Høy gjeld?

[King in the North]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mennesket har mer gjeld enn TS, mindre lønn, OG sparer 20 000 i måneden? Ja det er ganske utrolig. 

Anonymkode: 38b0e...d78

Høres ut som du sliter med privatøkonomien og/eller høyt forbruk? 

Send meg gjerne en PM om du trenger hjelp eller tips:) 

[AnonymBruker]

Vi er i tjueårene. Tjener tilsammen kun gjennomsnittlig, 1,1. Har rundt 700 000 i gjeld. Bolig til nesten 7. To barn og bil (uten lån). Tenker kanskje dere burde vært gjeldsfrie når dere er 40? Kanskje kjøpe noe billigere? 

Anonymkode: 30d54...cbc

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er i tjueårene. Tjener tilsammen kun gjennomsnittlig, 1,1. Har rundt 700 000 i gjeld. Bolig til nesten 7. To barn og bil (uten lån). Tenker kanskje dere burde vært gjeldsfrie når dere er 40? Kanskje kjøpe noe billigere? 

Anonymkode: 30d54...cbc

Dere er i 20åra, eier en bolig som er verdt 7  mill og kun 700.000 i lån (studielån inkludert?). Da MÅ dere har fått et betydelig tilskudd fra foreldre, besteforeldre eller muligens lottogevinst. Og da anser jeg det ikke som spesiell prestasjon å sitte godt i det allerede.

Vi nærmer oss 50åra, har nedbetalt enebolig og nå et nytt lån på 2,7 mill som vi nedbetaler leilighet vi kjøpte for 2 år siden. DEt er en pendlerleilighet og dermed ikke leieinntekter. Pendlerfradrag er så godt som ingenting lengre så vi har i praksis 2 fullverdige husholdninger. Det merkes. Vi har 2 nye biler uten lån. Tjener 1,2 mill, begge ansatt i staten så begrenset med lønnsøkning. 2 dyre tenåringer i huset. Pga 2 bosteder har vi dobbelt opp med strøm, internett, forsikring bla bla bla. Syns ikke vi har spesielt god råd og det er litt kjedelig når jeg ser på andre i samme alder. Mange som har arvet, til dels betydelige verdier, andre som har nedbetalt bolig som oss og nå nyter av å være gjeldfri.

Vi har ikke råd eller mulighet å bo på samme sted der mannen pendler, samtidig har han ingen ok jobbmuligheter der vi bor. Jeg trøster meg med at vi vil nok eier pendlerleiligheten før pensjonsalder. Da kan vi selge eller leie ut og det blir jo et fint tilskudd når man går ned i inntekt.

Anonymkode: c7994...b8f

[prt90]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hva som er normalt, men vi er et par i 40 årene med 3 barn. Lån på 2,1 mill, samlet årsinntekt på ca 1 mill. Litt usikker på hva huset er verdt, har ikke hatt takst på det siden det ble bygget i 1997.

Anonymkode: a1add...3d4

Nå ble jeg nysgjerrig. Hvor kommer all gjelden fra? 2.1 millioner må jo være mer enn det kostet å bygge huset i 1997? Og det er jo snart 25 år siden, burde det ikke vært nedbetalt nå?

[King in the North]

46 minutter siden, prt90 skrev:

Nå ble jeg nysgjerrig. Hvor kommer all gjelden fra? 2.1 millioner må jo være mer enn det kostet å bygge huset i 1997? Og det er jo snart 25 år siden, burde det ikke vært nedbetalt nå?

Mange bruker bolig som kapitaltilgang ved større investeringer. Feks bygge garasje, pusse opp badet eller kjøpe bil. Da får man tilgang til billigere kreditt enn ved billån eller forbrukslån. 

Spesielt når boligverdien mer enn dobler seg, gir den samme boligen en enkel tilgang til kreditt. Med veldig god sikkerhet.

[AnonymBruker]

48 minutter siden, prt90 said:

Nå ble jeg nysgjerrig. Hvor kommer all gjelden fra? 2.1 millioner må jo være mer enn det kostet å bygge huset i 1997? Og det er jo snart 25 år siden, burde det ikke vært nedbetalt nå?

