Ekstrem sjalusi

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg er i slutten av 30-årene og er ekstremt sjalu i ekteskapet. Jeg vet at stort sett all min sjalusi er irrasjonell og jeg vil bli bedre på å håndtere det. Jeg forstår at jeg må gjøre en endring innvendig og er ikke interessert i å endre utseendet annet enn å være i form (som jeg er). 

Er det flere som meg som har blitt bedre på dette? Hvordan klarte dere å bli bedre? Jeg er åpen for kurs, bøker, videoer osv som kan hjelpe meg til å håndtere sjalusien min. 

Situasjoner jeg blir sjalu og dermed litt avvisende mot mannen lister jeg opp under (fordi jeg er redd for at han skal gjøre det jeg tenker og da avviser jeg han før han rekker å gjøre det mot meg, som om jeg skal komme han i forkjøpet). Vi har barn, men hver for oss, og jeg er ikke redd for å være alene med de (det vet jeg at jeg klarer - har gjort det før vi ble sammen), så jeg er ikke redd for å være alene. 

1. Når han er på nettet. Jeg tror ikke han er utro eller flørter med andre, men jeg er bekymrer meg for om han ser på bilder av jenter og tenker at de er fine. Ikke oppsøker slike bilder, men ser det i nettaviser, på FB eller lignende. 

2. Når han er på jobb. Han jobber nesten bare med jenter på vår alder og jeg er redd for at han ser på rumpene, puppene osv. 

3. Når han/vi ser på tv. Det er så mange lettkledde jenter eller flotte jenter med klær på, og jeg stresser over om han synes det er flotte å se på. 

Jeg vet at jeg ikke kan være den eneste han synes er pen her i verden, men jeg føler meg så utilstrekkelig når jeg ser andre flotte kvinner, og jeg tenker mye på om han synes de er flottere enn han synes jeg er. 

Jeg har så lyst å bli bedre, så jeg setter stor pris på seriøse og hjelpende svar 💚

Anonymkode: 419eb...36c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har barn, men hver for oss, og jeg er ikke redd for å være alene med de (det vet jeg at jeg klarer - har gjort det før vi ble sammen), så jeg er ikke redd for å være alene. 

For å være helt ærlig så synes jeg du skal bo alene helt til du er frisk nok til å klare å bo sammen med en mann. 

Det er jo ungene dette går ut over, at deres mor er besatt av pupper og romper som mannen kan finne på å se. Eller andre ting.

Jeg har selv vokst opp med en psykisk syk forelder, og det er ekstremt ødeleggende for barn.

Anonymkode: b997e...51b

[AnonymBruker]

Og så må du selvfølgelig oppsøke profesjonell hjelp. Om ikke fordi du selv føler du behøver det, så for ungenes skyld. 

Anonymkode: b997e...51b

[exictence]

Hvorfor er du redd for at han synes andre er finere enn deg? Det er jo deg han er sammen med.

Hva gjør det om han synes andre er fine? Synes ikke du at andre menn er fine?

[AnonymBruker]

Vi er gift og har barn, så det å flytte fra hverandre er ikke et alternativ. Jeg må jobbe med meg selv og finne en bedre måte å håndtere det på. 

Jeg går til psykolog og har gjort noen år, men jeg kjenner at jeg trenger ytterligere hjelp for selve sjalusien. Psykologen hjelper på flere områder og hjelper meg å forstå meg selv bedre. 

Det "verste som kan skje" er jo at han synes andre er fine, for jeg tror ikke at han kommer til å være utro. Jeg har ingen bakgrunn for å tro det eller mistenke det. Jeg er redd for at han skal tenke på andre kvinner når vi har sex, at han skal sammenligne meg med andre og ønske at jeg har større pupper, annerledes rumpe, finere hår osv. Jeg kan synes andre menn er flotte, men det stopper der. Jeg tenker aldri at jeg skulle ønske at mannen min hadde slik eller slik, så rasjonelt forstår jeg at han kanskje ikke tenker det han heller. 

