å være hakkekylling. 

Ts

Anonymkode: 49f8a...5d0

[AnonymBruker]

Mange udugelige foreldre. Trist at ikke Barnevernet bruker mer ressurser på å sjekke tilstanden til barn som lever med foreldre som har slike narsissistiske trekk. I stede ser jeg at BV ofte går etter foreldre som er enkle å lure og manipulere, som har lite nettverk og annet. Trist.

Anonymkode: 913e0...90f

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke så gale her. Synd du har opplevd slike ting.

Hun er bare så negativ og nedlatende til tider. Kritiserer alt. "Det blir ingenting med deg" , "Du klarer ikke det og det" "Du vil ingenting"etc. Hun kan sitte slik å kjefte og smelle,finne ting å ta meg på. Blir mentalt sliten av slikt. Det gir ikke god selvtillit og trygghet å være hakkekylling. 

Ts

Anonymkode: 49f8a...5d0

Det er ille nok det. Skjønner at du blir sliten av det. Du har ikke vurdert å ta en pause fra henne da? Får du noe som helst positivt ut av å være med henne? 

Anonymkode: 40de7...519

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ille nok det. Skjønner at du blir sliten av det. Du har ikke vurdert å ta en pause fra henne da? Får du noe som helst positivt ut av å være med henne? 

Anonymkode: 40de7...519

Ho er hyggelig av og til,og veldig gavmild til tider

Anonymkode: 49f8a...5d0

[AnonymBruker]

På 3.3.2020 den 0.40, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om hun har det. Hun klager veldig mye til tider. Har hodepine,har mageknip,har ryggsmerte osv. Og hun sier de enkelte dager,flere ganger. Nå er jeg ikke rundt henne hele tiden. Men dette har skjedd endel når jeg har vært det. Vet ikke hva hun vil oppnå med klagingen,for tror hun kjenner på alt hun uttrykker. Min far bare overhører det og ikke gir liv til klagingen. Men det er irriterende til tider. Har forsøkt å si fra på en fin måte og på en hissig måte noen ganger,men det faller ikke i god jord. 

Det blir slitsomt om det er konstant klaging på ting eller nedlatende snakk om andre. Ikke hele tiden negativt snakk da,av og til kan hun rose de. Men tror det har noe med å heve seg selv,ved å finne feil hos andre....

 

Ts

Anonymkode: 49f8a...5d0

Dette høres ut som min søster på 54 år, hun synes selv hun er fantastisk men alle rundt henne har feil og mangler bortsett fra hennes gode venninner da...  Mangler empati og er en smule narsissist

Anonymkode: c7c3e...b2f

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Moren min har ingen sympati. Hun har fått diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Jeg har blitt seksuelt misbrukt i mange år som barn, mobbet, opplevd 3 drapsforsøk, prøvd å ende livet flere ganger og skadet meg flere ganger, men moren min brydde seg ikke. Når jeg fortalte om misbruket sa hun at hun visste det, men ingenting hun kunne gjøre. Det var henne det var synd på for hun mente at jeg hadde løyet til henne om misbruket. Ikke en klem, trøst eller noe fikk jeg av henne. 

Gjorde jeg noe bra, var det alltid noen som var bedre. Hun klaget konstant. Alltid noe feil. Fasade betydde alt. Dyre biler, flott hjem, flotte reiser etc. Hun var alltid hoven når hun snakket med andre, men likevel drøss av venner. Hun gjør aldri noe feil. Aldri. 

Lista er lang og en del fellestrekk med moren din. Jeg kutter kontakten med moren min for noen år siden og har fått det mye bedre etter det. Jeg er i jobb, fungerer i forhold og lever et godt liv, men det etter mange timer i terapi. 

 

Anonymkode: 40de7...519

Respekt! ❤️👊🏼

Anonymkode: cf770...8f8

[AnonymBruker]

Min mor er fullstendig blottet for empati (blant annet) og har terrorisert en hel familie. Brøt med henne for fire år siden og det er det beste jeg har gjort. Hun har ødelagt mer enn nok.

Anonymkode: ee57e...b88

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ho er hyggelig av og til,og veldig gavmild til tider

Anonymkode: 49f8a...5d0

Men er det nok til å fortsette kontakten? Og slite såpass mye som du gjør? Tror du ikke hun er gavemild for en grunn? 

