Ekstrem sjalusi

[AnonymBruker]

Han snakker aldri sånn om andre damer, så der tar han hensyn heldigvis. Han har sagt at han kommer til å synes at andre damer er pene og at jeg synes andre menn er kjekke, men han sier det aldri til meg. Og jeg sier det ikke om andre menn heller. Jeg kjenner at jeg har lyst å prøve omega3.

Hvordan brukte du eksponering? Hva gjorde du/dere?

Å være en så god utgave av meg selv som mulig har jeg lyst å ta med meg.. Jeg har så lyst å fremstå trygg (også være det selvfølgelig, men fake it ‘till you make it) og at han skal tenke at han er heldig som har meg, ikke at jeg er kona med bekreftelsesbehov og som er usikre på alle rundt meg. Det tenker jeg er veldig uattraktivt og jeg vil jo at han skal synes jeg er attraktiv og tiltrekkende, noe jeg mener har en del med utstråling å gjøre.

Anonymkode: 419eb...36c

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sjalusi går da ikke utover barna? Man er heller ikke psykisk syk om man er sjalu.  

Anonymkode: 79e0a...520

Vel, det er jo ikke akkurat et sunnhetstegn at du ber folk bryte opp en hel familie, bare fordi de blir kåt av å se pupper, som her;

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du burde vel vurdere å gå fra kona vel?😅

Anonymkode: 79e0a...520

 

Anonymkode: b997e...51b

[AnonymBruker]

3 timer siden, 911 skrev:

Jeg spiser fet fisk jevnlig, men tar også Omega3-tilskudd, mest for å få ned kolesterolnivået, men kanskje det også har hjulpet mot sjalusien? Jeg spiste ikke mye Omega3 tidlig i forholdet. Nå tar jeg vitamintilskudd og ekstra Omega3 i tillegg til at jeg trener jevnlig.
Jeg har aldri hatt noen reell grunn til å være sjalu, men det var bare noen rare tanker jeg hadde, og som jeg nå helt er kvitt.

He he he, ja, der ser man!

Festlig å høre at noen kan ha hatt hjelp av dette, og dermed styrker antagelsen om at omega 3 faktisk hjelper  

Takk for at du fortalte dette!

Anonymkode: b997e...51b

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal undersøke litt og prøve å ha fokus på det fremover. Takk for tipset! Jeg er villig til å prøve. Og fysisk aktivitet kan jeg definitivt bli bedre på. Jeg trener veldig lite, men liker å gå tur, så jeg burde vel kanskje yte litt mer der ja.Å få hodet tomt ser jeg veldig frem til 🙌

Anonymkode: 419eb...36c

Så bra!

Lykke til!

Håper du vil oppdatere oss etterhvert!  

Anonymkode: b997e...51b

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra!

Lykke til!

Håper du vil oppdatere oss etterhvert!  

Anonymkode: b997e...51b

Det kan jeg gjøre Jeg kjenner det hjelper MYE å ha en "heiagjeng" her inne hvor jeg kan følge opp litt og oppdatere. Da føler jeg meg ikke så alene og at jeg faktisk MÅ gjøre noe, ikke bare si at jeg skal det. Når jeg reiser hjem fra jobb etterpå skal jeg prøve så godt jeg kan å være  den beste utgaven av meg selv og være blid. Ta en dag av gangen og time for time.

Anonymkode: 419eb...36c

[911]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan brukte du eksponering? Hva gjorde du/dere?

 

Tja ... hva skal man si?

Hun har alltid vært svært sosial og utadvent, og prater med alle. Jeg oppfordrer henne til å danse med karer som byr henne opp. Når hun er ute alene forteller hun  ALT hun har opplevd og det trygger meg veldig. Det gjelder å ta små steg og være dønn åpen og ærlig. Jeg stoler 100 % på henne og skulle nå faktisk ønske at hun var mer flørtende med andre bare for å ta den enda litt lengre. Som du skjønner har dette virket for meg.

Endret 21. februar 2020 av 911

[AnonymBruker]

3 minutter siden, 911 skrev:

Jeg stoler 100 % på henne og skulle nå faktisk ønske at hun var mer flørtende med andre bare for å ta den enda litt lengre.

