Hva husker du av tiden på barsel?

[AnonymBruker]

Husker du alle øyeblikk? 

Anonymkode: 19148...917

[AnonymBruker]

Etter alt som var kos så følte jeg meg bare veldig innestengt og alene. Jeg fikk lite hjelp fra jordmødrene der og samboer var ikke der. Så jeg syns det var veldig tøft. Ble lettere da jeg kom hjem. 

Anonymkode: 3867e...809

[AnonymBruker]

Husker mye, men nå vr jeg der i både 5,4 og 4 dager så ikke rart kanskje, selv om den eldste nå er 8 år husker jeg den tiden best for den var så sår. Samtidig husker jeg all omsorgen rundt, og hvor mye jeg ble stelt med. Var ganske koselig ☺️ til tross for jævlig mye smerter. 

Anonymkode: 1c6ca...f52

[AnonymBruker]

Husker ikke så mye fra første gang. Alt var overveldende og babyen sov lite. Fødte på natten etter å ha vært våken over et døgn, så jeg var helt grøtete i hodet de neste dagene. Fikk aldri hentet meg inn og var nydelig å komme seg hjem.

Husker alt fra gang nr. 2. Fødte på to timer, midt på dagen, en lørdag, og babyen sov masse. Vi bestilte hake away og koste oss noe vanvittig. Husker omtrent hvert sekund. 

 

Anonymkode: 85240...880

[AnonymBruker]

Husker veldig lite, annet enn at det var helt jævlig. Følte meg utrolig ensom og innesperret, sov veldig dårlig pga. vond seng og mye forstyrrelser. Hele opplevelsen var ganske traumatisk. Skal hjem fortest mulig etter neste fødsel, maks seks timer har de lovet meg. Med mindre baby eller jeg er syke på noen måte, selvfølgelig.

Anonymkode: 1c2e7...d56

[AnonymBruker]

Første gang: delte rom med en rolig flergangsmamma og var livredd for at min skrikebaby skulle forstyrre. Travet opp og ned i gangen halve natta med babyen over skulderen og hadde tidenes gangsperre dagen derpå.

Siste gang (fire fødsler mellom det): husker det som en husmorferie. Var på barselhotell og nøt fred og ro, puslet med babyen og kunne gå ned og spise mat som andre hadde lagd og slapp oppvasken! Tre nydelige dager før det var rett hjem til barnehagefølging, matpakker og leksehjelp.

Anonymkode: cfcdd...f28

[boblevann]

Omtrent ingenting! Var så overveldet, sliten og hadde mistet ekstremt mye blod så jeg husker nesten ingenting 😅 I følge min mor var jeg bare et fjernt, lakenhvitt spøkelse som lå der i senga... 

[AnonymBruker]

Husker best den supersøte pleiersken som hjalp meg sååå tålmodig med ammingen, jeg slet skikkelig da jeg har innadvendte brystvorter (eller hva det heter). Hun var bare enestående!

Anonymkode: c3b52...097

[AnonymBruker]

Jeg husker at jeg var så stolt av min fine fine baby og syns at jeg hadde den aller søteste babyen. Han var litt prematur og under 2 kg, men helt ferdig, gylden pga gulsot og sov hele tiden pga det også 😅 han var sååå mye finere enn alle de andre babyene, selvfølgelig 😂 jeg husker at det var skikkelig styrete med pumping, flaskemating og ammetrening og at det var vanskelig å rekke måltidene mine fordi det hele tiden var noe som skulle skje med babyen. Men de gangene jeg var i buffeten for å spise var det så koselig å bli kjent med de andre mødrene og såååå digg å spise fårepølse! 
 

jeg sov nesten ingenting fordi det var pumpe-mate-amme hver tredje time, og det var alt for varmt på rommet, og babyen måtte ligge i lys to netter og jeg var redd han skulle bli kvalt av «brillene». Jeg syns det var merkelig og rart at jeg ble minnet på matingene, det var jo min baby, så klart jeg klarte å passe på at han fikk mat selv! Jeg var 100% innstilt på at når man fikk baby var det slutt på all søvn, så ingenting av dette gjorde meg noe. Jeg tror jeg gikk på adrenalin. 
 

den fjerde natten, natt nr 2 med baby i lys kom en barnepleier og spurte om jeg egentlig fikk sove noe. Da jeg sa at jeg ikke turde sove mens han lå fordi jeg var redd han ikke skulle få puste av brillene ble hun helt forferdet og befalte at i natt skulle babyen passes av dem, og jeg skulle få sove. Jeg hadde jo bare hørt at når man fikk baby var ikke soving noe man måtte regne med, så det var litt overraskende 😂 men veldig deilig! 
 

jeg var 9 dager på barsel pga vektnedgang hos babyen selv om han spiste det han skulle. Jeg har bare gode minner og følte meg trygg og godt ivaretatt. Den første natten måtte pappaen dra hjem rett etter ankomst barsel, noe som føltes veldig unaturlig, men så hadde vi familierom i to netter etter det, og den siste natten. 

det var selvfølgelig ikke bare fryd og gammen, men jeg tror jeg hadde veldig realistiske forventninger til hva jeg kunne regne med av hjelp, og selvfølgelig hjalp det veldig at jeg selv følte meg i god form siden de siste tre ukene av graviditeten hadde vært ELENDIG. 
 

