Liker en på jobben ;)

[AnonymBruker]

Og jeg tror han liker meg. Men jeg kan ha tungt for det. Siden vi er kollegaer er det behov for å gå forsiktig fram for å finne ut av dette, og jaaa, jeg vet det er en dårlig idé å skite der man spiser! Det er ikke sikkert vi skal være kollegaer for alltid heller. 

Uansett, jeg trenger hjelp til å tolke signalene hans 🙏

- vi spiser ofte lunsj sammen, begge tar like mye initiativ. Hvis han er foran meg i kassakøen i kantina, henter han vann og bestikk til meg også. 

- når vi er på samme møter eller spiser sammen syns jeg ofte han sitter nærmere enn jeg ville ha vært komfortabel med om jeg ikke likte ham

- vi var ute og spiste etter jobb en dag, bare vi to. Han sa han syns det var veldig hyggelig, og at vi måtte gjøre det igjen. Rett før vi skilte lag etterpå, stoppa han og pekte på noe han ville jeg skulle se. Det virket som han prøvde å ta initiativ til en klem eller noe, men jeg oppfatta ikke det da og var fortsatt mentalt på vei til bussen, virka kanskje avvisende... 

- han svarer alltid på snaps/meldinger, som er bra og hyggelig! Men han sender aldri først, og svarene innbyr ikke til oppfølging fra min side. 

Jeg er ikke amatør i flørting, har levd et passe langt liv. Og jeg har mange ganger tenkt at dersom dette ikke er ment som flørting fra hans side, så er han i beste fall klønete. Han slår meg ikke som en player-type som bare er ute etter sengegymnastikk, men jeg kan naturligvis ta feil. 

Det jeg lurer sånn på er hvorfor han ikke isåfall tar mer initiativ til kontakt utenfor jobb. Den middagen var det jeg som foreslo, det var opprinnelig meningen vi skulle være flere fra jobb, men de meldte avbud pga sykdom. 

Vi er begge i starten av 40-årene. Jeg har barn, ikke han. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 46f06...515

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Han slår meg ikke som en player-type som bare er ute etter sengegymnastikk, men jeg kan naturligvis ta feil. 

 

Anonymkode: 46f06...515

Vært bort i denne typen, virkelig ingen player og skjønte ikke at han «flørtet» engang før jeg ble ganske hektet. Gift var han også, endte ikke godt. 

K40.

Anonymkode: 1f9d8...51f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det tredje punktet er et tegn på at han er interessert. De andre er helt likegyldige

Anonymkode: e4faf...07d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vært bort i denne typen, virkelig ingen player og skjønte ikke at han «flørtet» engang før jeg ble ganske hektet. Gift var han også, endte ikke godt. 

K40.

Anonymkode: 1f9d8...51f

Takk for svar, kjedelig å høre. Han her er ikke gift, det er 100% sikkert. 

Anonymkode: 46f06...515

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det tredje punktet er et tegn på at han er interessert. De andre er helt likegyldige

Anonymkode: e4faf...07d

Takk for svar 😊 

Jeg innrømmer at jeg er hekta/betatt langt borti staur og vegger. Og har av den grunn trøbbel med å tenke rasjonelt. Hvis man er interessert i noen, som mann, vil man ikke da svare eller forsøke å holde i gang en samtale på sms/snap? Eller er det også helt random? 

Hva slags andre tegn og signaler kan jeg se etter; hva gjør menn når de er interesserte, men kanskje litt usikre på damas signaler...? 

Anonymkode: 46f06...515

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags andre tegn og signaler kan jeg se etter; hva gjør menn når de er interesserte, men kanskje litt usikre på damas signaler...? 

Veldig individuelt. Den mer beskjedne mannen kan godt ha blitt like usikker, og trekker seg litt tilbake, fordi han anser sjansen for å bli avvist som stor. I mine mannsøyne, vil du neppe ha noe å tape på å gi ham litt tydeligere tegn. 

