Gå til innhold

Venner som ikke kommer


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vi har invitert et vennepar av meg som jeg har kjent siden barneskolen. Vi har gått på skole sammen helt fram til og med videregående.

De bor og jobber i England og giftet seg nyttårsaften 2000. Vi var en hel gjeng som reiste over og feiret bryllupet sammen med de. Jeg (var singel da) brukte 15000 på en helg der borte med mat, hotell, presang osv. 

Nå skal jeg gifte meg og før jul fikk jeg melding om at de ikke kunne komme i bryllupet vårt. 

Jeg kjenner jeg er fryktelig skuffet! Er jeg smålig som blir skuffet av det? 

Anonymkode: 234e1...119

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Skjønner at du er skuffet, men de er nok i en annen fase i livet nå enn du var i 2000.

  • Liker 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forståelig at du er skuffet. Men det passer ikke alltid for alle, enten det gjelder tid eller økonomi. Sånn er det bare. De skylder ikke dere noe selv om du dro i deres bryllup. En invitasjon er en invitasjon. Man velger selv om man kommer eller ikke. Ikke la det ødelegge noe for vennskapet. 

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være tusen grunner til at det ikke passer å komme. I stedet for å bli skuffet og sur foreslå noe dere kan finne på sammen ved en annen anledning :)

Har dere hatt jevn kontakt siden deres bryllup 2000? Jeg har vært i bryllup til folk jeg ikke lenger har kontakt med og ikke inviterer nå som jeg skal gifte meg.

Anonymkode: ce4b4...e2f

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kommer ikke hjem til Norge fordi det er for dyrt. En billette koster 1500 kr og de har milllionlønninger.

At de er en annen plass i livet enn hva jeg var er ikke et godt argument, synes jeg. Jeg var alenemor med 50 % stilling. Vi er like gamle, og har unger i samme aldersklasse. Vi sees når de er hjemme på besøk i Norge ca 5 ganger i året. Det kan gå mnd mellom hver gang vi sees.

 

Jeg trodde de gjorde litt for vennnen sine, men dette, mener jeg, er et bevis for hvilke venner som er viktige for de. Og vi er tydligvis ikke noen av de. De kom feks heller ikke i 30-årsdagen min selv om de var hjemme. 

De er tydlihvis ikke de vennene jeg trodde de var.  Det har vært flere eksempler på det. Jeg trodde bare de ville gjøre litt for å komme i bryllupet. Og det er helt greit. Det er greit å vite hvordan vi skal forholde oss til hverandre videre. 

Anonymkode: 234e1...119

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest theTitanic
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De kommer ikke hjem til Norge fordi det er for dyrt. En billette koster 1500 kr og de har milllionlønninger.

At de er en annen plass i livet enn hva jeg var er ikke et godt argument, synes jeg. Jeg var alenemor med 50 % stilling. Vi er like gamle, og har unger i samme aldersklasse. Vi sees når de er hjemme på besøk i Norge ca 5 ganger i året. Det kan gå mnd mellom hver gang vi sees.

 

Jeg trodde de gjorde litt for vennnen sine, men dette, mener jeg, er et bevis for hvilke venner som er viktige for de. Og vi er tydligvis ikke noen av de. De kom feks heller ikke i 30-årsdagen min selv om de var hjemme. 

De er tydlihvis ikke de vennene jeg trodde de var.  Det har vært flere eksempler på det. Jeg trodde bare de ville gjøre litt for å komme i bryllupet. Og det er helt greit. Det er greit å vite hvordan vi skal forholde oss til hverandre videre. 

Anonymkode: 234e1...119

Dere treffes og har det hyggelig. Noe som du nå ikke vil lenger fordi du er fornærmet over at de ikke kommer i bryllupet ditt eller 30 års dagen, noe som kan ha svært mange årsaker. Jeg syntes du legger for mye i dette og bør tenke nøye på om du vil kaste den gode tiden dere har når dere faktisk treffes på båten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 13.2.2020 den 21.23, theTitanic skrev:

Dere treffes og har det hyggelig. Noe som du nå ikke vil lenger fordi du er fornærmet over at de ikke kommer i bryllupet ditt eller 30 års dagen, noe som kan ha svært mange årsaker. Jeg syntes du legger for mye i dette og bør tenke nøye på om du vil kaste den gode tiden dere har når dere faktisk treffes på båten. 

