AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #1 Skrevet 19. februar 2020 Nå er jeg så sint at jeg koker. Kort fortalt er vi to voksne, tre barn på 1-3-6 år. Vi jobber 100% begge to pga nylig huskjøp og stram økonomi. I går jobbet jeg overtid til kl 1900 og var så sliten at jeg gikk og la meg 2030. Jeg spurte mannen min om det var noe vått vi måtte tørke før i dag, noe han sa det ikke var, og om han kunne smøre matpakker. Jada sa han... så står jeg opp i dag, finner våte votter slengende på gulvet i gangen og ingen matpakker smurt. Jeg kaster meg rundt og smører, og ringer opp til gubben og sier han må stå opp med ungene siden jeg må smøre mat. Jada sier han... nå er klokken 0625 og han har fremdeles ikke stått opp med noen unger. Han må reise på jobb om 15 min for å ikke bli forsinka, så jeg regner med at nok en gang må jeg ordne alt. Jeg har lyst til å bare dra! Jeg stresser meg ihjel hver morgen for at alle ungene skal komme dit de må, og det eneste han gjør er å stå opp 10 min før han drar, surve om han må ta med en unge på badet (han skal jo snart på jobb), og reise. Grrr! Anonymkode: 7fb55...ebf
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #2 Skrevet 19. februar 2020 Og han fikk du TRE unger med.....? Har han endret seg mye etter den første for 6 år siden? Anonymkode: b139f...cd9 37
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #3 Skrevet 19. februar 2020 Så dra! Han sa han skulle stå opp. Selv hadde jeg ikke tatt meg bryet med å smøre mat engang. Anonymkode: 94999...617 30
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #4 Skrevet 19. februar 2020 Det er lov å bare dra en gang, sånn for å markere et poeng. Sånn ellers, her er vel en prat på sin plass. Syns han at det er rimelig at fordelinga er sånn? Hva tenker han det gjør med dine følelser at du ikke kan stole på han? Anonymkode: 8cbc3...21d 24
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #5 Skrevet 19. februar 2020 Det hadde klikket for meg! Du burde bare reise... Anonymkode: f5787...c2e 7
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #6 Skrevet 19. februar 2020 Du ringte ham? Er dere ikke i samme hus? Og det er barna også? Jeg skjønner du er forbanna, men det lukter også litt martyr. Anonymkode: cbdae...729 11
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #7 Skrevet 19. februar 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du ringte ham? Er dere ikke i samme hus? Og det er barna også? Jeg skjønner du er forbanna, men det lukter også litt martyr. Anonymkode: cbdae...729 Det gjør det, også av at sinnet rettes til en gjeng fremmede på nett og ikke der det hører hjemme. Anonymkode: 5d278...0ba 4
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #8 Skrevet 19. februar 2020 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Og han fikk du TRE unger med.....? Har han endret seg mye etter den første for 6 år siden? Anonymkode: b139f...cd9 Han har forandret seg. Han var en ansvarlig og flott mann da jeg traff han. Nå er jeg mor til tre og en tenåring. 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er lov å bare dra en gang, sånn for å markere et poeng. Sånn ellers, her er vel en prat på sin plass. Syns han at det er rimelig at fordelinga er sånn? Hva tenker han det gjør med dine følelser at du ikke kan stole på han? Anonymkode: 8cbc3...21d Jeg har forsøkt å ta opp problematikken med han før, men han har slående argumenter om at «han er så trøtt» og klarer ikke å stå opp før. Vi var i parterapi i fjor, og da sa terapeuten at jeg måtte bare godta at det var sånn. Men må jeg det? Jeg står nå opp klokka fem hver morgen for at dagen skal gå rundt, og har mer eller mindre all logistikk rundt familielivet. Jeg tar all klesvask, baker brød, får opp barn, kjører hit og dit( ja, han henter i barnehagen to ganger i uka, men da må jeg gå i bilen og hente alt han har med eller så blir det liggende) jeg er så innmari drittlei! Hvis jeg hadde droppet gubben, hadde det ikke vært så irriterende å være alene med alt ansvaret.🤯 Anonymkode: 7fb55...ebf 20