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Respekt! ❤️👊🏼

Anonymkode: cf770...8f8

Takk 💕

Anonymkode: 40de7...519

[AnonymBruker]

På 28.2.2020 den 14.35, AnonymBruker skrev:

Andre som har fått livet sitt delvis ødelagt pga foreldrene sine? Blitt hakket på og kritisert hele livet?Som gjør seg selv til offer om du tar opp ting du ikke er enig i osv. Ikke tåler å bli snakket tilbake til. Som nesten ikke bryr seg når du gråter fremfor dem,pga de skjenner på deg,sårer deg,aldri er fornøyd med valgene du tar. Du har fått så dårlig selvtillit at du ikke klarer arbeidslivet,har feilet i kjærlighetslivet ditt pga du aldri har vært bra nok osv.  Skylder på at det er du som er problem(barnet)når det er de som har gjort slik at du har feilet på mye...

En mor som har mange venninner/vennepar som hun forteller hun møter titt og stadig,men samtidig dømmer mange av de og snakker nedlatende om dem,at ikke alle gjør slik og sånn, som hun ønsker. Og om jeg sier fra at hun ikke må finne feil osv,får jeg beskjed om at jeg ikke må oppdra henne osv. Dette gjør hun også med søsknene sine og svigerinner osv også. Det er jævlig mye negativt.

Anonymkode: 49f8a...5d0

Mye  hakking og kritisering, og generell sur stemning i heimen.

Jeg har lært at det aldri har gått an prate med mine foreldre

Enten fordi de ikke skjønner, eller misforstår, eller forvrenger alt, og har en verstefalls tekning.

Av 10 av 10 ganger vinner de diskusjonen, , bare fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal forsvare meg rundt de.
Og prate med de nytter ikke, det har jeg gitt om, enkleste er og holde kjeft.

Noen ganger er det bedre og si ingenting som helst, en og få andre sur på deg, fordi de ikke hører på andres meninger.

De rettesetter andre, men tåler ikke og bli snakket til selv om man er uenig.

Eksperter på og så tvil, og usikkerhet hos andre, føler meg dårlig og være på besøk hos de.

lite og prate om , kleint, anspent, overfladisk.

I vår familie snakker vi ikke om følelser, der skyver vi alt under et teppe, og alle for klare seg selv.

Noen ganger må man kvitte seg med folk som drar man ned, for sit eget beste.

Anonymkode: 08864...a3c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Moren min ønsket seg egentlig bare en datter. Men flere år senere så fikk hun meg også, ved ett uhell. Så hennes førstefødte (datteren sommamma alltid hadde ønsket seg) ble ansett som en "fantastisk gudinne" som aldri i verden kunne gjøre noe som helst galt. 

Men jeg var liksom "et misfoster" som overhodet ikke var ØNSKET i det hele tatt, og dette gjorde moren vår klart og tydelig i løpet av hele barndommen.        

Anonymkode: 19416...1b3

Fy f ... at det går an..sender deg en stor klem ❤ Noen mennesker skulle aldri fått barn

Anonymkode: d822e...4b3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Moren min ønsket seg egentlig bare en datter. Men flere år senere så fikk hun meg også, ved ett uhell. Så hennes førstefødte (datteren sommamma alltid hadde ønsket seg) ble ansett som en "fantastisk gudinne" som aldri i verden kunne gjøre noe som helst galt. 

Men jeg var liksom "et misfoster" som overhodet ikke var ØNSKET i det hele tatt, og dette gjorde moren vår klart og tydelig i løpet av hele barndommen.        

Anonymkode: 19416...1b3

Jeg er førstefødte og kjærlighetsbarn,så jeg var veldig kjærkomment. Men har nok vært prøvekanin også. Fikk tidlig kjeft av moren min da hun pyntet meg som barn og når jeg var ute og lekte og fikk grønske på klærne så var det feil. Sært. Moren til en barndomsvenninne(som var 3 og siste fødte)hadde påpekt at det kanskje var litt feil å pynte et barn som skulle leke seg ute og da naturlig bli litt skitten.

Har utdanning(bachelorgrad + endel andre fag av diverse,har også lyst å ta master selv om jeg føler meg for gammel),men mitt søsken har ikke utdanning og ikke fullført alt han har tatt men har jobbet mye,kjøpt leilighet og bil osv. Men det at h*n ikke har tatt utdanning er veldig sårt for dem.

 

Ts

Anonymkode: 49f8a...5d0

[AnonymBruker]

Joda, min mor er som din, ts.. Jeg har kutta henne mer eller mindre ut. Koselig dame når hun er i godt humør, problemet er at man aldri vet hvordan humøret er. Det har da også bare blitt verre med årene.. 

Merker at oppveksten min har ødelagt mye, tåler kritikk veldig dårlig, og er generelt redd for å ikke være god nok. Tørre stå opp for meg selv sliter jeg også med. Ødelegger mye i arbeidsliv og også i forhold, men det fungerer nå på et vis.. 

Anonymkode: 58c36...d79