Enig!

Du spør om det er smålig å være skuffa. Nei, det er det ikke. Men du virker mer snurt og fornærmet, og det er IKKE sjarmerende.

På 13.2.2020 den 21.23, theTitanic skrev:

Det er greit å vite hvordan vi skal forholde oss til hverandre videre

Det du skriver her, virker som du vil sanksjonere dem fordi du er fornærma. DET er smålig.

Anonymkode: 3d1b9...06e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dro ikke i min søsters bryllup fordi det var utenlands. Sånn er det bare. Det passer ikke for alle alltid. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bruke 15000 på å dra i et bryllup gjør du jo av egen fri vilje. Jeg hadde aldri forventet at noen skulle betale noe spesielt mer enn en togbillett for å komme i mitt bryllup.

Anonymkode: 8f569...c67

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting endrer seg på tyve år. Aksepter at de er gått en annen retning enn den som involverer deg. 

Anonymkode: a1e54...6b0

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke brukt 15000 på bryllupet til min beste venninne. Vi prioriterer forskjellig. 

Anonymkode: 85ebd...893

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.2.2020 den 20.34, AnonymBruker skrev:

Vi har invitert et vennepar av meg som jeg har kjent siden barneskolen. Vi har gått på skole sammen helt fram til og med videregående.

De bor og jobber i England og giftet seg nyttårsaften 2000. Vi var en hel gjeng som reiste over og feiret bryllupet sammen med de. Jeg (var singel da) brukte 15000 på en helg der borte med mat, hotell, presang osv. 

Nå skal jeg gifte meg og før jul fikk jeg melding om at de ikke kunne komme i bryllupet vårt. 

Jeg kjenner jeg er fryktelig skuffet! Er jeg smålig som blir skuffet av det? 

Anonymkode: 234e1...119

Gav du presang når du reiste og brukte så mye penger på bryllupet?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du prioriterte tid og penger på deres bryllup var ditt valg, og betyr ikke at de skylder deg tilsvarende. 

Jeg har selv bodd og jobbet i London. Og det er ikke enkelt med fri og fleksibilitet. Det krever mye å ha familie og nettverk i Norge, man blir "slukt" hver gang man drar hjemom, og sitter igjen uten noe fritid til seg selv. 

Selv om jeg nå har flyttet hjem må jeg innrømme at alt av venner/familie/jobb rett og slett for mye. Ikke økonomisk, men i tid. Om vi skulle reist rundt, stilt opp her og der, ville vi ikke hatt noe tid igjen til oss selv, og det ville igjen gått utover overskudd og forholdet. Så det hender relativt ofte at vi svarer nei-takk til invitasjoner, og har full forståelse for at andre gjør det samme mot oss. 

Anonymkode: ec7de...84f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det kan jo være mange grunner til at de ikke kan. For eksempel at de ikke får fri fra jobb, ikke har barnevakt eller hva som helst. Eller så synes de altså det er for dyrt. Det er også lov. Å si at flybilletter bare koster 1500 kroner blir litt vel enkelt. Jeg har aldri betalt så lite fra Gardermoen til London, og så kommer jo transport til og fra flyplass, overnatting, gave osv. Bryllupet  vil sikkert koste dem minst 10.000. Det MÅ være greit å ikke ha råd til (eller ønske å bruke) slike summer. Du sier de har millionlønninger - men hvis de bor i London, så husk at det er veldig dyrt å bo der også. Det er ikke gitt at de kan dra til Norge for alle bryllup, bursdager, familiesammenkomster, ferier eller hva det nå måtte være. 

Det passer ikke alltid. Jeg forstår at du er skuffet over at de ikke blir der på den store dagen, men det høres også ut som du er skuffet fordi du mener de skylder deg dette - siden du trekker fram hvor mye du brukte på deres bryllup. Og sånn fungerer det jo ikke. 