Hvis du er i 40-årene så burde du ikke ha nedbetalt gjelda di? Jeg har foreldre som er i 60-årene, og selv om de kjøpte enebolig for 700k på 90-tallet, så tror jeg de fortsatt har et par millioner i boliglån den dag i dag. Det er jo helt normalt.

Man pusser opp, kjøper biler, hytte på fjellet, hytte ved sjøen - Man er jo dum hvis man ikke benytter boliglånet til dette.

Anonymkode: fc625...ef8

[AnonymBruker]

Vi har ca 3,7 millioner i huslån (ingen forbruk/kreditt/bil/studielån). Verdi på bolig er ca 7 millioner. Inntekt er rundt 1,8 millioner sammenlagt. Vi har penger til salt på bordet men jeg hadde følt meg kvalt hvis lånet var høyere. Så til sammenligning ligger dere greit an men ville ikke økt hvis jeg var i deres sko.

Anonymkode: 84d7e...322

[EmKay]

Uten at jeg vet hvilke utgifter har, vil jeg tro dere har det behagelig økonomisk. 2,5mill er ikke mye i lån for to personer. 

Skjønner ikke alle som på død og liv vil bli gjeldsfri, og råder til å selge huset og kjøpe leilighet. 
Skal man ha en leilighet med plass til 2 vokse og 3 barn, helst med eget soverom til alle, så er ikke det en spesielt liten eller billig leilighet altså.. 

Vi er 30 år, lønn på tilsammen rundt 1,3mill, ingen barn, eier to eneboliger og en hytte på fjellet.
Lån på ca. 5 mill, med leieinntekter på tilsammen 3 boenheter. Hytta er gjeldsfri. Med leieinntektene lever vi veldig behagelig, selv om vi har et moderat til høyt lån. 
Vi kunne selvsagt solgt husene, kjøpt leilighet og vært gjeldsfri, men vi liker friheten en enebolig gir oss, og ønsker ikke ofre det for å ha mindre gjeld. Ser uansett på boligene som en investering, så har ingenting i mot å betale ned på lånene våre. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere er i 20åra, eier en bolig som er verdt 7  mill og kun 700.000 i lån (studielån inkludert?). Da MÅ dere har fått et betydelig tilskudd fra foreldre, besteforeldre eller muligens lottogevinst. Og da anser jeg det ikke som spesiell prestasjon å sitte godt i det allerede.

Vi nærmer oss 50åra, har nedbetalt enebolig og nå et nytt lån på 2,7 mill som vi nedbetaler leilighet vi kjøpte for 2 år siden. DEt er en pendlerleilighet og dermed ikke leieinntekter. Pendlerfradrag er så godt som ingenting lengre så vi har i praksis 2 fullverdige husholdninger. Det merkes. Vi har 2 nye biler uten lån. Tjener 1,2 mill, begge ansatt i staten så begrenset med lønnsøkning. 2 dyre tenåringer i huset. Pga 2 bosteder har vi dobbelt opp med strøm, internett, forsikring bla bla bla. Syns ikke vi har spesielt god råd og det er litt kjedelig når jeg ser på andre i samme alder. Mange som har arvet, til dels betydelige verdier, andre som har nedbetalt bolig som oss og nå nyter av å være gjeldfri.

Vi har ikke råd eller mulighet å bo på samme sted der mannen pendler, samtidig har han ingen ok jobbmuligheter der vi bor. Jeg trøster meg med at vi vil nok eier pendlerleiligheten før pensjonsalder. Da kan vi selge eller leie ut og det blir jo et fint tilskudd når man går ned i inntekt.

Anonymkode: c7994...b8f

Lånet jeg siktet til er boliglån. Vi har ikke noe studiegjeld. Ikke fått noe arv eller penger fra foreldre. Har alltid vært svært sparsommelig og hatt flaks med tideligere boligsalg 🙂

Anonymkode: 30d54...cbc

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lånet jeg siktet til er boliglån. Vi har ikke noe studiegjeld. Ikke fått noe arv eller penger fra foreldre. Har alltid vært svært sparsommelig og hatt flaks med tideligere boligsalg 🙂

Anonymkode: 30d54...cbc

Og nei ikke vunnet penger i lotto heller (sløser ikke bort penger på sånt). Ellers jobber jeg også redusert 🙂

Anonymkode: 30d54...cbc

[AnonymBruker]

4 timer siden, prt90 skrev:

Nå ble jeg nysgjerrig. Hvor kommer all gjelden fra? 2.1 millioner må jo være mer enn det kostet å bygge huset i 1997? Og det er jo snart 25 år siden, burde det ikke vært nedbetalt nå?

Joda, hadde vi ikke gjort noe med huset, tomten, kjøpt biler osv i løpet av disse 25 årene, så burde det vært nedbetalt. Huset kostet 1,6 millioner å bygge, og på det minste satt vi med 670.000 i lån. Men så innså vi at vi ikke orket å ha det slik. Ikke kunne gjøre noe med huset, ikke kjøpe oss en nyere bil når den gamle ikke lenger var trafikksikker osv. Så da "dreit" vi i den stramme nedbetalingen og begynte å låne på. Så da det kom flere barn enn vi først tenkte, så bygde vi på flere soverom. Og så ønsket vi oss garasje, så da bygde vi en stor garasje. Og så var de jo de bilene da. Og så etter ca. 15 - 20 år hadde vi lyst til å pusse opp litt, så da lånte vi på til det. Ja, det er vel stort sett det lånet har gått til.

Anonymkode: a1add...3d4

[Gjest Anonym Bruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere er i 20åra, eier en bolig som er verdt 7  mill og kun 700.000 i lån (studielån inkludert?). Da MÅ dere har fått et betydelig tilskudd fra foreldre, besteforeldre eller muligens lottogevinst. Og da anser jeg det ikke som spesiell prestasjon å sitte godt i det allerede.

Vi nærmer oss 50åra, har nedbetalt enebolig og nå et nytt lån på 2,7 mill som vi nedbetaler leilighet vi kjøpte for 2 år siden. DEt er en pendlerleilighet og dermed ikke leieinntekter. Pendlerfradrag er så godt som ingenting lengre så vi har i praksis 2 fullverdige husholdninger. Det merkes. Vi har 2 nye biler uten lån. Tjener 1,2 mill, begge ansatt i staten så begrenset med lønnsøkning. 2 dyre tenåringer i huset. Pga 2 bosteder har vi dobbelt opp med strøm, internett, forsikring bla bla bla. Syns ikke vi har spesielt god råd og det er litt kjedelig når jeg ser på andre i samme alder. Mange som har arvet, til dels betydelige verdier, andre som har nedbetalt bolig som oss og nå nyter av å være gjeldfri.

Vi har ikke råd eller mulighet å bo på samme sted der mannen pendler, samtidig har han ingen ok jobbmuligheter der vi bor. Jeg trøster meg med at vi vil nok eier pendlerleiligheten før pensjonsalder. Da kan vi selge eller leie ut og det blir jo et fint tilskudd når man går ned i inntekt.

Anonymkode: c7994...b8f

Norge har etterhvert fått mange nyrike de senere årene, og de har fått en gavepakke ifra sine foreldre.     Noen er så heldige å vinne betydelige summer i lotto o.l som kan endre deres økonomiske kvardag over natten.   Når personer i 20 årene hevder   de eier en bolig til 7 mil m/ kun 700.000 i gjeld så  reises det sjølvsagt noen tanker i hode hos dei  fleste 

Dere nærmere dere 50 årene, og begge er  idag  statsansatt m/  en samlet inntekt på 1,2 mill.    Dere er på eit vis priviligert  ettersom  statsansatt tradisjonelt sett har blitt sett på som sikre jobber.   Primærboligens verdi skriver du ingenting om, men det vanleg tidligere var mellom 25-30 års nedbetalingstid.   Dere har innvistert  i bolig nr. 2  og tatt  opp lån på 2,7 mill og den  bo-pelen  betraktes som sekunderbolig ettersom dere ikkje bor der fast.  Dere ser for dere å evntl leie / selge  pendler boligen når dere vert pensjonister (\ 67) og omlag 17 år.     Med forbehold at prisene på boliger forsetter å stige tilsvarende som idag,så vil  dere forhåpentlegvis få igjenn noe mer.