Du er den med edderkopp-fobi, som fikk hjelp, og som nå bor sammen med edderkopper 😁

Anonymkode: b997e...51b

[AnonymBruker]

18 minutter siden, 911 skrev:

Tja ... hva skal man si?

Hun har alltid vært svært sosial og utadvent, og prater med alle. Jeg oppfordrer henne til å danse med karer som byr henne opp. Når hun er ute alene forteller hun  ALT hun har opplevd og det trygger meg veldig. Det gjelder å ta små steg og være dønn åpen og ærlig. Jeg stoler 100 % på henne og skulle nå faktisk ønske at hun var mer flørtende med andre bare for å ta den enda litt lengre. Som du skjønner har dette virket for meg.

Oppfordre å danse med andre kjenner jeg at jeg ikke kommer til å gjøre 🙀🙈 Det snurrer rundt i magen av å tenke på det😬

Men å fortelle alt kan jeg se at hjelper. 

Anonymkode: 419eb...36c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er den med edderkopp-fobi, som fikk hjelp, og som nå bor sammen med edderkopper 😁

Anonymkode: b997e...51b

Det er helt riktig! 😂😆

Anonymkode: 419eb...36c

[AnonymBruker]

Du kan ikke eie et annet menneske. Dette må du bare akseptere. Det må ha vært tøft å se moren din bli behandlet slik, og så du i tidligere forhold. Men å ta det ut ved å kontrollere mannen går ikke. Jeg snakker av veldig lik erfaring (notorisk utro far- han er fremdeles utro i alle forhold i alder av 60) og har selv slitt med tvangstanker om at mannen min skal være utro. Det eneste som hjelper meg er å innse+ repetere for meg selv at jeg ikke kan kontrollere andre enn meg selv (og også da kun mine handlinger, følelser kommer og går, men jeg trenger ikke agere på dem). Din mann går fra deg hvis han vil. Han ser på andre hvis han vil osv. Sannsynligvis gjør han ikke det første, hvis du kontrollerer deg selv. Fortsetter du med å gjøre det, kan det derimot bli resultatet; du mister han. Og det er jo ironien i det hele- evig eies kun det tapte. 

Anonymkode: 481bc...a16

[AnonymBruker]

Jeg vet, jeg kan drive han fra meg hvis jeg ikke gjør noe med det, det er derfor jeg ønsker å gjøre noe for å bedre det og hvordan jeg har det. Og ikke minst hvordan jeg er mot mannen. Jeg må bli bedre på å ikke agere på følelsene, det vet jeg veldig godt. Det er jeg ikke god på enda - jeg agerer altfor ofte og går inn i de. Rasjonelt vet jeg at jeg ikke kan få han til å bli, elske meg e.l, men følelsesmessig midt oppi det klarer jeg ikke å tenke slik. 

Anonymkode: 419eb...36c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vet, jeg kan drive han fra meg hvis jeg ikke gjør noe med det, det er derfor jeg ønsker å gjøre noe for å bedre det og hvordan jeg har det. Og ikke minst hvordan jeg er mot mannen. Jeg må bli bedre på å ikke agere på følelsene, det vet jeg veldig godt. Det er jeg ikke god på enda - jeg agerer altfor ofte og går inn i de. Rasjonelt vet jeg at jeg ikke kan få han til å bli, elske meg e.l, men følelsesmessig midt oppi det klarer jeg ikke å tenke slik. 

Anonymkode: 419eb...36c

Men det er jo det jeg prøvde gi deg er råd om. Prøv alt du kan å akseptere at du ikke kan kontrollere et annet menneske. Gi slipp. Det er en befrielse. Når jeg får automatiske tanket om og blir redd min mann skal begjære andre, så minner jeg meg på dette. Det er utenfor min kontroll. Er jeg ikke nok for han, ja vel- så blir jeg aldri det. Da får han bare dra. Slapper mer av når jeg innser at jeg ikke kan gjøre noe fra eller til. Men andre ting jeg gjør er også å ikke spørre han om han ser på andre osv. Det gir jo bare et fokus på andre. Jeg viser heller at jeg er fornøyd med meg selv og har et liv uten han også. Han er ikke stjernen i hele livet mitt. 