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #9 Skrevet 19. februar 2020 Hvorfor mente terapeuten at du skulle godta at det var sånn? Et lite tips er å droppe å bake, kjøpe brød i såfall Anonymkode: f5787...c2e 33
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #10 Skrevet 19. februar 2020 Jeg klarer alt, er alene med barn 100%. Slapp av, ro ned. Du stresser for mye med å forvente hjelp. Det hjelper ikke å stresse, da blir man sur selv. Bedre å gjøre alt selv og innse at man ikke får hjelp. Anonymkode: f34a2...0d8 6
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #11 Skrevet 19. februar 2020 Ville avtalt at f.eks neste uke er det hans ansvar å få ungene i barnehagen. Noen må kjenne det på kroppen selv for å skjønne det, på samme måte som noen får sjokk når de er i pappaperm fordi de trodde det bare var avslapning. Anonymkode: 9b730...61a 11
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #12 Skrevet 19. februar 2020 Jeg hadde gått inn til han og sagt at jeg må dra så han må smøre matpakker og kjøre ungene. Deretter hadde jeg bare gått. Anonymkode: 8498b...10b 26
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #13 Skrevet 19. februar 2020 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han har forandret seg. Han var en ansvarlig og flott mann da jeg traff han. Nå er jeg mor til tre og en tenåring. Jeg har forsøkt å ta opp problematikken med han før, men han har slående argumenter om at «han er så trøtt» og klarer ikke å stå opp før. Vi var i parterapi i fjor, og da sa terapeuten at jeg måtte bare godta at det var sånn. Men må jeg det? Jeg står nå opp klokka fem hver morgen for at dagen skal gå rundt, og har mer eller mindre all logistikk rundt familielivet. Jeg tar all klesvask, baker brød, får opp barn, kjører hit og dit( ja, han henter i barnehagen to ganger i uka, men da må jeg gå i bilen og hente alt han har med eller så blir det liggende) jeg er så innmari drittlei! Hvis jeg hadde droppet gubben, hadde det ikke vært så irriterende å være alene med alt ansvaret.🤯 Anonymkode: 7fb55...ebf Nei, du må ikke bare godta det. Du må bare godta at du ikke kan endre denne mannen. Komklusjonen kommer du heldigvis til på egenhånd. Du kan faktisk droppe gubben som det uansett er fint lite nytte i. Anonymkode: 5d278...0ba 17
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #14 Skrevet 19. februar 2020 26 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du ringte ham? Er dere ikke i samme hus? Og det er barna også? Jeg skjønner du er forbanna, men det lukter også litt martyr. Anonymkode: cbdae...729 Ja TS, svar på dette. Du ringte opp til ham? Hva menes med det? Anonymkode: 00f4c...513
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #15 Skrevet 19. februar 2020 Du må han til å levere en gang i blant. Vi bytter på å levere, og når det er mannens tur så tømmer jeg ikke sekker for matbokser og legger klær til tørk om det er han som har henta, ikke legger jeg fram klær til barna heller. Han må få merke hvor mye ekstra jeg gjør og alt jeg passer på mens han ligger på sofaen og ser på telefonen sin... Anonymkode: 1d6d3...6d4 7
Strange Doll Skrevet 19. februar 2020 #16 Skrevet 19. februar 2020 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han har forandret seg. Han var en ansvarlig og flott mann da jeg traff han. Nå er jeg mor til tre og en tenåring. Jeg har forsøkt å ta opp problematikken med han før, men han har slående argumenter om at «han er så trøtt» og klarer ikke å stå opp før. Vi var i parterapi i fjor, og da sa terapeuten at jeg måtte bare godta at det var sånn. Men må jeg det? Jeg står nå opp klokka fem hver morgen for at dagen skal gå rundt, og har mer eller mindre all logistikk rundt familielivet. Jeg tar all klesvask, baker brød, får opp barn, kjører hit og dit( ja, han henter i barnehagen to ganger i uka, men da må jeg gå i bilen og hente alt han har med eller så blir det liggende) jeg er så innmari drittlei! Hvis jeg hadde droppet gubben, hadde det ikke vært så irriterende å være alene med alt ansvaret.🤯 Anonymkode: 7fb55...ebf Sa parterapauten at du må godta det?? Jeg hadde ikke orket å leve sånn. 8