Jeg vet ikke hvorfor eller hvordan jeg har blitt slik, og det er ikke sikkert at jeg finner ut av det. Kanskje spiller det ingen rolle heller, bare jeg blir flinkere å håndtere det. 

Anonymkode: 419eb...36c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er gift og har barn, så det å flytte fra hverandre er ikke et alternativ. Jeg må jobbe med meg selv og finne en bedre måte å håndtere det på.

Jo, det er det. Barnevernet stiller ikke sjelden krav om at ektefeller må flytte fra hverandre, hvis det er selve samlivet som er årsaken til mishandling/omsorgssvikt.

Du beskriver dette selv som ekstremt. 

Anonymkode: b997e...51b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvorfor eller hvordan jeg har blitt slik, og det er ikke sikkert at jeg finner ut av det. Kanskje spiller det ingen rolle heller, bare jeg blir flinkere å håndtere det. 

Anonymkode: 419eb...36c

Høres ut som du har blitt utsatt for traumer, for det er ikke friskt å tenke slik. Får du behandling for PTSD eller EUPF?

Det er ingenting som heter «flinkere til å håndtere dette», eller «ytterligere hjelp», uten det er noe som heter riktige verktøy.

Og det er det profesjonelle som kan og bør gi deg.

Si fra til fastlegen at du ikke føler du får nok hjelp og at dette er prekært siden du har barn.

Anonymkode: b997e...51b

[Skiftenøkkel]

det er sikkert som banken at han ser andre kvinner, både på internett og andre steder. men du må ikke tro at alt handler om utseende for oss menn. han er gift med deg for den du er. din personlighet. 

undertøysmodeller, babes som dukker opp her og der er så vanlig at det er mest støy i mine øyne.

men uansett, vær åpen med din mann om dette, slik sjalusi er veldig skummelt for forhold.

[AnonymBruker]

Jeg er helt åpen med han om hvordan jeg tenker og hva jeg sliter med. Jeg mister ikke kontroll eller noe og er en veldig god mor, så jeg tror barnevernet burde bruke tiden sin andre steder. 
 

Jeg får hjertebank når du skriver at han ser på andre damer. Hva tenker du når du gjør det (ser(? Er du i et forhold?

Anonymkode: 419eb...36c

[AnonymBruker]

Jeg forstår jo egentlig at det går an å se uten å lyste, men det gjør vondt.. Jeg forstår ikke hvorfor de tankene skremmer meg og gjør meg lei meg.. 

 

Jeg vet ikke om jeg kan ha ptsd, hva er eufp? Jeg aner ikke hva det kan være, hvordan finner jeg ut om det? Verken legen eller psykologen har sagt noe om det.. 

Anonymkode: 419eb...36c

[AnonymBruker]

Jeg føler virkelig med deg ts.  For har det på nøyaktig samme måte. Kunne skrevet dette selv, hvert punkt. Samtidig prøver jeg å være ærlig med meg selv med at selvfølgelig ser han på andre damer. Problemet er hvordan man skal takle det og føle seg bra nok. For jeg også blir faktisk kvalm, redd, lei meg og syk av tanken rett og slett. Jeg også ønsker virkelig hjelp, men får ikke plass på DPS😣 Tror det kan komme av dårlige erfaringer/opplevelser tidligere? Har du det? Det har jeg hvertfall. Og tror kroppen trenger å kjenne på gode erfaringer, at det kan gå bra. Men dere har jo sikkert vært sammen en stund. Men det må jo finnes noe som kan hjelpe! 

Håper noen har noen gode råd, for dette du sliter med her vet jeg så ekstremt godt hvor vondt og vanskelig er. En av de verste følelsene.  Følger tråden og masse lykke til🤗

Anonymkode: e1da5...61b

[AnonymBruker]

Ja, jeg vil så gjerne takle det bedre og ikke anklage eller hinte om at han gjør det tankene mine sier at han kan gjøre. Det er så vondt og ubehagelig og går veldig utover livskvaliteten min. Jeg har gått til privat psykolog i to år nå, men pga økonomi kan jeg ikke det lenger, så håper jeg kommer inn til en kommunal psykolog (har sendt inn henvisning fra fastlegen). 
 

Både far og stefar var utro mot moren min og veldig opptatt av å kommentere damer og deres utseende. Mine første kjærester var alle utro mot meg, men far til barna mine var verdens snilleste i vårt forhold, men da var jeg utro. I nåværende forhold sliter jeg mer enn noen gang, men mannen min gir meg ingen tegn til at jeg skal være bekymret.. 

Det er så utrolig trist å tenke at han garantert ser på andre damer, for han benekter jo det stakkars, når jeg spør eller uttrykker bekymring e.l.

Hvordanner det for deg, 61b? Hva slags erfaringer har du?

 

Anonymkode: 419eb...36c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om jeg kan ha ptsd, hva er eufp? Jeg aner ikke hva det kan være, hvordan finner jeg ut om det? Verken legen eller psykologen har sagt noe om det.. 

Anonymkode: 419eb...36c

Det jeg mener er at hvis du har blitt utsatt for grov svikt eller svik (eller krig, overgrep eller andre ting) så kan det forklare hvorfor du reagerer ekstremt på ting som andre ikke ville reagert på, og i hvert fall ikke reagert med så pass ekstreme utfall, med tapt livskvalitet.

Det å ha en kjæreste skal tross alt være en positiv ting, ikke en negativ ting.

Finn først ut om det kan stemme, ta deretter med deg denne infoen til legen/psykologen. Det vil gi de litt innsikt i hvorfor du reagerer ekstremt, og hva slags verktøy du må få, for å håndtere kroppens reaksjoner. 

Anonymkode: b997e...51b

[McMary]

Jeg synes ikke dette var så ekstremt, mange som skriver tilsvarende her på kg. Jeg tenker det handler om hvor trygg du er på forholdet og at mannen elsker deg og digger deg. Gir han uttrykk for det? Sier han at du er sexy og fin og viser det? Eller gir han tvertimot uttrykk for at andre damer enn deg er fine? 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, McMary skrev:

Jeg synes ikke dette var så ekstremt, mange som skriver tilsvarende her på kg.

Men det betyr jo ikke at det ikke er ekstremt.

Det betyr vel heller at det er de som opplever denne typen kroppslige utfall, er de samme som ikke slår hardt nok i bordet hos lege/behandler, eller bagatelliserer adferden, fordi alle disse tingene dreier seg om nedsatt selvverd.

Noe de typisk har blitt påført fra andre, men like fullt er overlatt til å hamle opp med selv. 

Jeg synes det er et stort sunnhetstegn når man innser at det faktisk er ekstremt, og at det ikke skal være sånn og at man behøver hjelp. Det er da man er mottakelig for hjelp. 

Anonymkode: b997e...51b

[Krakilsk]

For meg forsvant dette da jeg begynte på antidepressiva.

Det var ikke derfor jeg begynte på det, men det er noe av effekten jeg setter mest pris på. Så utrolig deilig å ikke ha slike tanker og følelser kvernende konstant, jeg føler meg mye tryggere og avslappet nå.  

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Krakilsk skrev:

For meg forsvant dette da jeg begynte på antidepressiva.

Det var ikke derfor jeg begynte på det, men det er noe av effekten jeg setter mest pris på. Så utrolig deilig å ikke ha slike tanker og følelser kvernende konstant, jeg føler meg mye tryggere og avslappet nå.  

Dette er helt fantastisk!

Har også hørt om at omega 3 kan ha god effekt på ptsd, og sammen med antidepressiva. Og omega 3 er sjelden dumt å forsøke, med mindre man spiser fet fisk to ganger i uken fra før. 

Anonymkode: b997e...51b

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne for å finne eventuelle hendelser som kan ha ført til at dette skjer med meg nå. Hvordan kan man finne ut av det? Pappa var lite tilstede da jeg var liten og da jeg snakket med mamma om det i går sa hun at hun ikke skjønner hvor det kommer fra (vi er heller ikke særlig tette). 