Anonymkode: 980e7...5e6

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig individuelt. Den mer beskjedne mannen kan godt ha blitt like usikker, og trekker seg litt tilbake, fordi han anser sjansen for å bli avvist som stor. I mine mannsøyne, vil du neppe ha noe å tape på å gi ham litt tydeligere tegn. 

Anonymkode: 980e7...5e6

Det vil jeg gjerne gjøre. Hva ville du tatt som tydelig tegn? Jeg ønsker ikke å si det som det er fordi om det nå IKKE er slik at han har slike tanker og følelser for meg så blir det for kleint å være kollegaer 🙈

Setter pris på at du svarer, takk fremmede! 

Anonymkode: 46f06...515

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Takk for svar 😊 

Jeg innrømmer at jeg er hekta/betatt langt borti staur og vegger. Og har av den grunn trøbbel med å tenke rasjonelt. Hvis man er interessert i noen, som mann, vil man ikke da svare eller forsøke å holde i gang en samtale på sms/snap? Eller er det også helt random? 

Hva slags andre tegn og signaler kan jeg se etter; hva gjør menn når de er interesserte, men kanskje litt usikre på damas signaler...? 

Anonymkode: 46f06...515

Glem teknologi, «snap» ellle hva det kalles. Dere jobber sammen hver dag. Signaler som teller er hva du viser ham og hvordan han reagerer. 
 

Som mann ville jeg aldri hengt meg ut i meldinger til en medarbeider som har ikke gjørde deg ganske klar at hun er interessert i meg langt mer en å bare ha litt bekreftelse og oppmerksomhet. 

Anonymkode: c7836...132

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Glem teknologi, «snap» ellle hva det kalles. Dere jobber sammen hver dag. Signaler som teller er hva du viser ham og hvordan han reagerer. 
 

Som mann ville jeg aldri hengt meg ut i meldinger til en medarbeider som har ikke gjørde deg ganske klar at hun er interessert i meg langt mer en å bare ha litt bekreftelse og oppmerksomhet. 

Anonymkode: c7836...132

Du aner ikke hvor stor pris jeg setter på at du svarer meg 😊 Takk for litt innsikt i hvordan en mann (kan) tenker.

Så om han er usikker på hvor jeg står/hva jeg vil, så ønsker han ikke å "utlevere" seg, tenker du? At han holder seg privat? 

Hva ville du likt at en kvinne du likte sa/gjorde for å vise deg at hun var interessert? 

Anonymkode: 46f06...515

[AnonymBruker]

Sånn her startet det for meg også. Vi pleide begge å komme tidlig på jobb, satt og skravlet en del før arbeidsdagen startet. Videre ble det meldinger og etterhvert middager. Nå er vi gift og har det veldig veldig bra. Jobber ikke sammen lenger. Jeg sluttet der så fort vi fant ut at dette var seriøse greier og flyttet sammen. Hadde ikke orket å henge rundt mannen min 24 timer i døgnet.

Anonymkode: 5de46...9bd

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

- vi spiser ofte lunsj sammen, begge tar like mye initiativ. Hvis han er foran meg i kassakøen i kantina, henter han vann og bestikk til meg også. 

Rett i buksa!

Anonymkode: 605b4...e69

[Gjest Paramount]

 

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg innrømmer at jeg er hekta/betatt langt borti staur og vegger. Og har av den grunn trøbbel med å tenke rasjonelt.

I samtaler med han nevner du kanskje dine barn, og små historier rundt dem, som en slags lynavleder når du er stresset. Jeg tenker at han kan ha en litt gammedags respekt for deg da du har barn, noe han ikke har, eller har erfaring med. Han kan være usikker på hvordan han skal forholde seg til deg rett og slett, vil ikke trenge seg på din lille familie som du kanskje engasjert har delt noe informasjon om. Han kan være redd for å trenge seg på en mor som i tillegg er en arbeidskollega. 
Ellers høres han normalt høflig ut, men dersom han ikke snart gir deg et hint om hvor han vil, tenker jeg at han har andre interesser enn damer. Han er allerede kommet lenger enn nødvendig for å ta initiativ mener jeg, og er nå i et merkelig følelsesmessig landskap. Men, alle er forskjellige.

[Isambard]

Ikke ta det så tungt at dere er kolleger så lenge ikke den ene er sjef.

Jeg foreslår at du slår til på en firmafest. Sett deg på fanget hans hvis du får sjansen. Bruk berøring og se om du får respons. 

 

[AnonymBruker]

13 timer siden, Paramount skrev:

 

I samtaler med han nevner du kanskje dine barn, og små historier rundt dem, som en slags lynavleder når du er stresset. Jeg tenker at han kan ha en litt gammedags respekt for deg da du har barn, noe han ikke har, eller har erfaring med. Han kan være usikker på hvordan han skal forholde seg til deg rett og slett, vil ikke trenge seg på din lille familie som du kanskje engasjert har delt noe informasjon om. Han kan være redd for å trenge seg på en mor som i tillegg er en arbeidskollega. 
Ellers høres han normalt høflig ut, men dersom han ikke snart gir deg et hint om hvor han vil, tenker jeg at han har andre interesser enn damer. Han er allerede kommet lenger enn nødvendig for å ta initiativ mener jeg, og er nå i et merkelig følelsesmessig landskap. Men, alle er forskjellige.

Hm, takk for nytt perspektiv! Har jo tenkt at det er mer terskel å "prøve seg" på ei mor, men du introduserte noen nye tanker. Jeg bør kanskje være enda tydeligere på hva jeg vil, fordi jeg har barn? Han er interessert i kvinner, hvis det var det du mente. Men han er kanskje ikke interessert i et forhold med ei. Eller tjo, han er på Tinder (vet ikke hvor aktiv).

13 timer siden, Isambard skrev:

Ikke ta det så tungt at dere er kolleger så lenge ikke den ene er sjef.

Jeg foreslår at du slår til på en firmafest. Sett deg på fanget hans hvis du får sjansen. Bruk berøring og se om du får respons. 

 

Niks, ingen er sjef. Hm, godt forslag, skal prøve! Ingen firmafester i sikte ennå, men NÅR det blir skal jeg ha samla mot. Takk for tips 😄

Anonymkode: 46f06...515

[DrueSmoothie]

Jeg har tråkka rett i salaten, og blitt sammen med en på jobben. Til tross for at jeg var temmelig kjepphøy da jeg ble singel en tid i forveien at nei, en på jobben, det skjer hvertfall ikke.... Ja jøss!

Og da tenker jeg, har dere noen felles interesser? Noe det vil være naturlig at dere kan gjøre sammen utenom arbeidstid, også som kun kollegaer? Sykle, jogge, gå en tur i marka, lufte bikkja... Hva enn? For vår del var det innmari greit, vi er begge veldig glad i å trene og jogger en del og vi bor ikke så langt fra hverandre. Så enkelt og greit spurte han en dag om vi skulle jogge en tur sammen istedenfor hver for oss etter jobb en dag... Og da var det veldig lett å kjenne på at det var langt hyggeligere enn jeg så for meg, ved at vi møttes bare vi 2, utenfor jobbens rammer, men likevel uten noe "dating" som å ut å spise etc. Og derifra gikk det egentlig helt av seg selv.  Så kanskje noe sånt kan være en enkel måte for deg å finne ut av om det er en gjensidig interesse der eller ikke? 

I motsetning til hva andre foreslår her tenker jeg at jeg ville holdt meg unna firmafesten, selv om det ofte er enkleste med alkohol innenbord etc, men det kan også bli ekstra kleint etterpå dersom det ikke er gjensidig, og "alle" får med seg hva som skjedde på firmafesten, for det blir det fort sladder av.

Det som var pyton var å være på jobb og late som ikkenoe blant de andre den første tiden, mens man var hodestups forelsket og hadde sommerfugler på sukker-trip i hele kroppen hver gang man så han...  Visste det kom til å bli en kjempe "snakkis" så fort noen fikk vite det, så det ventet vi litt med...  

[AnonymBruker]

På 18.2.2020 den 14.27, DrueSmoothie skrev:

Og da tenker jeg, har dere noen felles interesser? Noe det vil være naturlig at dere kan gjøre sammen utenom arbeidstid, også som kun kollegaer?

Takk for svar DrueSmoothie! 

Ja, vi har faktisk en hel del felles interesser som jeg kan ta initiativ til å gjøre sammen. Har bare vært så feig til nå! Men hva er jeg redd for egentlig, enten sier han ja og det blir hyggelig (eller ikke, haha), eller så sier han neitakk og jeg skjønner at han ikke vil bli spurt igjen, i fall det siste har jeg jo fått et svar. 

Jeg drikker ikke, så et ev framstøt på firmafesten ville ikke blitt så vilt som det kanskje kunne blitt om jeg også ble full... tenker at jeg ville holdt det på et "akseptabelt" nivå, men fordelen med fest-modusen er jo at alle tillater seg å være litt mer løsslupne enn til vanlig. Det kan jeg jo utnytte, men likevel ikke til en slik grad at jeg skjemmer meg ut- jeg troor jeg klarer å stoppe før den grensa. Men jeg skjønner likevel godt hva du mener, at det er risikabelt. 

Fint å høre om din erfaring og råd, i tilfelle det blir noe mellom oss da

Anonymkode: 46f06...515

[AnonymBruker]

Tar opp denne igjen, trenger noen nøytrales meninger.

Altså. Jeg var på kurs sist uke, i en annen by. Tilfeldigvis hjembyen hans, og jeg sendte en snap i ny og ne (ikke hver dag). Fikk svar, men bare sånn kort som ikke inviterte til videre samtale. Før den siste snapen jeg sendte, da svarer han at han forresten inviterer på middag etter jobb når jeg kommer tilbake. Vi har hatt forskjellige oppgaver denne uka og derfor ikke sett hverandre ennå siden jeg kom fra kurset. Han har ikke tatt noe initiativ til denne middagen (som jeg tenker er naturlig at den som inviterer gjør?) og han svarer kort (og litt humoristisk) på snapper. 

Jeg er veldig i tvil om dette er noe å sjekke ut. Jeg ville tenkt at om han var oppriktig interessert ville han tatt mer kontak, vel? Forsøkt å holde en samtale i gang? I alle fall fiksa den middagen...? 

Lurer jeg meg selv når jeg sier at det jo ikke er så lett å gi etter for følelsene når vi begge er relativt nysingle (1,5-2,5 år siden brudd med ektefelle/samboer), er kollegaer og jeg har barn og ikke han? ER det en terskel der for en mann, eller ville en hver oppegående fyr som var oppriktig interessert i ei dame gjort noe mer for å, jeg vet ikke, "eskalere"? 

Hjelp. Jeg vet jeg høres ut som jeg er 17 år, selv om  jeg er passert 40... 

Anonymkode: 46f06...515

[Jr.Garcon]

På 15.2.2020 den 23.35, AnonymBruker skrev:

Og jeg tror han liker meg. Men jeg kan ha tungt for det. Siden vi er kollegaer er det behov for å gå forsiktig fram for å finne ut av dette, og jaaa, jeg vet det er en dårlig idé å skite der man spiser! Det er ikke sikkert vi skal være kollegaer for alltid heller. 

Uansett, jeg trenger hjelp til å tolke signalene hans 🙏

- vi spiser ofte lunsj sammen, begge tar like mye initiativ. Hvis han er foran meg i kassakøen i kantina, henter han vann og bestikk til meg også. 