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #17 Skrevet 19. februar 2020 Hun mener vel at hun ringte til mannen fra første etasje for å be ham stå opp. Hvis hun allerede har det travelt og er sinna er kanskje ikke den konfrontasjonen i soveromsdøra det lureste, så jeg skjønner godt at hun ringte opp. Jeg har ringt tenåringen et par ganger, fordi jeg ikke har giddet å gå opp to etasjer, og roping funker ikke da han sitter med headset. Hardt mot hardt er det eneste som funker. Skriv ned hva du har tenkt å ta opp, vær konkret og tydelig, og si at det nå er nok. Enten skjerper han seg, ellers blir han uansett alene med barn og alt ansvaret annenhver uke. Og hva pokker er det slags terapeut dere har gått til?? Der den ene parten kan drite i alt ansvar og til og med lyve for den andre vare sånn for å legge sten til byrden, og den andre bare skal godta det?? Anonymkode: 27b92...b75 32
Gjest Dævendøtte Skrevet 19. februar 2020 #18 Skrevet 19. februar 2020 56 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har lyst til å bare dra! Bare dra! Regner med du mener rett på jobb og la ham ta ungene? Hadde jeg vært deg, hadde jeg bare reist. Tving ham til å ta halvparten av ansvaret. Ellers blir han pappa annenhver uke, og da tvinges han uansett til å ta 50 %. Sett hardt mot hardt, han kan hvis man må (siden han en gang i tiden av en ansvarsfull fyr). Når dere kommer hjem i dag, forlanger du at han bidrar med like mye som du gjør, dette er ikke noe du skal finne deg i. Må han, så må han. Han oppfører seg sånn, fordi du lar ham gjøre det.
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #19 Skrevet 19. februar 2020 35 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han har forandret seg. Han var en ansvarlig og flott mann da jeg traff han. Nå er jeg mor til tre og en tenåring. Jeg har forsøkt å ta opp problematikken med han før, men han har slående argumenter om at «han er så trøtt» og klarer ikke å stå opp før. Vi var i parterapi i fjor, og da sa terapeuten at jeg måtte bare godta at det var sånn. Men må jeg det? Jeg står nå opp klokka fem hver morgen for at dagen skal gå rundt, og har mer eller mindre all logistikk rundt familielivet. Jeg tar all klesvask, baker brød, får opp barn, kjører hit og dit( ja, han henter i barnehagen to ganger i uka, men da må jeg gå i bilen og hente alt han har med eller så blir det liggende) jeg er så innmari drittlei! Hvis jeg hadde droppet gubben, hadde det ikke vært så irriterende å være alene med alt ansvaret.🤯 Anonymkode: 7fb55...ebf Hvis det står så dårlig til med mannen din at han skal få fripass for å være trøtt, bør han sendes til lege. Det bør sjekkes ut D-vitamin osv. Har mannen blitt deprimert? Hvordan er samspillet mellom mannen og barna? Hvordan er samlivet dere imellom? Snakker dere sammen? Vet han at forholdet henger i en tynn tråd, og hvorfor? Ellers bør dere finne en fordeling av arbeidsoppgaver i hjemmet som passer dere. Kanskje blir det slik at du tar barna om morgenen, men da må han gjøre andre ting. Anonymkode: 9dd25...a27 10
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2020 #20 Skrevet 19. februar 2020 Og derfor skaffer menn seg thai koner, fordi de orker ikke slikt. Thai koner gjør alt slikt uten å klage. Innerst inne vil menn ha kone som gjør alt i huset og med barna slik det alltid var før i tiden. Far i huset fikk alltid mest mat og sov alltid middag. Moten tok seg av barna og husstell. Etter feminismen kom så er 80% av alle kvinner dobbeltarbeidene. De jobber utenfor hjemmet og i sitt eget hjem. De blir slitne, orker ikke sex og menn dumper dem. Barn må bo i 2 hjem, og så finner ikke mannen seg noe ny norsk dame ergo han søker i asia. Da får han hushjelp og barnepasser samt tømt seg ofte for nikkedukka klager aldri. Dessverre er samfunnet slik. Menn er slik. Godta det eller krev å jobbe å deltid mot at han sparer pensjon for deg i de resterende 2å %. Mange kvinner har det som deg. Anonymkode: 2d735...7dc 3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå