PDD/Moderat depresjon

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en 30 år gammel kvinne som begynner å lure på om jeg har Persistent Depressive Disorder. Har følt meg langt nede, uten håp, ingen glede, i mange år og nå begynner jeg å lure på om det ikke bare er sånn jeg er, men at det ligger noe mer bak. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har følt meg lykkelig, og ren og skjær glede har jeg følt på kanskje fem separate ganger i hele mitt tredveårige liv.

Jeg har aldri hatt en "ordentlig" depressiv episode hvor jeg ikke klarer å stå opp, ikke dusjer, ikke spiser osv., men jeg har perioder hvor jeg er ekstra langt nede. Å stå opp hver morgen føles som å kjempe seg ut av kvikksand, men jeg kommer meg på et eller annet vis ut av senga, inn i dusjen og på jobb. På jobb har jeg vanskelig for å konsentrere meg, gjør mange småfeil hele tiden, og føler meg generelt dårlig.

Jeg tror folk ser på meg som ressurssterk, og mange ville nok blitt overrasket av å hvordan jeg egentlig føler meg. Jeg har en god og spennende jobb, og er veldig uavhengig. Jobben sliter meg ut og når jeg kommer hjem har jeg ikke ork eller energi til å gjøre noe annet enn å glo i veggen.

Jeg har vanskelig for relasjoner, både vennskapelige, romantiske og familiære, fordi jeg ikke klarer å være sårbar og ærlig, og vil ikke åpne meg fordi jeg er sikker på at ingen egentlig er så fryktelig begeistret for meg..

Sånn i det store og det hele er det nok håpløsheten som påvirker meg mest. Jeg er skuffet hver morgen jeg våkner opp og må gjøre alt på nytt, det er liksom ingen ende på det. 40-50 år igjen med dette?? Og jeg vil bare få frem med en gang at jeg ikke har selvmordstanker, jeg bare... Vil sove og våkne og ha det bra.

Usikker på hvor jeg vil med dette. Har noen fått denne diagnosen? Synes det er så vanskelig å snakke med noen om det, fordi jeg fungerer jo. Jeg bare går på autopilot og kjenner på en fullstendig og oppslukende håpløshet.

Anonymkode: 7ae27...56a

[AnonymBruker]

Legger også ved en oversikt over denne formen for depresjon: https://www.healthline.com/health/dysthymia#symptoms

Anonymkode: 7ae27...56a

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det på samme måte, var nesten som å lese om meg selv over her. 

Der ble verre da. Den håpløsheten tok mer og mer over, jeg orket ingenting, ville ingenting. Begynte å tenke at jeg ville forsvinne, som gikk over til at jeg ville dø.. 

Jeg skulle ønske jeg turde å ta det opp med f.eks lege litt før, men jeg gjorde ikke det, fordi det var jo ikke så ille. Jeg vil anbefale deg å ta det opp med legen iallefall, ta det derfra😊 

Anonymkode: 9d569...11b

[Fru2020]

Det skal ikke være sånn.

Vi kan ikke diagnostisere deg, det kan ikke du heller. Jeg ville kontaktet fastlegen for råd. Det høres ut som om du kanskje må jobbe deg gjennom litt grums, dette kan du få hjelp til av en psykolog, men alt starter hos fastlegen.

Lykke til. Håper du finner en god vei videre.

[AnonymBruker]

Som å lese om meg, men jeg er litt yngre.

Fikk diagnose Moderat depresjon (midlertidig diagnose) og har nå Dystymi. Det betyr at jeg er grunnleggende depressiv. Det kan vare hele livet om jeg ikke får hjelp. Men har bedring for tiden.... du er ikke alene. Oppsøk hjelp og kanskje du kan få medisiner hvis du har en diagnose...

Anonymkode: b1a88...b35

[AnonymBruker]

Takk for svar dere!

Ja, må få snakket med fastlegen, men den dørstokkmila er så fryktelig lang... Har alltid tenkt å nevne det når jeg er der i forbindelse med noe annet, men så klarer jeg ikke å få ut ordene. Dere med lignende erfaringer, hva sa dere til fastlegen? "Jeg tror jeg er deprimert" "Jeg føler meg ikke bra" "Noe er galt"?

Anonymkode: 7ae27...56a

[AnonymBruker]

Jeg pleier å be en bønn til Gud om det som er vanskelig. Da blir alt enklere.

Anonymkode: 7a589...6e3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg pleier å be en bønn til Gud om det som er vanskelig. Da blir alt enklere.

Anonymkode: 7a589...6e3

Slutt med det der, det hjelper ikke. Ts trenger hjelp, ikke en fantasifyr i livet. 

Anonymkode: a340b...7b4