Spørsmålet :    Har dere regnet på hvor mye bo-enhet nr. 2  har kostet  dere  totalt sett  når dere  forhåpentlegvis engang fremtiden anten kan selge den, eller leie den ut. ?    Dere har begge en god inntekt og vil derfor med all sansynlighet kunne betale ned bo-enheten nokså raskt.   Dere må bl.a  skatte av leieinntektene, og dere har  vedlikeholdsutgifter på   2 stk bo-enheter, dere må betale eigedomskatt / formueskatt  på 2 husvære.     Må forvente at det kanskje tar noen år før dere har betalt ned lånet på 2,7 mill  og det løper noen renteutgifter på den tiden.   

Som offentlig ansatt så har dere muligheter for å "fratre m/ pensjon " v/ 62  år eller senere. ? snittsalderen for de som velger å pensjonere   seg  idag innen industrien 63-65 år m/ forbehold de har tariff-festet pensjonsordning.

 

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Anonym Bruker skrev:

Norge har etterhvert fått mange nyrike de senere årene, og de har fått en gavepakke ifra sine foreldre.     Noen er så heldige å vinne betydelige summer i lotto o.l som kan endre deres økonomiske kvardag over natten.   Når personer i 20 årene hevder   de eier en bolig til 7 mil m/ kun 700.000 i gjeld så  reises det sjølvsagt noen tanker i hode hos dei  fleste 

Dere nærmere dere 50 årene, og begge er  idag  statsansatt m/  en samlet inntekt på 1,2 mill.    Dere er på eit vis priviligert  ettersom  statsansatt tradisjonelt sett har blitt sett på som sikre jobber.   Primærboligens verdi skriver du ingenting om, men det vanleg tidligere var mellom 25-30 års nedbetalingstid.   Dere har innvistert  i bolig nr. 2  og tatt  opp lån på 2,7 mill og den  bo-pelen  betraktes som sekunderbolig ettersom dere ikkje bor der fast.  Dere ser for dere å evntl leie / selge  pendler boligen når dere vert pensjonister (\ 67) og omlag 17 år.     Med forbehold at prisene på boliger forsetter å stige tilsvarende som idag,så vil  dere forhåpentlegvis få igjenn noe mer.

Spørsmålet :    Har dere regnet på hvor mye bo-enhet nr. 2  har kostet  dere  totalt sett  når dere  forhåpentlegvis engang fremtiden anten kan selge den, eller leie den ut. ?    Dere har begge en god inntekt og vil derfor med all sansynlighet kunne betale ned bo-enheten nokså raskt.   Dere må bl.a  skatte av leieinntektene, og dere har  vedlikeholdsutgifter på   2 stk bo-enheter, dere må betale eigedomskatt / formueskatt  på 2 husvære.     Må forvente at det kanskje tar noen år før dere har betalt ned lånet på 2,7 mill  og det løper noen renteutgifter på den tiden.   

Som offentlig ansatt så har dere muligheter for å "fratre m/ pensjon " v/ 62  år eller senere. ? snittsalderen for de som velger å pensjonere   seg  idag innen industrien 63-65 år m/ forbehold de har tariff-festet pensjonsordning.

 

Jeg som skrev innlegget med 700 000 i boliglån. Ikke fått noe gavepakke fra foreldrene mine. Har hatt flaks i boligmarkedet derimot. Men det kan alle ha 🙂

Anonymkode: 30d54...cbc

[Gjest Anonym Bruker]

3 timer siden, EmKay skrev:

Uten at jeg vet hvilke utgifter har, vil jeg tro dere har det behagelig økonomisk. 2,5mill er ikke mye i lån for to personer. 

Skjønner ikke alle som på død og liv vil bli gjeldsfri, og råder til å selge huset og kjøpe leilighet. 
Skal man ha en leilighet med plass til 2 vokse og 3 barn, helst med eget soverom til alle, så er ikke det en spesielt liten eller billig leilighet altså.. 

Vi er 30 år, lønn på tilsammen rundt 1,3mill, ingen barn, eier to eneboliger og en hytte på fjellet.
Lån på ca. 5 mill, med leieinntekter på tilsammen 3 boenheter. Hytta er gjeldsfri. Med leieinntektene lever vi veldig behagelig, selv om vi har et moderat til høyt lån. 
Vi kunne selvsagt solgt husene, kjøpt leilighet og vært gjeldsfri, men vi liker friheten en enebolig gir oss, og ønsker ikke ofre det for å ha mindre gjeld. Ser uansett på boligene som en investering, så har ingenting i mot å betale ned på lånene våre. 