Jeg har vurdert medisiner / antidepressiva, men jeg er så redd for bivirkningene. Luftet det for mannen at det kanskje var en ide, men han har prøvd det noen uker for flere år siden og synes absolutt ikke at jeg skal bruke det og at det er siste løsning. 

51b: Hva slags tanker hadde du før du begynte på antidepressiva? Hvilke tanker har du nå? 

Jeg innser at det jeg tenker er ekstremt, for det er ingen av mine venninner som tenker det samme. Jeg vet at det er jeg som må endre noe, ikke han. Vi var "venner" før vi ble kjærester, så jeg husker jo godt hvordan han kommenterte jenter, hvilke jenter han sa var fine, hvordan singelperioden hans var osv. Det merker jeg sitter i enda og jeg tenker at det er sånn han er (selv om jeg skjønner det er forskjell på når man er singel og faktisk gift) og at jeg tenker litt at han er sånn når jeg ikke er tilstede. 

Anonymkode: 419eb...36c

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg vil så gjerne takle det bedre og ikke anklage eller hinte om at han gjør det tankene mine sier at han kan gjøre. Det er så vondt og ubehagelig og går veldig utover livskvaliteten min. Jeg har gått til privat psykolog i to år nå, men pga økonomi kan jeg ikke det lenger, så håper jeg kommer inn til en kommunal psykolog (har sendt inn henvisning fra fastlegen). 
 

Både far og stefar var utro mot moren min og veldig opptatt av å kommentere damer og deres utseende. Mine første kjærester var alle utro mot meg, men far til barna mine var verdens snilleste i vårt forhold, men da var jeg utro. I nåværende forhold sliter jeg mer enn noen gang, men mannen min gir meg ingen tegn til at jeg skal være bekymret.. 

Det er så utrolig trist å tenke at han garantert ser på andre damer, for han benekter jo det stakkars, når jeg spør eller uttrykker bekymring e.l.

Hvordanner det for deg, 61b? Hva slags erfaringer har du?

 

Anonymkode: 419eb...36c

Ja deg høres ikke bra ut. Har mange av de samme erfaringene.  Ble misbrukt som liten og mine tidligere partnere har begge vært utro. Jeg tror de dårlige erfaringene trenger å bearbeides og somsagt at kroppen må kjenne på gode opplevelser også  - noen som ikke gjør oss vondt og er utro. For selv om vi kan tenke rasjonelt, så setter det seg fast i kroppen på en måte.

Det er som du sier også- jeg blir utrolig lei meg hvis det kommer nakne damer på tv. I starten av forholdet løp jeg ut av rommet. Fikk totalt panikk, kaldsvettet og "mistet hodet" - ja har hatt så dårlig samvittighet.  Nårjeg har kommet til meg selv har jeg beklager alt jeg kan og vi har snakket mye om det. Utrolig at han har stått vedmin side, men jeg har selv sagt at vi burde ha gått fra hverandre pga dette, men han mener vi skal komme oss gjennom dette, for jeg ønsker virkelig hjelp. Og jeg er jo enig, vil vi skal komme på gjennom det, for vi elsker virkelig hverandre. Men jeg bruker nesten all tankekraft og energi å tenke på dette når vi ikke er sammen også. Jeg kan se en halvnaken dame på internett, og hodet begynner å spinne. Hvis han snakker med andre damer, er jeg redd han skal like de. Er han på internett som du sier, er jeg livredd han sksl finne noen attraktive der. Er redd han skal ta kontakt med andre damer på messenger osv. Nå skal vi snart på ferie og er livredd for andre damer i bikini osv. Huff, blir helt fra meg av tanken. Kan av og til også bli sengeliggende fordi jeg blir så sliten av alle disse tankene og det gjør så vondt. 

Hadde gjort hva som helst for hjelp, men privat psykolog har jeg ikke råd til desverre!

Beklager langt innlegg, men var det svar på det du lurte på?😊

Anonymkode: e1da5...61b

[AnonymBruker]

Ps; Jeg har gått på antidepressiva tidligere som jeg fikk av fastlegen, og det hjalp ikke meg noenting mot sjalusiproblemer, så det er nok veldig individuelt.  

Anonymkode: e1da5...61b