Jump to content

Recommended Posts

Dave

-

Edited by Dave

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Miska

Spørs veldig på hva du har tenkt å studere, hva har du søkt på?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dave
På 14.2.2020 den 7.26, Miska skrev:

Spørs veldig på hva du har tenkt å studere, hva har du søkt på?

-

Edited by Dave

Share this post


Link to post
Share on other sites
solmåneogstjerner

Har ikke gått den linjen på vgs, og har studert økonomi men svarer likevel. Vgs og universitet er bare forskjellig. Det som er tøffere på høyere studier er at det forventes at du tar ansvar selv, både for å få gjort det du skal og FINNE ut hva du skal (f eks finne ut hva du bør lese eller hvordan du skal løse oppgavene). Vi hadde ingen obligatorisk oppmøte og det er lett å skli litt ut. Det er samtidig deilig å kunne jobbe som man synes passer for seg (når man får det til da). Ikke minst så er universitetet så mye mer interessant så lenge man velger noe man er interessert i. For meg var det f eks utrolig deilig å vite at jeg aldri mer trenger å analysere dikt. For slikt tar knekken på min skolelyst, det er ihvertfall sikkert. 

Så høyere utdanning er på en måte tøffere, men samtidig virkelig ikke. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dave

-

Edited by Dave

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg er siv.ing fra NTNU og synes overgangen fra videregående var litt tøff. Alt gikk i mye høyere tempo enn før, og plutselig er alle rundt deg også blant de som var sterkest i klassen på videregående. Det er stimulerende, men kan også være et aldri så lite kultursjokk.

Siden du har tenkt å gå IB, og planlegger siv.ing etterpå, antar jeg at du lærer lett. Det er både en fordel og en ulempe. Fordelen er at du trenger gode resultater for å komme inn, mens ulempen er at det er en viss risiko for at du ikke har lært deg gode studievaner fra videregående, rett og slett fordi du ikke har trengt det. Da blir det tøft når man møter mer faglig motstand og enn tidligere. Det er i alle fall min erfaring. Jeg trodde jeg hadde gode studievaner, men hadde det ikke, og måtte tilegne meg en helt annen måte å jobbe på da jeg begynte å studere. Det gikk trått i starten, men jeg fikk bedre og bedre resultater etterhvert. 

Anonymkode: 25906...52d

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

EmKay

Jeg gikk fra vanlig studiespesialiserende til ingeniør på uni. Synes det var skamtungt og brukte lang tid på å innarbeide meg gode studievaner. Det første året strøk jeg i mange fag, men klarte å hente meg inn og få gode rutiner til slutt. Nå har jeg to grader og en god jobb, så det gikk heldigvis ikke helt til sjøs selv om starten ble i overkant tøff for meg. Jeg skulle gjerne også studert mer, så alt i alt ble det en god opplevelse å studere. 

Hovedgrunnene til at jeg synes det var tungt var at jeg surfet lett gjennom vgs med minimal innsats og gode karakterer. Uni krever noe helt annet av deg. Fagene er tyngre, semesterene er kortere og du får fullt ansvar for egen læring. De driter 2-4 i om du møter opp i forelesninger, om du er fornøyd med foreleser, osv. Din jobb er å lære deg faget, og bestå eksamen. Forelesningene er kun et verktøy de stiller med for å hjelpe deg mot målet. 

Det ble også i overkant lett å droppe å gå på skolen. Jeg sov ofte lenge, og tenkte at jeg skulle ta igjen studiene senere på dagen, at jeg hadde god tid til eksamen osv. Plutselig var det bare noen uker til eksamen, og jeg hadde mye igjen å lære meg. Skippertaksmetoden fungerer ofte dårlig i de tunge fagene man finner på ingerinørstudiene. Det funket bedre på økonomistudiet jeg tok etterpå, for de fagene krevde ikke like mye kontinuerlig innsats. 