Anonymkode: 9f2a1...99e

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i utlandet og kunne skrevet side opp og side ned om hvor utrolig vanskelig det er å prioritere alt og alle når jeg er hjemme. Jeg har verken tid, råd eller energi til å reise frem og tilbake for å være med på alles bryllup, 30-årslag, utdrikningslag, dåp, konfirmasjoner, bokklubber, bursdager og begravelser. Det betyr ikke at jeg ikke har lyst! Og når man først er hjemme, da forventes det gjerne at man skal innom både den ene og den andre, noe som betyr at man som regel må ta enda lengre fri når man først er hjemme og likevel få minimalt med tid til hver enkelt. Ofte har jeg forskjellige eventer med bare en ukes mellomrom - så da må jeg velge om jeg skal ta en hel uke fri, reise frem og tilbake to ganger på en uke, eller ha hengende over meg at noen blir skuffet fordi jeg prioriterer en ting over en annen. Nå har jeg valgt å bo i utlandet selv, men jeg møter veldig lite forståelse for at disse tingene koster meg utrolig mye penger, tid og samvittighet. Det er synd av og til.

For ordens skyld, så koster kanskje en billett fra UK 1500kr - om man er veldig heldig (og ikke bor i distriktsnorge). Men det er bare flybilletten. Og når man er flere, blir det mye. 

Jeg syns det er synd om du føler at venninnen din skylder deg noe. Slike forventinger blir det dessverre aldri god stemning av. Det er ikke smålig å bli skuffet, men det er smålig å bli smålig. Hygg deg med de gjestene som kommer, og så kommer det kanskje en bedre tid for dette spesifikke vennskapet senere.

 

 

Anonymkode: 9dab3...179

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.2.2020 den 21.18, AnonymBruker skrev:

De kommer ikke hjem til Norge fordi det er for dyrt. En billette koster 1500 kr og de har milllionlønninger.

Anonymkode: 234e1...119

Ja, da vet du at de ikke er så interessert. Ikke bry deg om folk som ikke bryr seg om deg.

Anonymkode: 2edfb...1c3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På 13.2.2020 den 20.34, AnonymBruker skrev:

Vi har invitert et vennepar av meg som jeg har kjent siden barneskolen. Vi har gått på skole sammen helt fram til og med videregående.

De bor og jobber i England og giftet seg nyttårsaften 2000. Vi var en hel gjeng som reiste over og feiret bryllupet sammen med de. Jeg (var singel da) brukte 15000 på en helg der borte med mat, hotell, presang osv. 

Nå skal jeg gifte meg og før jul fikk jeg melding om at de ikke kunne komme i bryllupet vårt. 

Jeg kjenner jeg er fryktelig skuffet! Er jeg smålig som blir skuffet av det? 

Anonymkode: 234e1...119

Gratulerer med giftemål!

Det er greit å kjenne på skuffelse, men det er smålig å agere på følelsen. Get over it, og gled deg heller sammen med alle dem som faktisk kommer :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å bli skuffet, men ikke furt.

De kjenner garantert en hel haug som fyller 30, 40, dåp, bursdager, brullyp, konfirmasjon, dødsfall.

Passer det ikke, passer det ikke.

Man skylder ikke folk ting som bryllup osv.

Anonymkode: 78b55...14c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg bodde i utlandet, og ble invitert i et bryllup i Norge er det ytterst få bryllup jeg ville kommet i av følgende grunner.

1. Lang reisevei

2. Dyrt økonomisk for transport og overnatting. Må ha minst en helg i Norge i forbindelse med bryllup.

Eneste jeg mulig hadde sagt ja til å komme i bryllupet til hadde vært søsken. Venner mindre sannsynlig. Ikke fordi jeg vil være kjip, men pga tingene nevnt ovenfor. Det samme hadde gjaldt visst venner hadde giftet seg i utlandet. Å kjøpe flybilletter og ha et opphold i utlandet blir for dyrt. 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...