Mann som ikke tar ansvaret sitt!

[Trolltunge]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som flere her skriver; du må bare slutte å gjøre hans del. Ikke mas, heller, bare ta en rolig samtale om det, og etterpå er det hans ansvar. 

Og du over som skriver lister og maser og ser over: At du gidder! Da er det jo mye mindre jobb å gjøre det sjøl! 

Nei, Ts. Bli enige om fordeling av oppgaver, og så er det sånn det er. Blir det ikke matpakke eller han kommer for seint på jobb, Javel, da blir det sånn. Uansett bedre at det skjer nå så han får øvd seg litt før han blir alene om det på ordentlig. 

Anonymkode: 9d8b6...b19

Jeg hadde det mye som TS, men ikke lenger, fordi vi har gjort akkurat det du foreslår. Vi satte oss ned og fordelte ansvar og oppgaver. Noen oppgaver ble det diskusjoner om før de ble fordelt mellom oss, og noen valgte han selv at var hans, uten diskusjon. Da vi begge var fornøyd med fordelingen var det hands off fra min side på det som er hans ansvar og oppgaver. Jeg maser ikke på ham om å gjøre dem, og jeg gjør dem ikke.

Det er ikke noe diskusjon rundt hvem som skal gjøre hva lenger, og gjør han ikke sitt går ikke hverdagen rundt. Han valgte selv å ha ansvar for å handle for eksempel. Gjør han det ikke, ja da henviser jeg bare til "innkjøpssjefen" om noe mangler. Han har også ansvar for oppfølging av lege/tannlege /fritidsaktiviteter for ene barnet, jeg for andre, med mer. 

Noen små innkjøringsproblemer var det, men jeg lot ham få tid til å finne ut av det istedenfor å ta over styringen igjen. Nå går både dette og annet helt strålende. Han vet at jeg verken holder oversikt for ham eller rører hans oppgaver. 

Nå slipper jeg å være masekjerring og "mamma" også for ham, og det gjør alt lettere, samt at forholdet vårt er betydelig bedre. Nå er det smil, latter og kos mellom oss, ikke mas, sure miner og frustrasjon. Til og med mannen selv trives langt bedre med dette enn tonen og stemningen som var før. "Maset" og dårlig stemning kostet også ham mer energi enn det å være en langt bedre partner gjør. 

Anbefales!

Må likevel presisere at etter fordeling må man styre fullstendig unna å ta over noe igjen, uansett konsekvenser. For det blir gjerne noen i starten, men det er ved å måtte ordne opp etter det som virkelig fører til læring. Far glemte en time barnet hadde hos legen - ikke mitt problem! Far glemte å hente etter trening - ikke mitt problem! Far kjøpte 5 kilo kjøtt, men ingen poteter, ris eller annet tilbehør - ikke mitt problem! Han måtte rydde opp i slikt selv. Sto ansvarlig for det. 

Nå går dette så problemfritt at det ikke er et problem overhodet. 

 

 

[Hmmmmmm]

1 time siden, Trolltunge skrev:

Jeg hadde det mye som TS, men ikke lenger, fordi vi har gjort akkurat det du foreslår. Vi satte oss ned og fordelte ansvar og oppgaver. Noen oppgaver ble det diskusjoner om før de ble fordelt mellom oss, og noen valgte han selv at var hans, uten diskusjon. Da vi begge var fornøyd med fordelingen var det hands off fra min side på det som er hans ansvar og oppgaver. Jeg maser ikke på ham om å gjøre dem, og jeg gjør dem ikke.

Det er ikke noe diskusjon rundt hvem som skal gjøre hva lenger, og gjør han ikke sitt går ikke hverdagen rundt. Han valgte selv å ha ansvar for å handle for eksempel. Gjør han det ikke, ja da henviser jeg bare til "innkjøpssjefen" om noe mangler. Han har også ansvar for oppfølging av lege/tannlege /fritidsaktiviteter for ene barnet, jeg for andre, med mer. 

Noen små innkjøringsproblemer var det, men jeg lot ham få tid til å finne ut av det istedenfor å ta over styringen igjen. Nå går både dette og annet helt strålende. Han vet at jeg verken holder oversikt for ham eller rører hans oppgaver. 