Etter at jeg fikk løsrevet meg fra kontrollbehovet, og lar de tankene suse forbi, så ser jeg dessuten mannen min klarere. Og jeg liker det jeg ser. Han er en god, kul og flott mann og jeg projiserer ikke mine negative erfaringer over på han lenger. 
 

jeg ville skrevet ned de automatisk negative følelsene du får. Hva du er redd for. Skriv de «ut». Gjenkjenn dem når de kommer. Gi deg selv da nye automatiske kontratanker som; jeg kan ikke kontrollere han, jeg vil ikke gi dette tid, jeg vet at jeg er verdt å elske osv. Klisje, men det funker. 

 

masse lykke til 

Anonymkode: 481bc...a16

[AnonymBruker]

Kjære ts!

Jeg vil bare si at det er flere som sliter med ekstrem sjalusi. Jeg er dessverre en av dem... Jeg vil jo ikke være så sjalu- det kommer ingenting godt ut av det. 
Hos meg så er det dessverre slik at jeg er den som er mest stille av oss to. Ganske naturlig gir våre felles venner- både gutter og jenter- han mest oppmerksomhet- for han tar den jo også. Jeg føler jeg må kjempe mer for oppmerksomheten. Det er ganske vondt når jeg føler meg mindre enn han konstant. Jeg blir sjalu når han prater mer med andre- og at «alle» gir han då god respons- og glemmer omtrent at jeg også er der... Dette gjør helt klart noe med min selvfølelse. 
Og jeg kjenner det er sårt og vondt om han ler med og får andre jenter til å le. Og han kan mye- og kan ha ganske lange og intense samtaler. Det er det jeg tenker på når han er på jobbreise- at andre damer skal falle for han og at han skal falle for fristelsen å gjøre noe mer enn en samtale 🙈

Jeg blir ikke sjalu om han ser pene damer på TV, men om han får SMS eller snap av ukjente damer- blir jeg veldig usikker 😢 Han vet dette- så derfor har han veldig få på snap. Han lar også telefonen ligge synlig og han sitter egentlig veldig lite med den. Så han tar jo veldig hensyn ❤️

Han og jeg har hatt mange krangler om min sjalusi. Han har en jobb hvor han innimellom må sove i telt med både menn og kvinner. Og dette er veldig ødeleggende for meg. Han bedyrer at han alltid er den siste som legger seg og den første som står opp om morningen da han vet dette er vanskelig for meg. Men jeg klarer ikke å stole på han- og ofte har det blitt diskusjoner rundt dette... 

Du har fått mange fornuftige råd. Det å tenke at man ikke kan eie et annet menneske, - det å gi slipp på kontrollen. Klarer du det- tror jeg du kommer langt. 
 

Jeg følger denne tråden og håper jeg kan ta til meg flere gode råd. Jeg er forresten ingen ungjente, men en dame på 42 år... Jeg har alltid vært sjalu, men føler at sjalusien egentlig bare har eskalert... Det er ingen utenom min mann som vet om dette 😕

Sender deg en stor klem. 
Mia 

Anonymkode: 7a3e3...4b4

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo det jeg prøvde gi deg er råd om. Prøv alt du kan å akseptere at du ikke kan kontrollere et annet menneske. Gi slipp. Det er en befrielse. Når jeg får automatiske tanket om og blir redd min mann skal begjære andre, så minner jeg meg på dette. Det er utenfor min kontroll. Er jeg ikke nok for han, ja vel- så blir jeg aldri det. Da får han bare dra. Slapper mer av når jeg innser at jeg ikke kan gjøre noe fra eller til. Men andre ting jeg gjør er også å ikke spørre han om han ser på andre osv. Det gir jo bare et fokus på andre. Jeg viser heller at jeg er fornøyd med meg selv og har et liv uten han også. Han er ikke stjernen i hele livet mitt. 