Dere er i 30 årene og eier 2 eneboliger + hytte på fjellet, og dere har omlag 1,3 millioner i  inntekt og med leieinntektene så har dere det romslig øknonomisk

.   Mange har de senere årene sett det som lukrativt å kjøpe på spekulasjon med tanke på leieinntekter.   Dette har heit klart vert ein  samanhengen mellom prisstigning på boliger, lav renter,  og beskattning av boliger som har bidratt til at det har vert mer lukrativt å eie fremfor  å leie, og mange har de sett på boligen som eit invisteringsobjekt siste 20-30 årene.   

Stadig flere yngre har idag problemer med å komme seg innpå boligmarkede utan bistand ifra foreldre som kanskje pantsetter del egen bolig, og stiller som medlånstagere.   Nå har eg selv enebolig som forlengst er nedbetalt, og synes eg har mer en nok med å holde den vedlike, og skjønner ikkje heilt hvordan folk som eier flere bo-enheter + hytte på fjellet + båter etc får tid til alt.  

Mange må idag sjå seg nødt il å leie fremfor å eie til en kostnad som langt på veg kunne forsvart eit ganske høyt lån, og inngangsbilletten til en bolig, men mangel den nødv. egenkaptial.     langtifra alle unge har idag foreldre som kan bidra økonomisk til å hjelpe borna innpå boligmarkede m/ egenkapital.   

Løsningen blir å endre lånevilkårene for førstegangskjøpere  av boliger,så flere kan få anledn å eie fremfor å supsidiere etablerte bolig eiere. 

 

 

Endret 14. februar 2020 av Anonym Bruker

[EmKay]

36 minutter siden, Anonym Bruker skrev:

Dere er i 30 årene og eier 2 eneboliger + hytte på fjellet, og dere har omlag 1,3 millioner i  inntekt og med leieinntektene så har dere det romslig øknonomisk

.   Mange har de senere årene sett det som lukrativt å kjøpe på spekulasjon med tanke på leieinntekter.   Dette har heit klart vert ein  samanhengen mellom prisstigning på boliger, lav renter,  og beskattning av boliger som har bidratt til at det har vert mer lukrativt å eie fremfor  å leie, og mange har de sett på boligen som eit invisteringsobjekt siste 20-30 årene.   

Stadig flere yngre har idag problemer med å komme seg innpå boligmarkede utan bistand ifra foreldre som kanskje pantsetter del egen bolig, og stiller som medlånstagere.   Nå har eg selv enebolig som forlengst er nedbetalt, og synes eg har mer en nok med å holde den vedlike, og skjønner ikkje heilt hvordan folk som eier flere bo-enheter + hytte på fjellet + båter etc får tid til alt.  

Mange må idag sjå seg nødt il å leie fremfor å eie til en kostnad som langt på veg kunne forsvart gjelden til inngangbilletten til en bolig , men de mangler egenkapitalen.   Boligprisene samsvarer idag ikkje lenger med folks inntekter, og vi er iferd med å få eit A-lag .. B-lag og eit C-lag innen for boligmarkede, bare eit tidsspørmålet før  bolibobla sprekker. 

 

 

Nei, det med tiden er jo en sak for seg selv. Det er jo selvsagt krevende med alt vedlikeholdet, men nå er vi heldigvis veldig nevenyttige begge to, og trives godt med både snekring, maling og hagearbeid. Så det blir på en måte litt kvalitetstid for oss som par når vi sammen kan jobbe på eiendommene våre. Min samboer er også elektriker, med kamerater innen de andre håndverksyrkene, så vi sparer mye penger der.

Vi kjøpte også vår første eiendom til god pris for 10 år siden, like før reglene for egenkapital ble strammet hardt inn. Så vi har vært flaksen med både timing og kjøp til godt under takst på alle eiendommer. 