Nå slipper jeg å være masekjerring og "mamma" også for ham, og det gjør alt lettere, samt at forholdet vårt er betydelig bedre. Nå er det smil, latter og kos mellom oss, ikke mas, sure miner og frustrasjon. Til og med mannen selv trives langt bedre med dette enn tonen og stemningen som var før. "Maset" og dårlig stemning kostet også ham mer energi enn det å være en langt bedre partner gjør. 

Anbefales!

Må likevel presisere at etter fordeling må man styre fullstendig unna å ta over noe igjen, uansett konsekvenser. For det blir gjerne noen i starten, men det er ved å måtte ordne opp etter det som virkelig fører til læring. Far glemte en time barnet hadde hos legen - ikke mitt problem! Far glemte å hente etter trening - ikke mitt problem! Far kjøpte 5 kilo kjøtt, men ingen poteter, ris eller annet tilbehør - ikke mitt problem! Han måtte rydde opp i slikt selv. Sto ansvarlig for det. 

Nå går dette så problemfritt at det ikke er et problem overhodet. 

 

 

Hvis du vet at barnet er ferdig på fotball og skal hentes kl 19.00 en sen vinter kveld, og han glemmer ungen. Sier du ingenting da og håper han kommer på det selv. 

[got2go]

Men hva ble enden på visa? Dro du bare på jobb?

[Trolltunge]

24 minutter siden, Hmmmmmm skrev:

Hvis du vet at barnet er ferdig på fotball og skal hentes kl 19.00 en sen vinter kveld, og han glemmer ungen. Sier du ingenting da og håper han kommer på det selv. 

Jeg valgte å ikke engang ha oversikt over slikt lenger, så ja. Det er helt nødvendig for å snu noe slikt, når ene part har vent seg til at den andre holder kontroll og tar ansvar. 

Barnet minnet selv sin far på slikt, og hadde også mobil. 

Det du nevner her skjedde aldri. Det som faktisk skjedde da han fikk ansvar selv var at han hentet i tide, istedenfor at jeg stresset og maste om at "Nå blir du sen til..." og han svarte "Jada jada jada", antagelig i håp om at jeg ville bli så stresset at jeg løp avgårde til bilen for å hente selv, så han slapp. 

Da han visste at det var hans ansvar, og jeg sa ingenting, kjørte han når han skulle for å komme i tide. 

Endret 19. februar 2020 av Trolltunge

[Navani]

Her ville jeg stilt hardt mot hardt, og pratet med han når du er rolig igjen (i kveld eller imorgen). Sett deg ned, si at nå må dere ha en alvorsprat. Prøv å gjøre det uten å klikke. 

Si at han brøt løftet sitt i går ved å ikke henge opp våte votter og smøre matpakke, og at det sårer deg og skaper mye irritasjon for deg. Hvis han er så trøtt så får han gå til legen og se om han har noen mangler, eller så får du sove lengre og han stå opp tidligere så dere begge gjør det som må til for å komme seg ut på morgenen. Ville også ha sagt at du aldri kommer til å vekke han igjen, men hvis han sover over en gang til på den måten så går du fra han (altså at han ikke gidder og klager på at han er trøtt. Er det sykdom er det noe annet). Men da må du være klar for å gjøre det også. Si at dette er hans siste sjanse, for du vil heller ha tre enn fire barn å holde styr på om morgenen og i hverdagen.

Når han har forstått det, se om dere kan gjøre noe som gjør det lettere i hverdagen. Kan han vaske klær en gang i uka? Kan dere planlegge middager lang tid i forveien, og dele på å lage maten? Dere skal være et team, det skal være dere to mot verden. Nå er det du mot verden, og om dette fortsetter har du det bedre alene. Hvis han sluntrer unna så går du også fra han. Slutt å dulle med han. 

Hilsen ei som måtte gjøre alt alene i årevis pga lat samboer, som var mye lykkeligere etter det ble slutt (hadde ikke barn, men ville gått uansett). Når jeg var alene forsvant all irritasjon og jeg hadde det plutselig mye bedre, for jeg hadde ikke noe å irritere meg over daglig.

PS - den parterapauten høres ikke bra ut!