Gang nr 2 hadde jeg babyen på nyfødtintensiven. Jeg ble tilbudt mat på rommet for å slippe å møte mødre med baby, men jeg ville jo treffe folk og ha det like koselig som sist 😂 jeg var i veldig god form og kunne nok reist direkte fra fødsel og hjem egentlig, men jeg fikk være på barsel i to døgn bare for å få hvile og hente meg inn. Dag tre valgte jeg selv å dra hjem for å sove hjemme en natt før jeg flyttet inn på nyfødtintensiv med babyen. 
 

jeg kjenner meg sjeldent igjen i alle traumatiserende og tragiske opplevelsene folk forteller om på barsel, og mye er nok fordi jeg var så sprek etter fødsel. Men jeg hadde to knalltøffe svangerskap og barseltider med veldig mye bekymringer og syke barn, så det var på ingen måte en dans på roser. likevel tror jeg veldig mye handler om ens egne forventninger. Må være ærlig å si at jeg syns mange høres ut som sytete unger når de snakker om hvor jævlig det var på barsel. 

Anonymkode: 61452...a2d

[AnonymBruker]

2 timer siden, boblevann skrev:

Omtrent ingenting! Var så overveldet, sliten og hadde mistet ekstremt mye blod så jeg husker nesten ingenting 😅 I følge min mor var jeg bare et fjernt, lakenhvitt spøkelse som lå der i senga... 

Jeg også var svimmel og redd. Svimte av første gang jeg prøvde å komme meg ut av sengen. Skjønte ikke helt selv hvor mye blod jeg hadde mistet. Husker at jeg fikk lite hjelp, og følte meg redd og maktesløs. 

Anonymkode: e4df2...142

[AnonymBruker]

Husker i grunn alt, selv om jeg var sliten og alt det der. Sjokket var størst første gangen, andre gangen var jeg helt meg selv. Men husker alle øyeblikk ❤️ og husker ikke MINST første dusjen! 

Anonymkode: 84528...bb0

[AnonymBruker]

Husker alt fra begge gangene

Anonymkode: 13113...6da

[AnonymBruker]

Husker bare at jeg var lykkelig og veldig opptatt av babyene, samt savnet eldste da vi fikk nr2. Mannen var der og jeg hadde en del etterriesmerter, sov lite.

Anonymkode: 81361...351

[FrøkenMånestråle]

Åja, husker alt. Var så overlykkelig over å få sønnen min i armene og lettet og over at fødselen var bra, trodde det skulle være mye verre. Gikk rett inn i en lykkelig babyboble og der var jeg lenge.😍 Husker jeg spratt opp av senga etter at morkaka var ute for da trodde jeg at jeg kunne hoppe i dusjen men måtte visst sitte stille i en time.😄 Nei, jeg husker det som om det skjedde i går, var noen fantastiske dager og måneder, aldri vært så lykkelig jeg som det første året og for øvrig etterpå og. Bare jeg tenker på babytiden så blir jeg happy.

[Rucula]

Hadde det fint på barsel. Lite rolig sykehus, mannen og jeg bodde der 4 dager sammen. Jordmødrene hadde god tid til oss. God mat

Men jeg husker også JÆÆÆÆVELIG såre bryster og smerter amming...

[boblevann]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også var svimmel og redd. Svimte av første gang jeg prøvde å komme meg ut av sengen. Skjønte ikke helt selv hvor mye blod jeg hadde mistet. Husker at jeg fikk lite hjelp, og følte meg redd og maktesløs. 

Anonymkode: e4df2...142

Huff ja, jeg kunne ikke sette meg opp på sengekanten en gang uten å svime av før dag 3 (da fikk jeg endelig blodoverføring etter å ha havnet på intensiv). Jeg fikk dog masse hjelp, personalet var enestående, mannen fikk være med oss hele tiden og jeg følte meg veldig trygg og ivaretatt - selv om jeg var litt irritert på at de ikke gav meg blod tidligere 😅

[Nerena]

En blanding av spenning, redsel, glede, stolthet, enda mer redsel, og lite søvn. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det var helt jævlig å være på barsel, og jeg driter rett og slett i folk som den ene brukeren lenger opp her som skal kritisere. Fikk selv en prematur baby som måtte hentes ut kjapt fordi hun holdt på å dø i magen. Store smerter etter keisersnitt  og sure pleiere gjorde heller ikke saken bedre, det var et helvete. Heldigvis var de neste 8 ukene på nyfødtintensiven litt bedre, selv om barnet viste seg å være sykt i tillegg.

Anonymkode: 944a5...671

[AnonymBruker]

Husker det som noen av de fineste dagene i mitt liv. Kanskje litt klisjé, men jeg var helt intenst oppslukt i kjærlighet til min lille baby. Hadde alenrom med dobbeltseng så mannen min kunne være sammen med oss hele tiden. Vi bare lå og bare beundret henne i time etter time. Klarte knapt ikke sove pga adrenalin etter fødsel. Baby sov som en stein da. Kanskje derfor jeg husker det som så fantastisk. Drømmer om å få oppleve det igjen. 

Anonymkode: 7a471...9df

[AnonymBruker]

Nr 1: Helt jævlig.Bodde på barsel pga svangerskapsforgifting med høyt blodtrykk. Delte  rom med en indisk dame som hadde besøk i alle døgnets tider og de hadde med seg nat som luktet sterkt i hele rommet. Hun grein fordi hun ikke kunne amme og ungen grein.

Jeg skulle ta det med ro,ikke mye ro der.

Nr 2: fantastisk. Fikk bo på hotell koste meg masse med babyen min. Gikk ned og spiste. Fikk besøk helt vidunderlig opplevelse. Synd det er siste barnet mitt. Jordmødrene var engler alle sammen.

Anonymkode: 57f2c...9e4