Mindreverdighetskompleks tar over hverdagen

[AnonymBruker]

Jeg er fagarbeider/barne og ungdomsarbeider, og har store komplekser for dette. Her jeg bor er alle som «er noe» ledere innen et felt, eller har høyere utdanning med stor sosial krets. Når noen spør hva jeg jobber med, unnlater jeg å si tittel, for den lyser både dårlige ferdigheter og lav lønn. Jeg skammer meg. Jobben er viktig, men jeg føler meg verdiløs. Dette går ut over tilhørighet og tilknytning til andre, og jeg har lite nettverk. Har også barn, og skammer meg når skal ha venner med hjem mm. Vi er rett og slett ikke «bra nok», og jeg føler jeg feiler som mor. Jeg har startet på en bachelor, men selv det føles ikke «godt nok». Jeg har også vert alene lenge, og tør ikke finne noen: for da må jeg «avsløre» hva jeg «er».
 

Erfaring med dette? Hva kan man gjøre? Hvordan få selvverdien opp? 

Anonymkode: 4d0db...676

[AnonymBruker]

Drit i det. Synes du skal være stolt av yrket dit. Det er en veldig viktig jobb. 

Anonymkode: 0a6f6...51d

[AnonymBruker]

Hvis folk ser ned på andre pga yrke er det de som bør skamme seg. Det er absolutt INGEN skam å ha den jobben du har, det er kjempe viktig. 

Jeg tror du dømmer deg selv basert på hva du tror andre tenker, ikke hva som er rasjonelt. Uansett yrke, utseende eller hva det er så er du like mye verdt som menneske. 

Anonymkode: 37bbb...b23

[AnonymBruker]

Snakk til deg selv. Du må øve deg i å snu tankegangen din. Du kommer til å overføre den negative tankegangen til barna dine. Begynn å tenke positivt om deg selv, du er en viktig person med en viktig jobb! Du er bra nok.

Anonymkode: 77a22...449

[AnonymBruker]

Det burde selvsagt vært langt bedre lønn for de som jobber med å hjelpe andre mennesker. Når det er sagt, så er slike yrker noe du bør være stolt av å gjøre. Det er kanskje blant de viktigste yrkene man kan jobbe med. 

Selvsagt er det trist at man får bedre betalt for å skru på et oljerør enn å gi omsorg for andre mennesker.

Anonymkode: 3a38e...6a4

[AnonymBruker]

Huff dette landet er blitt patetisk, et land fullt av snobberi osv. Nå er ikke fagarbeider ''bra nok'' engang?

 

Anonymkode: ef960...bcb

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Erfaring med dette? Hva kan man gjøre? Hvordan få selvverdien opp? 

Jeg har samme tanker som deg og skammer meg også over meg selv slik at det går ut over nettverk osv - nøyaktig slik du beskriver. I mitt tilfelle kommer det imidlertid av en oppvekst som ikke var så bra, for å si det forsiktig. 
Jeg har tre bachelorgrader og to mastergrader, tjener over 800.000 i året, men føler meg dum, mislykket og skammer meg over det meste i livet mitt. Venter bare på at noen skal «avsløre» meg. 

Poenget er altså at dette sannsynligvis kommer innenfra, det et ikke sikkert det blir bedre med annen jobb/utdannelse/mann/bra hus osv. 

Selv går jeg til psykolog, jeg har dessverre ingen andre tips. Klarer du å snu egne tanker og gi faen er jo det strålende, men det klarer ikke jeg - det er for dypt og automatisert, og jeg tenker ofte at det aldri vil bli bedre.

Anonymkode: 22e9a...0ef

[exictence]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fagarbeider/barne og ungdomsarbeider, og har store komplekser for dette. Her jeg bor er alle som «er noe» ledere innen et felt, eller har høyere utdanning med stor sosial krets. Når noen spør hva jeg jobber med, unnlater jeg å si tittel, for den lyser både dårlige ferdigheter og lav lønn. Jeg skammer meg. Jobben er viktig, men jeg føler meg verdiløs. Dette går ut over tilhørighet og tilknytning til andre, og jeg har lite nettverk. Har også barn, og skammer meg når skal ha venner med hjem mm. Vi er rett og slett ikke «bra nok», og jeg føler jeg feiler som mor. Jeg har startet på en bachelor, men selv det føles ikke «godt nok». Jeg har også vert alene lenge, og tør ikke finne noen: for da må jeg «avsløre» hva jeg «er».
 