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han må mer enn gjerne gå. Jeg tror faktisk jeg hadde klart meg bedre alene. Å ha en mann som ikke gjør noe uten lister, påminnelser og mas er utmattende over tid. Hans måte å gjøre ting på er å ikke gjøre noe. Barna kommer i bhg uten riktige klær og sko selv med lister, selv om ting ligger fremme i gangen og selv om jeg har vist ham det. Jeg er glad for at de andre i tråden her faktisk forstår dette. Han må faktisk mer enn gjerne gå. Det hadde blitt vesentlig mindre jobb, frustrasjon og sinne av det. 

Anonymkode: aa814...d7a

Hvorfor går ikke du om det er så ille? Her gjør du deg bare til martyr.

Anonymkode: 9dd25...a27

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor går ikke du om det er så ille? Her gjør du deg bare til martyr.

Anonymkode: 9dd25...a27

Jeg ønsker ikke å ha barn med skilte foreldre eller dele samvær med en jeg overhodet ikke mener håndterer det. 

Anonymkode: aa814...d7a

[AnonymBruker]

1 time siden, got2go skrev:

Men hva ble enden på visa? Dro du bare på jobb?

Jeg tok med eldstemann til skolen og dro fra spetakkelet. Han hadde visst kommet over en time for sent på jobb. Jeg tror jeg skal ta tipset fra den over her som setter klare ansvarsområder. Og heller leve med at det blir litt halvveis en stund. Jeg tror at mye av grunnen til at det blir slik er at jeg ikke vil at ungene skal «lide». Mye av dette går jo ut over ungene hvis det ikke blir gjort. 
 

og til dere som lurer på standarden min; den er ganske lav altså. Såpass at min svigerfar alltid kommenterer hvor rotete det er her når han kommer. Men for ungene er den «høy». De skal ha alt på stell når de skal leke utendørs i barnehagen, og de skal ha en bra matpakke.

Anonymkode: 7fb55...ebf

[EllerBelle]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har selv mye av samme problematikken med mannen, men ønsker ikke at ungene skal vokse opp med 50/50, stemor etc. Mannen har også mange positive sider. 

Så jeg tenkte litt alternativt (tradisjonelt?) Ble delvis hjemmeværende, og mannens drar lasset økonomisk. 

Nå er den jobben jeg gjør hjemme faktisk en anerkjent jobb, som han betaler for gjennom feller økonomi. 

Hører du sier at dere har stram økonomi pga huskjøp.

Men tror at du må redusere stilling betraktelig om du vil beholde ekteskapet, helsa og mentalhelsa. 

Ellers må du nok bare bli, og tenke at tre barn med denne mannen ikke var ditt smarteste trekk i livet. 

Eller gå. 

 

Anonymkode: 254ec...ca1

Håper dere har tatt høyde for at du taper pensjon, og sparer ekstra til deg. For å unngå den klassiske kvinnefellen.

[Hellisinhello]

Jeg forstår virkelig ikke hvordan mange fedre kan inneha samvittighet til å legge alt ansvar på mor. Jeg forstår det IKKE. Hvordan kan du stå å se på at livspartneren din sliter livet av seg, mens DU slapper av?! Spesielt om begge to jobber fulltid.

Sånne menn skulle hatt juling. Det er faktisk helt ufaensfattelig at man tillater seg selv en slik atferd når man har fått barn. Det er lite som provoserer meg mer enn nettopp dette. 

En utløsning og så er man far, på papiret - jeg spyr av dere menn som er slik. Virkelig. 

Å bare jobbe, er a walk in the park sammenlignet med det å ta seg av barn og hjem, SAMTIDIG med fulltidsjobb. 

Du verden så annerledes ting hadde sett ut dersom menn var de fødende, ammende og pliktoppfyllende. Jeg må bare le. 

TS: Sett hardt mot hardt. Klartekst. Ingenting annet nytter. En sånn "mann" vet ikke hva han har før det er borte. 