Men er enig i at det er alt for vanskelig for unge i dag å komme seg ut på bolig markedet. Når vi kjøpte hadde vi en helt grei egenkapital, men vi tilfredsstilte ikke de 10% som var kravet den gang. Likevel så de at vi sparte mye hver måned, alt av biler og motorsykler var kjøpt på oppsparte midler, og de så at vi hadde god kontroll på økonomien. Med dette til grunn fikk vi godkjent lån på tross av manglende egenkapital. Dette har jeg skjønt at det er lite rom for i dag, selv om låntakerne betjener husleier på langt over det er lån ville kostet dem i måneden. Det er veldig synd, og gjør som du sier at de som ikke har økonomisk sterke foreldre, eller andre som kan stille som kausjonister, får større vanskeligheter med å komme seg på boligmarkedet. Det er synd.

[Gjest Anonym Bruker]

1 time siden, EmKay skrev:

Nei, det med tiden er jo en sak for seg selv. Det er jo selvsagt krevende med alt vedlikeholdet, men nå er vi heldigvis veldig nevenyttige begge to, og trives godt med både snekring, maling og hagearbeid. Så det blir på en måte litt kvalitetstid for oss som par når vi sammen kan jobbe på eiendommene våre. Min samboer er også elektriker, med kamerater innen de andre håndverksyrkene, så vi sparer mye penger der.

Vi kjøpte også vår første eiendom til god pris for 10 år siden, like før reglene for egenkapital ble strammet hardt inn. Så vi har vært flaksen med både timing og kjøp til godt under takst på alle eiendommer. 

Men er enig i at det er alt for vanskelig for unge i dag å komme seg ut på bolig markedet. Når vi kjøpte hadde vi en helt grei egenkapital, men vi tilfredsstilte ikke de 10% som var kravet den gang. Likevel så de at vi sparte mye hver måned, alt av biler og motorsykler var kjøpt på oppsparte midler, og de så at vi hadde god kontroll på økonomien. Med dette til grunn fikk vi godkjent lån på tross av manglende egenkapital. Dette har jeg skjønt at det er lite rom for i dag, selv om låntakerne betjener husleier på langt over det er lån ville kostet dem i måneden. Det er veldig synd, og gjør som du sier at de som ikke har økonomisk sterke foreldre, eller andre som kan stille som kausjonister, får større vanskeligheter med å komme seg på boligmarkedet. Det er synd.

Nå er eg ein goddel eldre en dere og bygde enebolig omlag på deres alder og i en tid da  mye arbeidet var bassert på egeninnsats.   Etterhvert stod gård m/ div byggningsmasser fra våre foreldre , og bolig etter svigerforeldre tom ,og ein påminnelse om at livet har en begynnelse og en slutt.    Vi kunne valgt å leie ut , men hadde like fult hatt eit vedlikeholdsansvar som måtte følges opp.     Vi valgte heller å skjøte over på neste genrasjon under forutsetning av de øngste å ivareta  boligene.

Det er viktig å minne om at livet varer ikkje evig, og man kommer oftest til eit punkt i livet der ein må ta noen valg før det blir forseint.     Penger betyr veldi  og legger m.a. eit grunnlag for hvor høyt ein ser for seg å legge lista for sin velstand.   

Mange klager idag over ein stresset kvardag, og  mange føler nok at økonomien er ein stressfaktor,  selv om mange ikkje ønsker å ærkjenne det.   Det er mye fokus på effektivitet , men ein bør kanskje reise noen spørsmål hvor effektiv eit menneske kan vera  utan at det går på helsa løs.    Har ein hus, familie , båt , jobb  og hytte så er vel dagene stort sett fullbooked., og de fleste ønsker nok ikkje å jobbe med natten. 

Det å ha eit godt og stabilt kundeforhold til banken blei tillagt mye vekt når ein skulle be om lån tidligere.    Det er trist at mange idag avgjordt betaler en husleie som kunne tilfredsstil betjening av eit  huslån.   Mange betaler idag en leie som tilsvarer betjening  av renter / avdrag på eit lån som langt på vei kunne finansiert inngangbill. til en bolig, men de mangler egenkapitalen.    Den dagen de flytter ut så står de  "tomhente" å har kanskje ikkje hatt muligheten for å spart så mye grunnen høye leiekostnader. 

Det må legges tilrette for at flere får eie  fremfor å leie, og ein løser ikkje boligmangelen ved å bare bygge flere boliger/ leiliheter.   Konsekvensen blir at om noen år står mest sansynleg mange bo-enheter  ledige og blir aldri hverken solgt eller leid ut.          