Erfaring med dette? Hva kan man gjøre? Hvordan få selvverdien opp? 

Anonymkode: 4d0db...676

Hadde du en venninne som var utdannet som deg, og arbeidet og var som deg, hadde du sett ned på henne?

Se opp til deg selv og vær stolt og glad over at DU nettopp er deg.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har samme tanker som deg og skammer meg også over meg selv slik at det går ut over nettverk osv - nøyaktig slik du beskriver. I mitt tilfelle kommer det imidlertid av en oppvekst som ikke var så bra, for å si det forsiktig. 
Jeg har tre bachelorgrader og to mastergrader, tjener over 800.000 i året, men føler meg dum, mislykket og skammer meg over det meste i livet mitt. Venter bare på at noen skal «avsløre» meg. 

Poenget er altså at dette sannsynligvis kommer innenfra, det et ikke sikkert det blir bedre med annen jobb/utdannelse/mann/bra hus osv. 

Selv går jeg til psykolog, jeg har dessverre ingen andre tips. Klarer du å snu egne tanker og gi faen er jo det strålende, men det klarer ikke jeg - det er for dypt og automatisert, og jeg tenker ofte at det aldri vil bli bedre.

Anonymkode: 22e9a...0ef

Takk for at du delte dette! Det er sant som du sier; det er dypt automatisert, og jeg klarer dessverre ikke tro på at jeg er god nok, eller verd noe, uavhengig av hva andre sier. 
 

27 minutter siden, exictence skrev:

Hadde du en venninne som var utdannet som deg, og arbeidet og var som deg, hadde du sett ned på henne?

Se opp til deg selv og vær stolt og glad over at DU nettopp er deg.

 Nei, det hadde jeg ikke. Men klarer ikke tenke det samme om meg selv. 

Det merkes godt i yrkessammenheng, at fagarbeidere blir sett på som ubrukelig, eller «for dum» til høyskole. Dette har nok en smitteeffekt. Man uansett, takk for fine ord! Jeg må jobbe med meg selv; før jeg går til grunne. 

Anonymkode: 4d0db...676

[exictence]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det merkes godt i yrkessammenheng, at fagarbeidere blir sett på som ubrukelig, eller «for dum» til høyskole.

Det har jeg vanskelig med å forestille meg at de gjør. Og hvis noen gjør det, så er de vel typen til å se ned på mange generelt, kanskje de aller fleste uansett hva de gjør. Tror det er de som har mindreverdighetskomplekser som må trakke ned på andre for selv å liksom føle seg bedre.

Hvordan merker du det konkret? 

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 Jeg må jobbe med meg selv; før jeg går til grunne. 

Anonymkode: 4d0db...676

Tror du må gjøre en innsats der, ja. Du er like mye verdt og fin som hvem som helst annen. Hvis du prøver å være den beste versjonen av deg selv, så er du mer enn god nok. 

[AnonymBruker]

Dette handler ikke om yrket ditt, dette handler om tankene dine. Når du tenker sånn, blir du aldri bra nok, uansett hva du gjør.

 

Anonymkode: aba19...bab

[AnonymBruker]

Personlig mener jeg de med integritet og som har baller til å gjøre det som er riktig er mer imponerende enn noen med statusjobb. Hvem man er har mye mer å si for en persons verdi, enn hva han jobber med. En av de mannfolka jeg liker best i livet mitt jobber som barista. Han står opp for de som blir behandlet urettferdig, han bryr seg om andre mennesker, er en god lytter og er generelt et fantastisk menneske for alle som har møtt han. Han har gitt mye mer av verdi i livet mitt, enn de aller fleste mennesker. Fordi han har disse sjeldne og gode egenskapene. Om han jobber som barista eller advokat er helt likegyldig. Man får ikke integritet av å ha høy statusjobb. 

Anonymkode: 25a2e...952