 

 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og derfor skaffer menn seg thai koner, fordi de orker ikke slikt. Thai koner gjør alt slikt uten å klage. Innerst inne vil menn ha kone som gjør alt i huset og med barna slik det alltid var før i tiden. Far i huset fikk alltid mest mat og sov alltid middag. Moten tok seg av barna og husstell. Etter feminismen kom så er 80% av alle kvinner dobbeltarbeidene. De jobber utenfor hjemmet og i sitt eget hjem. De blir slitne, orker ikke sex og menn dumper dem. Barn må bo i 2 hjem, og så finner ikke mannen seg noe ny norsk dame ergo han søker i asia. Da får han hushjelp og barnepasser samt tømt seg ofte for nikkedukka klager aldri. Dessverre er samfunnet slik. Menn er slik. Godta det eller krev å jobbe å deltid mot at han sparer pensjon for deg i de resterende 2å %. Mange kvinner har det som deg. 

Anonymkode: 2d735...7dc

2 %?? 

Det er bare minimumspensjonen som arbeidsgiver sparer.  

Man sparer hoveddelen av alderspensjonen gjennom vanlig skatt, 18,1 % i folketrygden. 

Så minst 20 % av mistet inntekt må mannen betale for å kompensere tapt lønnsinntekt. 

Anonymkode: 173de...87f

[Sidabmao]

Menn er enkle på den måten at hvis du behandler dem som barn, så blir dem det også.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det som irriterer meg mest med slike tråder er at det alltid ender opp at det er kvinnens feil at mannen ikke bidrar med hus og unger, uansett. Vi burde f.eks. ikke fått barn med denne mannen i utgangspunktet, vi har vartet han for mye opp, vi slipper ikke mannen nok til, vi klager for mye, vi er aldri fornøyde med "hans måte" å gjøre tingene på, vi må senke kravene våre etc etc. Vi må løse dette ved å være mor for denne mannen som ikke klarer banale gjøremål som å få ungene i barnehagen med rene klær og matpakke.. Vi mp organisere, skrive lister og minne han på alt hele tiden (men det er også feil, for da behandler vi han som et barn....). 

Sannheten er at ganske mange menn er bare LATE og om de kan slippe unna å gjøre noe så lar de være! De er også smarte nok til å ikke begynne et forhold slik, men de vet at når man sitter der med barn så er terskelen mye høyere for å kona å bare dra. 

Anonymkode: 8767f...c7a

👏👏👏👏

Anonymkode: 150e0...987

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Sidabmao skrev:

Menn er enkle på den måten at hvis du behandler dem som barn, så blir dem det også.

De har selv ansvaret for at de er sånn.

Når det er sagt bør både mødre og fedre tenke litt over hvordan de oppdrar sønnene sine.

Anonymkode: fff3c...948

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det som irriterer meg mest med slike tråder er at det alltid ender opp at det er kvinnens feil at mannen ikke bidrar med hus og unger, uansett. Vi burde f.eks. ikke fått barn med denne mannen i utgangspunktet, vi har vartet han for mye opp, vi slipper ikke mannen nok til, vi klager for mye, vi er aldri fornøyde med "hans måte" å gjøre tingene på, vi må senke kravene våre etc etc. Vi må løse dette ved å være mor for denne mannen som ikke klarer banale gjøremål som å få ungene i barnehagen med rene klær og matpakke.. Vi mp organisere, skrive lister og minne han på alt hele tiden (men det er også feil, for da behandler vi han som et barn....). 

Sannheten er at ganske mange menn er bare LATE og om de kan slippe unna å gjøre noe så lar de være! De er også smarte nok til å ikke begynne et forhold slik, men de vet at når man sitter der med barn så er terskelen mye høyere for å kona å bare dra. 

Anonymkode: 8767f...c7a

👏

Anonymkode: 7c83c...544

[Rucula]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og derfor skaffer menn seg thai koner, fordi de orker ikke slikt. Thai koner gjør alt slikt uten å klage. Innerst inne vil menn ha kone som gjør alt i huset og med barna slik det alltid var før i tiden. Far i huset fikk alltid mest mat og sov alltid middag. Moten tok seg av barna og husstell. Etter feminismen kom så er 80% av alle kvinner dobbeltarbeidene. De jobber utenfor hjemmet og i sitt eget hjem. De blir slitne, orker ikke sex og menn dumper dem. Barn må bo i 2 hjem, og så finner ikke mannen seg noe ny norsk dame ergo han søker i asia. Da får han hushjelp og barnepasser samt tømt seg ofte for nikkedukka klager aldri. Dessverre er samfunnet slik. Menn er slik. Godta det eller krev å jobbe å deltid mot at han sparer pensjon for deg i de resterende 2å %. Mange kvinner har det som deg. 