Snakket med studieveileder på et tidspunkt og han sa at de som hadde det enkelt på vgs, er de som oftest sliter med overgangen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dave

-

Edited by Dave

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dave

-

Edited by Dave

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

jeg seilet også gjennom vgs, gjorde ingen lekser og leste ikke til noen eksamener.

Jeg har "bare" gått BA elkraft ingeniør ved en høyskole men kjenner meg igjen med hva som er blitt nevnt tidligere i tråden. Det som overrasket meg mest med høyere utdanning var arbeidsmengden, det kunne være mer pensum i en forelesning på ingeniørstudiet enn en måned med fag på vgs. Det tok en helt uke å gjøre en innlevering, oppgave 1a kunne være en hel dag med arbeid. Det kom som et sjokk for meg da jeg alltid tidligere kunne ta oppgaver på sparket eller på bussen på vei til skolen.

 

Anonymkode: 872d8...da9

Share this post


Link to post
Share on other sites
solmåneogstjerner
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg seilet også gjennom vgs, gjorde ingen lekser og leste ikke til noen eksamener.

Jeg har "bare" gått BA elkraft ingeniør ved en høyskole men kjenner meg igjen med hva som er blitt nevnt tidligere i tråden. Det som overrasket meg mest med høyere utdanning var arbeidsmengden, det kunne være mer pensum i en forelesning på ingeniørstudiet enn en måned med fag på vgs. Det tok en helt uke å gjøre en innlevering, oppgave 1a kunne være en hel dag med arbeid. Det kom som et sjokk for meg da jeg alltid tidligere kunne ta oppgaver på sparket eller på bussen på vei til skolen.

 

Anonymkode: 872d8...da9

Bare pirk men om du har tatt ingeniørfag så er det ikke BA (Bachelor of Arts), men BSc (Bachelor of Science). Mange tror at BA er forkortelse for bachelorgrad generelt, men det er det ikke.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg hadde gode karakterer på vgs, og har nå studert realfag i noen år. Den største forskjellen etter min mening er at på universitetet, så gir forelesere/kursansvarlig stort sett f i om hvordan studentene gjør det, så lenge ikke alt for mange stryker. Strykprosent på 20% er helt vanlig, og det kan gjerne være bare 5-10% som får A. På vgs opplevde jeg at lærerne brydde seg, de forsøkte virkelig å gi elevene en sjanse til å gjøre det bra ved å legge opp undervisningen nære "kompetansemålene". På universitetet er det ofte "nesten motsatt", det blir ditt eget ansvar å finne ut hva som er viktig og ikke viktig, og det er ikke alltid det er en rød tråd i undervisningen, slik at man i prinsippet kan måtte svare for HELE pensum på en eksamen. Opplever at de som lykkes karaktermessig, stort sett faller innenfor disse kategoriene:

1.) De som er laaangt over snittet smarte. Her snakker vi ikke kar. 5-6 på vgs smart, men MENSA-smart.

2.) De som ELSKER faget sitt, og som gjerne bruker fritiden sin på å lese faglige ting. 

Anonymkode: 96535...60e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dave

-

Edited by Dave

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
8 timer siden, Dave skrev:

Takker for svar alle sammen.

Da sier det vel kanskje seg selv at studiespesialisering på norsk vgs generelt sett ikke akkurat forbereder til universitetet ... 🤨Altså måten å jobbe på og mengden. Går jo vg1 studiespesialisering nå, og det er litt slapt i noen fag. Matte og naturfag er litt tøft da. Derfor kan jeg nok konkludere med at IB forbereder mye bedre til universitetet. 😉

 

IB går for å være tøffere, så det tror jeg nok stemmer. 
Jeg ønsket selv å gå IB, men det var ikke noe alternativ der jeg bodde, så jeg gikk allmenn. For meg var overgangen til universitetet knalltøff. Jeg holdt på å jobbe meg ihjel, og var overveldet av stoffmengden og kravene. Men det skal sies at jeg studerte i utlandet, et tungt realfagsstudium i et land som er kjent for å være krevende rent akademisk. Jeg hadde venner som gikk diverse studier i Norge som hadde helg fra torsdag klokka 12 til tirsdag klokka 10 og som ikke hadde samme erfaring som meg, for å si det pent. Jeg underviser nå på førsteåret på en bachelorgrad nå, og ser jo at det på ingen måte kan sammenlignes! Nå er nok siv.ing mange hakk tøffere enn studiet hvor jeg underviser. 
 

