-

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er de minst selvstendige og mest rigide studentene som sliter mest med høyere utdanning. De som vil ha alt klart definert, ser pensum svart-hvitt, og blir stressa av at forskjellige kilder sier forskjellige ting. Dette er gjerne de samme som klager over at alt er for vanskelig, at foreleser ikke underviser godt nok og at det som ble gitt på eksamen ikke ble dekket av undervisningen. Dette er gjerne de som er vant til at å pugge alt i boka gir deg en 5-er. 

Den andre gruppen som også sliter, særlig i begynnelsen, er de som er vant til å flyte gjennom skolen uten utfordringer. De får gjerne litt sjokk over at det ikke er å åpne en enkel pensumbok, lese 20 sider og regne noen oppgaver, og så får man 6-er. Struktur og studieteknikk er gjerne fremmed for dem, fordi de aldri har trengt det tidligere.

Anonymkode: 975c8...8b0

[AnonymBruker]

Hvilken høyskole/universitet/studieretning du begynner på har også mye å si. Det er VILL variasjon i vanskelighetsgraden og arbeidsmengden her... Hilsen en som har prøvd mye rart...

Anonymkode: 3bfbe...9ca

[AnonymBruker]

På 16.2.2020 den 13.35, Dave skrev:

Jeg er heldig, for der jeg skal gå IB er det både i min by og gratis. Tror faktisk vår skole er den eneste som tilbyr IB gratis. De andre skolene rundt om i landet krever at man betaler noen titusener, mens i utlandet koster det vel et par hundretusener ... IB-koordinatoren synes hvert fall at jeg uten tvil skal velge IB pga. karakterene jeg allerede har og alle fordelene jeg får. Har vært i tvil lenge, men begynner å bli mer sikker på at jeg skal velge det.

Å gå i utlandet vs. Norge er forskjellig pga. at Norge ikke stiller like høye krav akademisk. Skjønner godt at overgangen blir tøff hvis man skal fra norsk allmenn til utlandet. En av grunnene til at jeg har vurdert å ikke velge IB er fordi at jeg mest sannsynlig uansett vil studere i Norge. Man får ikke creds for å ha gått IB i Norge, det som regnes som det vanskeligste faget er Mathematics HL, som strekker seg fra R-matte til universitetsmatte, men det gir like mange fordypningspoeng som R1+R2, altså 1,5. Det gjør også faget på SL, som er betydelig enklere. Og i Norge ser man bare på snittet og om man har de nødvendige fagene... Så en som har gått IB og fått  5 i snitt vil fortsatt stille sterkere på universitetet enn en som fikk litt høyere, vil jeg tørre å påsta. Det er bare ikke like gunstig med tanke på opptak, men jeg vet at jeg vil lære mer på IB.

På IB har jeg også hørt at det er mye selvstudie. Men det er mye bedre oppfølging enn slik du sier om universitetet. Små klasser og engasjerte lærere gjør at læreren har tid til hver enkelt. Men det forventes at man gjør ting selv, og læreren "tvinger" elevene ikke til å jobbe, som på ungdomsskolen eller i enkelte linjer på vgs. Hvis jeg går norsk allmenn, vil jeg nok oppleve en tøff overgang, men det gjør jo vel alle uansett. Og det går bra som regel uansett så lenge man holder følge.. Vil ikke gjøre det vanskeligere for meg selv enn det er... Det er en av grunnene til at norsk allmenn frister av og til.

Ja, det er noe du må vurdere - å lære mer på IB vs. at det kan føre til at snittet ditt blir noe dårligere. Er du sterk faglig vil du gjøre det bra uansett, men det spørs jo hvor gode karakterer du trenger. Hvis du hadde hatt planer om medisin tror jeg det hadde vært mer taktisk med studiespes.

Anonymkode: 9d592...63a

[einsteinium]

.

Endret 24. oktober 2020 av einsteinium