- når vi er på samme møter eller spiser sammen syns jeg ofte han sitter nærmere enn jeg ville ha vært komfortabel med om jeg ikke likte ham

- vi var ute og spiste etter jobb en dag, bare vi to. Han sa han syns det var veldig hyggelig, og at vi måtte gjøre det igjen. Rett før vi skilte lag etterpå, stoppa han og pekte på noe han ville jeg skulle se. Det virket som han prøvde å ta initiativ til en klem eller noe, men jeg oppfatta ikke det da og var fortsatt mentalt på vei til bussen, virka kanskje avvisende... 

- han svarer alltid på snaps/meldinger, som er bra og hyggelig! Men han sender aldri først, og svarene innbyr ikke til oppfølging fra min side. 

Jeg er ikke amatør i flørting, har levd et passe langt liv. Og jeg har mange ganger tenkt at dersom dette ikke er ment som flørting fra hans side, så er han i beste fall klønete. Han slår meg ikke som en player-type som bare er ute etter sengegymnastikk, men jeg kan naturligvis ta feil. 

Det jeg lurer sånn på er hvorfor han ikke isåfall tar mer initiativ til kontakt utenfor jobb. Den middagen var det jeg som foreslo, det var opprinnelig meningen vi skulle være flere fra jobb, men de meldte avbud pga sykdom. 

Vi er begge i starten av 40-årene. Jeg har barn, ikke han. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 46f06...515

Hmm 🤔 

Jeg har nok oppført meg relativt likt mot kvinnelige kolleger/medstudenter som jeg har likt veldig godt, men kun har tenkt på som venninner. Jeg setter meg f.eks automatisk nærmere en person jeg har en god relasjon til - mann/dame , samme gjelder sånne ting som at jeg liker å spise  lunsj med henne , alltid svarer på snap osv. Typ du er bestevennen hans på jobb da. 

Når det er sagt så hadde jeg aldri - selv om jeg var interessert og betatt- fikset sånn jobb fling/drama, så jeg hadde holdt meg på trygg grunn selv om jeg også likte deg på den romantiske måten, så kan jo godt hende det også gjelder for han. 

Men umulig å si 🤔 Hvis du er veldig interessert, så hadde jeg kanskje prøvd å sondere terrenget ved å be han med på flere ting utenfor og etter jobb - trene, gåtur, sjekke en film ( spørre litt casual om hvordan det går med datingen hans osv)  Og så se hva som skjer/ hva slags signaler og initiativ han eventuelt gir etter det?  Kan jo være en måte å sondere terrenget litt på, uten at du avslører deg helt/ får en klein situasjon hvis han egentlig kun ser på deg som en god venninne. 

[petterm]

Min bestefar sa en gang at han angret mer på ting han ikke hadde gjort, enn på ting han hadde gjort i livet.

Jeg tenker at du har lite å tape på å være litt mer frempå. Kanskje motet hans svikter i forhold til middagen? Tenk om han finner en annen i mellomtiden fordi ingen av dere får ut fingeren! 

Nå må du satse! Ikke nødvendigvis invitere til 7 retters middag, men følg opp den middagen! Spør han rett ut hva som skjedde. Si du hadde gledet deg! Evt tar du styringa og inviterer han til middag i stedet for. Enten hjemme hos deg, eller spør om han vil være med å spise etter arbeid. Pass på å relatere det til hans initiativ, så blir det ikke date på den måten, tenker jeg. 

Du nevnte også noe om felles interesser. Har du fulgt opp det? Har du tatt initiativ til å gjøre noe felles utenom arbeid? 

[AnonymBruker]

Hold deg unna dette.

Aldri bland inn følelser og privatliv i arbeidslivet. Forhold tar jo alltid slutt, kan bli vanskelig å jobbe sammen.

Du må også tenke på det er ikke sikkert arbeidsgiver godtar ansatte er i forhold, da det påvirker din dømmekraft.

Anonymkode: 7208b...de5