Den største overgangen er ofte at man får liten/ingen personlig oppfølging (store kull), så du må ta ansvar for alt selv. Pluss at på videregående har man en liten, tynn bok som inneholder det man trenger å vite for å få 6, mens på universitetet må man forholde seg til en mengde ulike kilder, alle på mye høyere faglig nivå enn den lille videregående-boka, og man må selv finne ut av hva man trenger å lese.

Anonymkode: 9d592...63a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dave

-

Edited by Dave

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg gikk IB, og studerte så filosofi så rettsvitenskap på universitetet. IB var mye vanskeligere for me, krevde mye mer innsats og tid. Universitetet i Norge var helt greit for meg etter det, la ikke veldig mye innsats med fikk likevel gode karakterer (over B i snitt). En fire timers eksamen føles plutselig som en hel dag i forhold til de fleste IB eksamenene. Studerte så enda en master i utlandet og synes det var litt tøffere, men fortsatt bedre enn IB.

Vet ikke helt hva konklusjonen er, men gode venner fra IB deler også denne oppfatningen. Kanskje fordi man må studere alt mulig på vgs, mens på universitetet velger man det man liker? (Ja, jeg vet dette gjelder all vgs ikke bare IB.) Vil vel tro at jeg var ganske godt forberedt på universitetet pga IB.

Ville jeg anbefale det? Ja, men har ingen ting å sammenligne det med. Kan jo være allmenn hadde vært like tøft for meg. 

Anonymkode: 7973a...292

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dave

-

Edited by Dave

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Overgangen fra vgs til universitetet er stor for alle. Om du går ib eller vanlig stud.spes har ingen betydning, utenom at du får overgangen til engelske lærebøker tidligere.

Det å gå fra å være 30 elever i klassen til å bli 300 i en forelesningssal er en stor overgang. Kanskje spesielt i matte. Men overgangen er lik for alle og det går seg til. 

Kravene på universitetet er store, tempoet er raskt og pensumet er stort. Men samtidig er det jo kjekt, hvis du velger et studie du interesserer deg for, og ikke etter prestisje. 

Jeg begynte på siv.ing på ntnu og byttet etter ei stund til en akademisk utdanning (da jeg etterhvert ville gå videre i en retning siv.ing ikke tilbydde). Og kravene er like høye, tempoet like stort og vanskeliggraden er den samme om du går siv.ing eller vanlig realfag.

 

Du går bare i vg1, du har god til å velge og ombestemme deg og endre interesse . Du har jo knapt startet med realfag enda. Kos deg på videregående, og ikke tenk hele tiden to-tre år frem i tid. Ta ting slik de kommer.  

Anonymkode: b4fa8...292

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dave

.

Edited by Dave

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Første dage min på uni så grein jeg etterpå, vi skulle visst allerede ha lest 3 kapitler på forhånd og jeg klarte ikke henge med på noe på de 6 timene. Jeg fikk faktisk sjokk. Nå tok jeg en restplass da, med noe som jeg trodde virka interessant. En uke og skjønte fortsatt ingenting, ordna meg heller jobb til jeg kom inn på det jeg ville, lol og og det er yrkesfag nå. Skal sies at jeg ikke er noe skolelys, men det gjelder å ha gode studievaner som folk sier. 

Anonymkode: 9ddb4...eda

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...