Etter at jeg fikk løsrevet meg fra kontrollbehovet, og lar de tankene suse forbi, så ser jeg dessuten mannen min klarere. Og jeg liker det jeg ser. Han er en god, kul og flott mann og jeg projiserer ikke mine negative erfaringer over på han lenger. 
 

jeg ville skrevet ned de automatisk negative følelsene du får. Hva du er redd for. Skriv de «ut». Gjenkjenn dem når de kommer. Gi deg selv da nye automatiske kontratanker som; jeg kan ikke kontrollere han, jeg vil ikke gi dette tid, jeg vet at jeg er verdt å elske osv. Klisje, men det funker. 

 

masse lykke til 

Anonymkode: 481bc...a16

Nå er ikke jeg noen ekspert, men jeg tror det sitter langt dypere enn å bare si til seg selv at man ikke kan kontrollere et annet menneske osv osv. Det vet man jo. Jeg vet ikke.. men hennes sjalusi er ganske ekstrem og hun beskriver angst omtrent i kampens hete. Jeg har det på eksakt samme måte og kjenner meg veldig igjen i ts som jeg skrev tidligere. Jeg har sagt dette du sier til meg selv mange ganger, trener og tar vitaminer og alt, men hjelper ingenting. Kan hende dette hjelper for ts, men jeg tror mer på å komme til bunns av de underliggende problemene. Som terapi for problemene og forstyrrelsene hun har fått i forhold til sin oppvekst og ikke minst øke selvfølelsen og selvtilliten. Føle at man er bra nok og strekker til. Det tror jeg kan hjelpe mye. Glemte å si til deg ts at jeg også har ekstremt dårlig selvtillitt som jeg tror må jobbes med for at jeg kan klare å akseptere at en mann faktisk kan elske meg og at jeg er verdt å elske.

Anonymkode: e1da5...61b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er ikke jeg noen ekspert, men jeg tror det sitter langt dypere enn å bare si til seg selv at man ikke kan kontrollere et annet menneske osv osv. Det vet man jo.

...

Kan hende dette hjelper for ts, men jeg tror mer på å komme til bunns av de underliggende problemene. Som terapi for problemene og forstyrrelsene hun har fått i forhold til sin oppvekst og ikke minst øke selvfølelsen og selvtilliten. Føle at man er bra nok og strekker til.

 

Anonymkode: e1da5...61b

Jeg er enig med deg i dette.

En god del råd er veldig enkle og overfladiske. Man gjør lurt i å komme til bunns i hvorfra problemene stammer.

Samtidig så er det også sånn at det å snakke til seg selv og minne seg selv på ting, er et veldig godt verktøy.

Det er litt som å lære seg selv hvor nødutgangene er, og øve på å gå ut gjennom disse. Brannøvelse, rett og slett. 

For angst er ofte litt som brann og man ikke vet hvor man skal gå. Man føler seg truet på livet. 

Nødutgangen fra angst er å ha bestemte tanker. Så når alarmen uler og ringer, så får man ikke lengre panikk, men vet nøyaktig hvilken tanke man skal tenke (hvor man skal gå ut). 

For noen vil dette være at ‘Jeg kan ikke kontrollere andre’.

For andre vil det kanskje være at ‘Disse følelsene er ikke farlig, de er en skade som henger igjen fra min barndom’.

 

Det kan være lurt å tenke at følelsene er som et barn man har med seg gjennom livet. Når man har angst, et dette barnet som skriker og er redd. Da må man ta seg tid til barnet, trøste det og passe på det. 

Dette er fordelen med å vokse opp. Man kan i stor grad gjøre den jobben selv, som ingen gjorde da man var liten. Være sin egen mor eller far. Man kan ta seg selv på alvor, man kan trøste seg selv, man kan passe på seg selv, man kan være glad i seg selv, man kan gi seg selv trygghet ‘Jeg vet hvor vi skal gå når det brenner!’.

På denne måten bygger man opp den selvtilliten og selvfølelsen man ikke fikk, tidligere i livet  

Anonymkode: b997e...51b

[Kvinnenavn]

Hei Ts.

Føler med deg og sliter med det samme selv. For meg funker det ofte (men ikke alltid), å fokusere intenst på noe annet når de vonde (mis)Tankene dukker opp. 
 

Eks. Dere sitter og ser på TV. Det dukker opp lettkledde damer som du tenker at mannen din syns er attraktive. Du blir opprørt og lei deg, begynner å tenke 1000 tanker om denne damen og lurer på om han tenker de samme tingene. Vil kanskje spørre han ut om hun er fin osv.. det begynner å «koke» i deg.
Det er her du bør stoppe deg selv. Stopp tankekarusellen! Ved å si stopp til deg selv og Finn noe annet å tenke på, bare tving hjernen over på noe annet. Gjerne gjenta et mantra i hodet ditt, som Feks noe fint han har sagt til deg, at DU er hans drømmedame eller noe lignende. Jeg vet det er ekstremt vanskelig, men det blir enklere etterhvert og klumpen i magen vil løsne raskere og raskere og du vil glemme situasjonen og roe deg ned etterhvert. Du vil føle en stor mestringsfølelse for hver gang du klarer å ikke lage en situasjon ut av noe du VET er unødvendig og han vil føle seg mere avslappet fordi han vet like godt som deg, hva du tenker og det er vondt å være han som alltid blir mistenkt for å kun være en kåt gris som sikler på alle damer som finnes også. 
Innerst inne tror jeg du vet at han elsker bare deg. Han virker som en snill og tålmodig mann og du virker klar for endring og han kommer til å elske deg enda mer når du klarer å ha tillit til at han ikke mister hodet  fullstendig og vil kaste seg over enhver dame med pupper og rumpe. 
 

vet ikke om denne teknikken kan funke for deg, men den funker for meg og kanskje noen andre som sliter med disse negative tankene. 
lykke til 😊

 

[AnonymBruker]

God lørdag alle sammen,

Rent rasjonelt forstår jeg at jeg ikke kan kontrollere verken han eller tankene hans. Og jeg mener oppriktig at dersom han ikke vil være sammen med meg, så klarer jeg meg fint alene. Det er jeg ikke redd for. Men som de fleste ting i livet mitt, så føler jeg en trang til å ha kontroll på dette - noe jeg som sagt forstår jeg ikke kan i dette tilfellet. Men hvordan jeg skal klare, på ekte sett, å gi slipp og virkelig ikke bry meg om å kontrollere det, det sliter jeg med. Jeg har ved flere anledninger prøvd å si ulike ting til meg selv for å få det bedre, uten hell. Har dere noen konkrete setninger eller tips til hva jeg kan si inni meg? 

Selv om jeg som tidligere nevnt ikke unner noen disse tankene eller følelsene, så kjennes det allikevel litt godt å vite at det er flere som kjenner seg igjen. Jeg kan tidvis føle meg "gal" fordi jeg vet at det er fryktelig overdrevent, men jeg klarer ikke gi slipp på tankene eller handlingene mine (som er å være avvisende og kort mot han). Det er også ekstremt motiverende å høre om dere som har klart å komme dere ut av det, selv om jeg har en lei evne til å tenke at "det skal mye til for at jeg klarer det samme". Jeg har innsett at det ikke er sikkert at jeg får bukt med tankene mine noen gang, men jeg vet at jeg med tid kan bli bedre på å handle ut i fra følelsene. 

4b4: Jeg føler med deg! Men jeg synes du er supertøff jeg, som håndterer disse situasjonene så godt som det virker som du gjør. Hvordan er du mot mannen din når du er i disse situasjonene? Nå er jeg kanskje ikke den beste til å si noe om dette, men for meg virker det som at dette er forholdsvis normale situasjoner å bli litt usikker i. Håper du også finner litt råd i denne tråden - det er mange flotte damer som gir gode råd i denne tråden 🌻

61b: Hvordan jobber du med å få bedre selvfølelse og selvtillit? Jeg tror jeg har en ok selvtillit, for jeg vet om flere ting jeg er flink til, men selvfølelsen er dårlig/lav. Jeg tør sjelden si hva jeg mener i frykt om hva andre tenker om meg. Jeg får ofte munnsår på leppene når jeg blir solbrent eller er stresset, og da har jeg ofte unngått å være sosial fordi jeg føler meg ekkel og skitten. Jeg er veldig bevisst på utseendet mitt generelt og tenker ofte hva folk tenker om meg og kroppen min. 

51b: Du gir veldig gode og konkrete råd. Tusen takk! Jeg har så lyst å ha en fast setning jeg repeterer i hodet. Akkurat "jeg kan ikke kontrollere andre" tror jeg bare gjør meg irritert når jeg står oppi det 🙈 Det å tenke at jeg har et barn å passe på, at det er meg som liten når jeg får angst, er veldig billedlig og trolig spot on. Begge foreldrene mine har vært veldig opptatt av utseendet mitt, kalt meg stygg når jeg hadde munnsår som barn og gjort meg ekstremt opptatt av utseendet. Hjalp sikkert ikke at både far og stefar kommenterte utseendet til kvinner til stadighet heller. Men nå er jeg, som du skriver, voksen og kan gi meg selv denne tryggheten. Det er det jeg ønsker å jobbe med og jeg tror vil hjelpe. Jeg stoler ikke helt på meg selv og valgene jeg tar, så det å bli trygg tror jeg absolutt er en viktig faktor. Men hvordan? 

Kvinnenavn: Det var veldig godt å lese det du skriver. Det er i akkurat disse situasjonene jeg trenger en god plan. Når jeg blir stresset, som situasjonen du beskriver ovenfor, så går det i svart for meg på en måte. Ikke at jeg klikker og kaster ting rundt meg, det har jeg aldri gjort, men jeg klarer ikke å være løsningsorientert. Jeg må derfor, på forhånd, ha en aktiv plan til når disse situasjonene kommer. For det vet jeg kommer til å skje. Og jeg tror du har veldig, veldig rett i at han kommer til å bli mer avslappet når jeg ikke reagerer. Han sier ofte det når vi diskuterer disse tingene, at han blir stresset over hva som kanskje kommer og hva jeg kan reagere på. Og han sier han blir lei seg når jeg tenker sånn om han (det er jo fullt forståelig), men midt oppi det føles det reellt for meg og jeg blir derfor trist selv fordi jeg tenker "hvordan kan han tenke sånn når jeg sitter rett her". Og så tilfører jeg han tanker uten å egentlig vite. Jeg tror også han kommer til å elske meg mer dersom jeg klarer å slappe av, for sånn som jeg har det nå klarer jeg heller ikke å slippe han skikkelig inn. Jeg prøver på en måte å komme han i forkjøpet - at jeg tar avstand fra han før han tar avstand fra meg. Prøver å skyve han unna og nærmest teste han. 

Anonymkode: 419eb...36c

[Pillarguri]

Jeg tenker at du trenger skikkelig psykologisk hjelp. Du har tanker og ideer i hodet ditt som er helt på viddene.  Alle mennesker kan være litt sjalu, men du tar det til et helt absurd nivå.  Klart at mannen din ser andre kvinner og helt sikkert gjør seg noen tanker inne i hodet sitt.  Mener du at du skal kontrollere hva han tenker.  Hvis du og mannen din er på tur på en strand og spaserer i strandkanten.  Hvordan skal du da unngå at han ser halvnakne damer ? Du mA tåle både at mannen din ser og snakker med andre kvinner uten at du legger noe mer i det.  Sånn som du tenker så er du jo like ille som en ekstremt religiøs mann som holder kona si unna alle andre i tilfelle det skal oppstå noe usømmelig.

Endret 22. februar 2020 av Pillarguri
Korreksjon

[911]

På 21.2.2020 den 15.50, AnonymBruker skrev:

Du er den med edderkopp-fobi, som fikk hjelp, og som nå bor sammen med edderkopper 😁

Anonymkode: b997e...51b

Ja, ikke sant? 😂 Synes at edderkopper er "ålreite dyr". 

[911]

På 21.2.2020 den 16.05, AnonymBruker skrev:

Oppfordre å danse med andre kjenner jeg at jeg ikke kommer til å gjøre 🙀🙈 Det snurrer rundt i magen av å tenke på det😬

Men å fortelle alt kan jeg se at hjelper. 

Anonymkode: 419eb...36c

Kanskje la han danse med en du kjenner svært godt og stoler på kan være et steg på veien? Det gjelder som sagt å ta små steg for å utfordre deg selv. Det kan fort bli veldig feil om du gjør for store hopp.