AnonymBruker Skrevet 22. februar 2020 #1 Del Skrevet 22. februar 2020 Mamma dør snart. Det er ingen vei tilbake. Det er snakk om dager. Jeg er selv voksen, så dette må jeg takle. Er mye sint. Sint på alle, bortsett fra de næreste venninnene. I dag var mannen og jeg på handling. Det var godt å få litt luft, tenke på noe annet, men han rushet veldig. Viste seg at vi måtte rekke noe sport på tv. Sitter og kjenner på hver bidige del av sorgen. Hater livet. Vil ut av huset, men hvor skal jeg gå. Trenger selskap, men orker ikke belaste noen. Mannen er drittlei. Tenker at hvis jeg gråter mye på forhånd, blir bortgangen lettere. Tenker at begravelsen vil gå bedre slik, men fremstår som dramaqueen og belaster andre. Vi hadde så mange planer. Hun er så redd. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Anonymkode: 344f4...b26 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2020 #2 Del Skrevet 22. februar 2020 Leit å høre, beklager situasjonen du står i! Hvis du var min venn, så hadde jeg aldri i verden tenkt på deg som en belastning, og ønsket at du tok kontakt med meg dersom du trengte selskap. Anonymkode: fe21c...466 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå