barnevernet er ikke bare skremmende.

[ellapille]

jeg var 16 da jeg fikk barn og mistet barnet etter 10 mnd.

Det skulle gå 3,5 år før barnet kom til meg igjen.

Jeg fikk så hjelp, forståelse og ble respektert.

Turde jeg ikke fremme spørsmålene til fosterforeldrene, så sto barnevernet og hjalp meg.

En kommentar glemmer jeg aldri, det var: jammen det er jo ditt barn.

Tenk at barnevernet sier noe sånt.

Jeg fikk hjelp.

Takk for at det finnes noen som tar jobben alvorlig og så på meg som et menneske.

Men jeg har også opplevd å bli tilbudt 5000 kroner for ungen mot at jeg skrev under på et papir og da kunne jeg reise til kina om jeg ville. Men tilbudet kom ikke fra samme kommune som hjalp meg.

Men i dag så trenger man å høre litt solskinnshistorier også.

Men jeg må også si det , at jeg hadde nok aldri blitt satset på om jeg ikke så mine feil, tok ansvar og svelget stoltheten og tok imot hjelp.

For hva slags stolthet har man om systemet går inn og tar ungen din?

Ingen.

Men barnevernet er ikke bare skrekk og gru.

[Gjest gjest1]

Har vært innom barnevernet selv, og vet litt om hvordan det fungerer. Må si jeg har mye positivt å si om det! Kommer sikkert an på kommunen man bor i, men generelt sett tror jeg det fungerer bra!

Jeg ble tilbudt masse hjelp, tilrettelegging, mamma fikk det samme. Selv om det var en tabbe at jeg ble koblet innom barnevernet i utgangspunktet, lærte jeg masse om det - og en del myter og negative tanker ble forandret.

Er glad for at vi har en slik tjeneste for barn,ungdon og voksne i dag. De gjør mye bra, og hjelper mennesker som virkelig trenger noe ekstra å støtte seg til!

[Isla]

Barnevernet skal først prøve ut hjelpetiltak før de "tar ungen".

Det er i de verste tilfellene de må ta barnet ut av familien med en gang, og det er disse tilfellene man hører om på tv og leser om i avisene.

Det er godt at noen har positive opplevelser med barnevernet!

[Gjest Duchess...]

Barnevernet er der for å hjelpe barn som har det vanskelig.

Selvfølgelig får de mye pepper, både berettiga og uberettiga vil jeg tro.

[Isla]

De historiene som kommer frem i media er heller ikke helt korrekte.

Familien som saken handler om kan komme med de uttalelser de selv vil, enten det gjelder saken eller barnevernets metoder.

Barnevernet kan ikke si så mye til sitt forsvar pga taushetsplikten.

Og uansett så jobber barnevernet for barnets beste, det er barnet som står i fokus - ikke foreldre og familien...

[Tullerusk]

Det er jammen ikke alltid de vil barnets beste!

Venninna mi ble fratatt barna nå i vår, grunn: umoden mor.

Først ble minsten tatt til en kommune hos et par med ett større barn.

Så etter noen uker der storebror lurte fryktelig på hvor lillebror er og hvorfor, så blir han henta, da hadde de endelig funnet et hjem til ham.

Et hjem der de fra før har fire store barn, ingen barnehageplass, og i en annen kommune, langt fra lillebror.

Venninna mi ser de ca en gang i md, ungene ser hverandre nesten aldri!

Minsten har det bra, men storebror på snart fem savner lillebror og mamma.

Skriker i telefonen og vil at mamma skal komme og hente ham!

Han har nå vært der snart et halvt år, og vil like mye til mamma!

Syntes dette sier noe om at de ikke alltid gjør det beste for barna jeg.

Kan ikke forstå at pga umodenhet, så skal du kanskje miste barna for alltid. Og det værste syntes jeg: brødrene mister kontakten med hverandre! :evil:

Nei, barnevernet skal iallefall aldri i nærheten av mine barn, da skal jeg heller leve på tørt brød og vann. (før jeg går på sosialen altså)

[Tullerusk]

Og det glemte jeg:

Det må i enkelte tilfeller gå an å finne andre løsninger.