Anonymkode: 2d735...7dc

Nå er det slik at det er flest kvinner som søker om skillsmisse, ikke menn. 

Det er også flest menn som blir valgt bort. Så teorien din stemmer ikke helt

[AnonymBruker]

Jeg hadde en sånn.

"Jeg tar de i morgen"

"Jeg skal bare sove litt til. Jeg er NØDT til å fungere på jobb"

(fikser selv, så de kommer tidsnok)

"Det er ikke min feil at du tok de før jeg rakk det"

"Er du trøtt? Det er din egen feil. Du kan jo bare stå senere opp"

"Jeg har ikke flere rene boksershortser"

"Hvorfor har du ikke ryddet vekk glassene mine fra stuen? Når du på pur ikke gjør det, så gidder IHVERTFALL ikke jeg å gjøre det"

"Vi har så kjipt sexliv, kanskje vi skulle prøvd trekant."

Anonymkode: e23a3...df8

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har forandret seg. Han var en ansvarlig og flott mann da jeg traff han. Nå er jeg mor til tre og en tenåring.

 

Jeg har forsøkt å ta opp problematikken med han før, men han har slående argumenter om at «han er så trøtt» og klarer ikke å stå opp før. Vi var i parterapi i fjor, og da sa terapeuten at jeg måtte bare godta at det var sånn. Men må jeg det? Jeg står nå opp klokka fem hver morgen for at dagen skal gå rundt, og har mer eller mindre all logistikk rundt familielivet. Jeg tar all klesvask, baker brød, får opp barn, kjører hit og dit( ja, han henter i barnehagen to ganger i uka, men da må jeg gå i bilen og hente alt han har med eller så blir det liggende) 

jeg er så innmari drittlei! Hvis jeg hadde droppet gubben, hadde det ikke vært så irriterende å være alene med alt ansvaret.🤯

Anonymkode: 7fb55...ebf

Hvis du drar, blir du jo bare alene med ansvaret 50 % av tiden om han har barna hos seg annen hver uke. Da må han virkelig trø til. 

Jeg tenker også at det går fint an å dra bort for en ukes tid, på en "husmorferie" hos familie eller liknende, med den trussel at dette blir en permanent løsning om han ikke tar seg sammen. Jeg hadde aldri godtatt å leve med noen som var sånn, det er åpenbart sykt urettferdig. Når det er sagt så er det vel heller lite sannsynlig at han vil endre seg. Psykologen har sikkert sånn sett rett, at du enten bare må godta at han er sånn, eller forlate. Voksne mennesker har vanskelig for å endre seg. Så du kan jo ta den "husmorferien", eller ei uke borte som en test, og se om han er villig til å endre seg for en liten stund.

Merkelig hvordan noen kan gå sammen om å få 3 barn, så ender kun den ene opp med å ta ansvaret når det gjelder. Jeg ser frustrasjonen din, håper du finner en løsning.

Anonymkode: 45f96...737

[AnonymBruker]

Bare dra sier alle kvinnene i kor haha. Det er den feige løsningen. Hvis mannen din har forandret seg i det siste og at han hjalp til før kan det hende han ikke har det så greit nå. Snakk med mannen din. Han kan bli flink til å hjelpe til igjen.

Anonymkode: c4440...dab

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bare dra sier alle kvinnene i kor haha. Det er den feige løsningen. Hvis mannen din har forandret seg i det siste og at han hjalp til før kan det hende han ikke har det så greit nå. Snakk med mannen din. Han kan bli flink til å hjelpe til igjen.

Anonymkode: c4440...dab

Tenk hvis BEGGE foreldrene hadde løpt fra ansvaret sitt fordi det ikke gikk så bra? Tenker det ikke går så bra for TS heller. Men hun kan ikke løpe fra ansvaret. Hun tar ansvaret sitt OG det mannen løper fra. Fordi begge to vet at hun ikke svikter ungene, og det utnytter han.

Nei, nå må TS si at nok er nok, og tilby han en ukes smaksprøve på hvor mye arbeid det vil bli på han om TS forlater han, og han faktisk må ta seg av dem 50% (og seg selv og hus 100%)

Anonymkode: e23a3...df8