Som i dette tilfellet, hjelp til lekser når den tid kommer, støttekontakt, besøkshjem osv.

Syntes ikke barnevernet alltid prøver ut nok, før de går til sak/tar barna!

[ellapille]

Først og fremst vil jeg si til dem som mister unga og sitter og furter over det, at de vil aldri klare og forandre på situasjonen, se mer til unga, oppnå tillit før de viser ansvar og skjønner alvoret.

Jeg mista min egen unge på slutten av 80 tallet og det var beinhardt det, men jeg klarte å få barnet tilbake.

Innrøm feilene, legg korta på bordet og vær samarbeidsvillige.

Er du vrang, så oppnår du ingen ting, det kan jeg love deg.

Og i 92 kom en ny bedre barnevernslov som jeg ikke fikk gleden av , så det skal veldig mye til før man tar ungene vekk.

Og hvis den moren ble sett som umoden så trenger ikke det være negativt.

Da er man fortsatt ung og kan formes.

Jeg vet det for jeg har vært der.

Det å be om hjelp er ingen skam, det er heller mye verre å la være.

Ingen er perfekte foreldre, alle kjemper for å gjøre det rette, og noen trenger hjelp til å få taket på det.

Men ikke kom og fortell meg at barnevernei ikke har gjort nok i den saken du beskriver, da bør du lese barnevernsloven, og forhøre deg litt.

For det skal såååå mye til før de gjør det.

Og de har ikke engang lov til å gå og ta barna før de har oppfylt en drøssevis med tiltak.

Og er du fortsatt uenig med meg, så får du vurdere å oppmuntre henne til å gå til sak.

Jeg veit hva jeg snakker om, for jeg har vært der hun er i dag.

Riktignok fantes det ikke så fin lov som i dag og så mange fine hjelpetiltak, men jeg mista ungen min fullt ut.

Og jeg forstår så inderlig godt hvorfor det skjedde.

Ungen min fikk hjelp og det gjorde jeg også, men før denne damen skjønner alvoret, så vil hun ikke oppnå noen ting.

Første steg er å innrømme , be om hjelp til å gjøre det bedre og være samarbeidsvillig.

Jeg kan ikke noe annet enn fortelle deg dette, for det er dette som er realiteten.

Og hvem vil vel innrømme at man har feilet.

Det er beintøft.

Ellapille.

[ellapille]

Jeg må kommentere en sak til.

At man ikke får se ungen sin så mye i begynnelsen finnes det en forklaring på.

Ungen blir tatt vekk fra det som for barnet er kjent og trygt.

Og for at ungen skal slå seg til ro, bli kjent med nye personer og nytt sted så er det nødvendig.

Sånn var det med meg også det.

Ikke tro at jeg ikke gråt over situasjonen for det gjør alle foreldre som opplever noe sånt.

Og når ungen er tatt vekk, så er det ikke morens følelser som skal bestemme, men hvorvidt barnet har godt av å bli dratt i filler følelsesmessig.

Og det er jo ikke slik at det er en permanent løsning som skal vare for bestandig, det er bare en periode.

Og hva godt har barnet av og kanskje se sin mor gråte hver gang de ser hverandre.

Mor må også venne seg til situasjonen og det går ann å gjøre den litt lettere for seg selv.

Hold løpende kontakt med barnevernet, få godkjennelse til å ringe plassen barnet er på og få høre av de voksne hvordan det går.

Moren må dessverre komme i annen rekke når slikt har skjedd.

Det trenger heller ikke være så dumt at barnet kommer til en familie som har store eller voksne barn.

Da har de et lass med erfaringer og blitt godkjent med de lover og bestemmelser som gjelder også ikke minst, de har god tid barnet når barna er store.

Det gjelder å prøve å opparbeide seg tillit til at andre også kan være gode mot ungen din.

[Tusenfryd]

Dette var en skikkelig glad-historie! Takk!

Jeg har selv litt kjennskap til barnevernet gjennom jobb. Og jeg VET at det er de forferdelige historiene man hører om, og som en sier her, ikke nødvendigvis blir riktig gjengitt en gang.

Det finnes mange hyggelige historier også, men det selger VG dårlig på, du og jeg vil ikke høre dem.

Men alt er ikke rosenrødt hos barnevernet heller. Utslitte medarbeidere som selvsagt kan gjøre feilvurderinger. Det finnes hos Norsk Hydro og NRK også. Men det får ikke de samme konsekvensene.

Det viktigste i historien din ellapille - er at du har tatt deg sammen, tatt i mot den hjelpen du har blitt tilbudt, stolt på at noen faktisk ville og kunne hjelpe deg, hatt tillit til at du selv har hatt styrke nok, og du har klart det. GRATULERER!

Og Tullerusk - hva har sosialen og tørt brød med barnevernet å gjøre. Jeg tror du har misforstått litt... det er ingen automatikk i at barnevernet blit koblet inn fordi om du har dårlig økonomi.

[ellapille]

Takk til alle dere som har kommet med ros for både hvordan det ble skrevet og hva jeg har klart.

Husk at dette var et kontor og et barnevern i en bestemt , flott kommune.

Dere syntes at dette var en fin historie og den er virkelig det.

Men at det ennå finnes maktpersoner i disse yrkene er ikke til å komme unna.

Fordi jeg var heldig, så betyr ikke det at barnevernet aldri gjør feil.

Jeg skal være den første som skal skrive under på det.

ellapille

[Gjest Morticia]

De fleste mennesker tar det som en selvfølge å få barn - og like mye som en selvfølge at de barna en får - skal forbli innenfor hjemmets 4 vegger inntil voksen alder inntas.

Barnevernet jobber uten tvil for barnas beste - og til deg som skrev om denne umodne moren.......... det finnes uhyggelig mange umodne mødre rundt i det ganske land som overhodet ikke er skikket til å ta seg av barna sine.

Husk at "skrekkhistorier" om Barnevernet i Se&Hør etc. kun blir vinklet fra den ene siden - den virkelige grunnen til at disse menneskene ble fratatt sine barn, kommer aldri frem.

Og til dere som har mot og styrke til å innse egne svakheter, og kontakte Barnevernet for hjelp - jeg tar av meg hatten for dere og bøyer meg i støvet! Flere foreldre skulle for lenge siden innsett sine egne begrensninger og søkt hjelp - dessverre - dette skjer svært sjelden - og vi vet alle hvem det går på bekostning av når hjelpen kommer for sent (eller aldri).......... nettopp!! BARNA!!!

Morticia :D

[Tullerusk]

Denne moren er umoden, men ikke så ung, hun er faktisk over 30.

Men hun elsker ungene sine, og er en god mor, og gjør det hun kan for dem. Jeg syntes barnevernet skal hjelpe også moren, ikke bare barna.

Hvilet liv har du, når barnevernet først har tvunget vekk faren fra forholdet, hvis ikke tok de barna. Nå tok de barna likevel!

Ja jeg vet, hun er litt naiv, men verdens snilleste som elsker barna sine over alt! Kanske blir hun ikke så flink til å følge opp i lekser og det sosiale opp gjennom årene, men dette kan hun jo få hjelp til.

Ja jeg vet at barnevernet er for barna, men hva med mor som sitter igjen ensom og forlatt?

Ikke har hun så mange venner heller, og jeg bor desverre i en annen kant av landet akkurat nå. (har nettopp flyttet)

Jeg syntes hele saken er tragisk, og saken har jeg ikke hørt av andre, men av henne!

Når jeg tenker på alle barn som lider og har det vondt, så forstår jeg ikke hvorfor barnevernet ikke griper inn i flere saker der det er behov!

Og det med barnevernet og sosialen:

Det var kanskje litt dårlig forklart, men når du kontakter sosialen for å få støtte, så skal det ikke mye til før du blir nøye vurdert, og kommer under barnevernet. Vet om flere som har opplevd det!

Jeg tar iallefall ikke den sjangsen.

Ikke at jeg har noe å frykte heller da, men det hadde ikke venninna mi heller!

[Tullerusk]

Jeg glemte å si at hun faktisk har vært i retten og tapte!

Nå går hun inn i runde nummer to, og jeg kan ikke se at det ser lyst ut akkurat...... :cry:

[Isla]

Tullerusk:

Kjenner du HELE historien? Kjenner du barna? Det hun har fortalt deg som grunnen til at barnevernet tok barna hennes trenger ikke være den begrunnelsen barnevernet i realiteten har.

Barnevernet har nok å gjøre - om ikke å også bare "ta noens barn" for moro skyld... Eller bare for å være ekle og gi barnevernet enda verre rykte.

Og når hun i tillegg har vært i retten og hun tapte saken er det nødt til å være noe mer enn at hun bare er umoden. Men det spørs også hvor umoden da...

Har en historie her hvor barnevernet måtte ta barnet:

Mor fikk et barn, en gutt. Bv fikk en bekymringsmelding og besøkte moren og gutten. Gutten var kledd i rosa kjoler.

Neste gang de var på besøk hadde han på seg rosa kjole i samme størrelse, men gutten hadde jo vokst! Det viste seg at moren hadde sett for seg å få en liten jente, en dukke hun kunne kle på og stelle med.

Gutten ble større. Moren gjorde som bv sa og kjøpte gutteklær etter guttens størrelse - gjorde alt barnevernet sa hun burde gjøre. Da de kom på beøk igjen så de at sengen var altfor liten, hun skjønte ikke at gutten måtte ha plass til å sove på. Dette fortalte bv henne.

Neste gang de kom hadde han fått en dobbeltseng...

Bv var innom ofte og måtte hele tiden si hva hun måtte gjøre - hun gjorde det selvfølgelig.

Men bv fant ut at en mor må kunne se slike behov selv, uten å bli fortalt alt i den minste lille detalj.

Gutten ble plassert i en fosterfamilie i nærheten. Mor fkk gå på besøk ofte. Det gjorde hun og hun var lei seg for at bv hadde gitt han en annen familie. Men selv om bv fortalte henne hvorfor de hadde gjort som de hadde gjort - så SKJØNTE hun det ikke. Hun forsto ikke hvorfor. Hun manglet noe som gjorde at hun ikke klarte å se noe annet enn det konkrete.

Damen som hadde denne saken synes at gutten burde få bli hos moren sin fordi det var jo egentlig ikke snakk om noe form for omsorgssvikt. Men har gutten noe godt av å vokse opp med en mor som ikke klarer å se noen behov i det hele tatt? Må bli fortalt hva slags størrelse gutten trenger på klær og seng? Må bli fortalt hvor mye mat han må ha og hvor mange måltider om dagen? Det som der skjedde var at bv ga moren et eksempel på når gutten skulle spise gjennom dagen - og hvor mye. Moren holdt seg til det helt og holdent - uten å høre på guttens behov, da han kanskje var mett eller mer sulten. Eller han ble oftere sulten enn eksempelet bv ga... Skulle gutten da bli proppet i med mer mat fordi bv hadde sagt det? Eller skulle han gå sulten dagen gjennom? Bv hadde jo bare gitt henne et ekempel ut i fra guttens alder og "vanlige" behov.

Et annet alternativ måtte da være å plassere begge på en institusjon slik at noen hele tiden kunne være der og "overvåke" moren og gi veiledning for den minste lille ting dagen gjennom. Hadde dette vært bedre for gutten?

Bv har sine grunner for å ta andres barn...

[ellapille]

Hallo tullerusk.

Det er klart at barnevernet må ha en grense for hvor mye tiltak og hjemmebesøk de kan ha.

Så jeg synes vel at det må finnes en slik løsning som mødrehjem eller at de kommer til en familie som jobber for kommunen.

Mor og barn har det jo tydelig bra sammen og det er jo ikke snakk om mishandling eller omsorgssvikt.

At de kunne få bo sammen med tilsyn av andre må jo være en glimrende løsning.

Å splitte mor og barn fordi hun ikke kan se det som er normalt å se , betyr ikke at hun gjør noe galt hvis hun ikke klarer å se det. For hun har jo da vist at hun ville gjøre det som var riktig siden hun fulgte opp det barnevernet sa.

Gi dem et hjem med kontinuerlig oppfølgin så vil hun nok lære litt etter hvert.

Så langt det lar seg gjøre, så har alle rett til sin familie, rett til å tilhøre sitt eget biologiske opphav.

Når mennesker kommer til kort i de krava som stilles i det å være forelder, så får vi finne et alternativ.

Skiller vi mor og barn på feil grunnlag, så kan man ende opp med å skade barnet senere i livet.

Og skadene vil ikke synes før mange år etterpå.

Det er jo forskjell på å gi blaffen i ungen og det å prøve å gjøre det som er rett men som ender opp som feil. Alle har ikke det samme utgangspunktet til å kunne bli supre foreldre, så da må man støtte.

I dette tilfellet mener jeg at mor må støttes.

ellapille.

[Lula]

Ellapille: Godt å høre at du har fått hjelp og har gode erfaringer med barnevernet. Det som kommer frem i mediene er alltid de ekstreme tillfellene. Jeg tror de gjør mye bra! Av og til kan nok de også gjøre feil, det er tross alt mennesker som jobber der.

Jeg kjenner selv til en sak (i min egen familie), som er ganske tragisk. Moren er virkelig UMODEN, og klarer ikke å følge opp ungene sine (hun har 3 med 3 ulike fedre). Nå er hun vel nærmere 40, og fortsatt like umoden. Det behøver ikke ha noe med alder å gjøre.

Det tar for lang tid å gå inn på alle detaljer her...MEN barnevernet har DESVERRE ikke tatt disse barna fra moren. Jeg tror nok at de hadde fått bedre oppvekstvilkår i et annet sted enn hos moren. Samtidig ønsker vel barnevernet å finne andre løsninger, men det har jo så fall ikke funket. Det er virkelig vondt å se!

[ellapille]

Jeg tviler ikke på at foreldre som mister unga sine er glad i dem og elsker dem over alt på denne jord.

Men det er bare ikke nok.

Den dagen jeg mista ungen min, så gikk jeg selv å ba om hjelp.

Jeg fikk sagt: jeg orker ikke mer.

Det gikk 2-3 sekunder så var ungen i den damens armer.

Jeg klarte meg bra , men jeg er også bitter på mange ting.

De satte ungen min på et familiehjem , og satte meg i ei campinghytte helt alene midt på vinteren.

Jeg var 17 år og 5 mnd og jeg var ikke voksen jeg heller.

Meg ga de blaffen i.

Jeg har mange forferdelige historier jeg, og jeg husker det som det var i går , enda dette skjedde i desember 88.

Barnefaren banka meg gul og blå til jeg lå i søledammen ved siden av vogna.

Familien min hadde nok med seg selv og man lærer seg å tåle endel hvis misshandling ikke er helt ukjent for en.

Omsorgen ble tatt i en kommune på østlandet også flytta jeg til vestlandet og den kommunen som tok imot meg kan jeg aldri få rost nok.

Jeg er ikke blind for at det finnes feil folk i systemet, for jeg har opplevd det også.

Til og med den kommunen som hjalp meg var overrasket over hvordan ting ble gjort . De ble til og med krevd for hva det hadde kostet den andre kommunen å ha mitt barn på en institusjon.

Kommunen min skrev, ringte,og til og med kontaktet fylkesmannen fordi at barnevernet på østlandet ikke fulgte opp.

Saken min stod bom stille i evigheter og de fulgte ikke opp deres egne vedtak engang, så jeg reiste 2-3 ganger med toget ( ca70 mil en vei ) bare for å få visse papirer,vedtak og underskrifter.

Saksbehandleren min på vestlandet sa: ja de sitter nok ute og soler seg for de har jo så lite å gjøre.

Så selvfølgeli kjenner jeg systemet.

Jeg ble også helt fra starten dømt nedenom og hjem på grunn av min bakgrunn og evne til å klare ting på egenhånd.

Men se hva jeg fikk til.

Og det var fordi noen hadde tro på meg, satset på meg og ville hjelpe et menneske som var på villspor.

Ellapille.

[Tullerusk]

Det er iallefall sikkert at du har vært tøff! :D

Modig gjort å levere fra deg barna, fint at du fikk den hjelpen du trengte omsider....

At du ble satt på en hytte midt på vinteren er jo forferdelig!

Jeg syntes virkelig at barnevernet burde hjelpe mor mer også, evt. koble inn et annet hjelpeapparat for mor.

[Gjest Anonymous]

Tullerusk:

Kjenner du HELE historien?  Kjenner du barna?  Det hun har fortalt deg som grunnen til at barnevernet tok barna hennes trenger ikke være den begrunnelsen barnevernet i realiteten har.

Barnevernet har nok å gjøre - om ikke å også bare "ta noens barn" for moro skyld...  Eller bare for å være ekle og gi barnevernet enda verre rykte.

Og når hun i tillegg har vært i retten og hun tapte saken er det nødt til å være noe mer enn at hun bare er umoden.  Men det spørs også hvor umoden da...

Har en historie her hvor barnevernet måtte ta barnet:

Mor fikk et barn, en gutt.  Bv fikk en bekymringsmelding og besøkte moren og gutten.  Gutten var kledd i rosa kjoler.

Neste gang de var på besøk hadde han på seg rosa kjole i samme størrelse, men gutten hadde jo vokst!  Det viste seg at moren hadde sett for seg å få en liten jente, en dukke hun kunne kle på og stelle med.

Gutten ble større.  Moren gjorde som bv sa og kjøpte gutteklær etter guttens størrelse - gjorde alt barnevernet sa hun burde gjøre.  Da de kom på beøk igjen så de at sengen var altfor liten, hun skjønte ikke at gutten måtte ha plass til å sove på.  Dette fortalte bv henne.  

Neste gang de kom hadde han fått en dobbeltseng...

Bv var innom ofte og måtte hele tiden si hva hun måtte gjøre - hun gjorde det selvfølgelig.

Men bv fant ut at en mor må kunne se slike behov selv, uten å bli fortalt alt i den minste lille detalj.

Gutten ble plassert i en fosterfamilie i nærheten.  Mor fkk gå på besøk ofte.  Det gjorde hun og hun var lei seg for at bv hadde gitt han en annen familie.  Men selv om bv fortalte henne hvorfor de hadde gjort som de hadde gjort - så SKJØNTE hun det ikke.  Hun forsto ikke hvorfor.  Hun manglet noe som gjorde at hun ikke klarte å se noe annet enn det konkrete.

Damen som hadde denne saken synes at gutten burde få bli hos moren sin fordi det var jo egentlig ikke snakk om noe form for omsorgssvikt.  Men har gutten noe godt av å vokse opp med en mor som ikke klarer å se noen behov i det hele tatt?  Må bli fortalt hva slags størrelse gutten trenger på klær og seng?  Må bli fortalt hvor mye mat han må ha og hvor mange måltider om dagen?  Det som der skjedde var at bv ga moren et eksempel på når gutten skulle spise gjennom dagen - og hvor mye.  Moren holdt seg til det helt og holdent - uten å høre på guttens behov, da han kanskje var mett eller mer sulten.  Eller han ble oftere sulten enn eksempelet bv ga...    Skulle gutten da bli proppet i med mer mat fordi bv hadde sagt det?  Eller skulle han gå sulten dagen gjennom?  Bv hadde jo bare gitt henne et ekempel ut i fra guttens alder og "vanlige" behov.

Et annet alternativ måtte da være å plassere begge på en institusjon slik at noen hele tiden kunne være der og "overvåke" moren og gi veiledning for den minste lille ting dagen gjennom.  Hadde dette vært bedre for gutten?

Bv har sine grunner for å ta andres barn...

er litt enig med tullerusk her jeg, jeg syns det er sykt at de ikke lar søsknene få leve sammen det skullle vert en rett, ellers er det sikkert en grunn til at de har gjort det de har gjort.

hilsen