 

Endret 14. februar 2020 av Anonym Bruker

[EmKay]

1 time siden, Anonym Bruker skrev:

Nå er eg ein goddel eldre en dere og bygde enebolig omlag på deres alder og i en tid da  mye arbeidet var bassert på egeninnsats.   Etterhvert stod gård m/ div byggningsmasser fra våre foreldre , og bolig etter svigerforeldre tom ,og ein påminnelse om at livet har en begynnelse og en slutt.    Vi kunne valgt å leie ut , men hadde like fult hatt eit vedlikeholdsansvar som måtte følges opp.     Vi valgte heller å skjøte over på neste genrasjon under forutsetning av de øngste å ivareta  boligene.

Det er viktig å minne om at livet varer ikkje evig, og man kommer oftest til eit punkt i livet der ein må ta noen valg før det blir forseint.     Penger betyr veldi  og legger m.a. eit grunnlag for hvor høyt ein ser for seg å legge lista for sin velstand.   

Mange klager idag over ein stresset kvardag, og  mange føler nok at økonomien er ein stressfaktor,  selv om mange ikkje ønsker å ærkjenne det.   Det er mye fokus på effektivitet , men ein bør kanskje reise noen spørsmål hvor effektiv eit menneske kan vera  utan at det går på helsa løs.    Har ein hus, familie , båt , jobb  og hytte så er vel dagene stort sett fullbooked., og de fleste ønsker nok ikkje å jobbe med natten. 

Det å ha eit godt og stabilt kundeforhold til banken blei tillagt mye vekt når ein skulle be om lån tidligere.    Det er trist at mange idag avgjordt betaler en husleie som kunne tilfredsstil betjening av eit  huslån.   Mange betaler idag en leie som tilsvarer betjening  av renter / avdrag på eit lån som langt på vei kunne finansiert inngangbill. til en bolig, men de mangler egenkapitalen.    Den dagen de flytter ut så står de  "tomhente" å har kanskje ikkje hatt muligheten for å spart så mye grunnen høye leiekostnader. 

Det må legges tilrette for at flere får eie  fremfor å leie, og ein løser ikkje boligmangelen ved å bare bygge flere boliger/ leiliheter.   Konsekvensen blir at om noen år står mest sansynleg mange bo-enheter  ledige og blir aldri hverken solgt eller leid ut.          

 

Blir litt usikker på om du nå siterer meg for å insinuere at vi ikke har tenkt igjennom økonomi, vedlikehold og ansvar ved å eie flere eiendommer. Og at vi ikke har tenkt oss om ift energi og tidsbruk.

Eller om du bare skriver på generell basis, og at kommentaren egentlig ikke har så mye med min kommentar å gjøre. 

Men til informasjon så kjøpte vi vår første enebolig når vi var 20, har totalrenovert den i ordets rette forstand, så og si med utelukkende egeninnsats. Har deretter totalrenovert enda et hus, og gjort en stor oppussing (dog ikke en totalrenovering) av hytten. Vi har kjøpt rimelig, lagt inn en betydelig egeninnsats, og økt verdien på eiendommene våre betraktelig. Dette trives vi godt med, og vi hadde ikke gjort det om vi hadde følt alt det krevde alt av tid og energi og ikke gav oss noe i retur. 

Ikke har vi barn, ikke stresser vi over jobb, hus og heim, og ikke stresser vi over økonomi. Hvis og når den tid kommer at vi får barn, vil nok prioriteringene våre endres, og vi vil handle deretter, ved å f.eks. selge ett av husene. Det tar vi som det kommer. Vi er overhodet ikke avhengig av leieinntektene og det er ikke krise om en enhet eller tre blir stående tom en periode, men de gjør jo at vi får en svært romslig økonomi, noe vi verdsetter. Jeg vil påstå at vi forvalter verdiene våre godt, og ikke legger oss til et unaturlig høyt forbruk selvom økonomien er god.

Fint at dere fant ut at dere ikke ønsker å stå ansvarlig for vedlikeholdet ved utleie, og derfor løste det ved å skjøte over på barna. Vi derimot, har ikke noe i mot å gjøre dette arbeidet, og koser oss når vi får jobbe sammen. 

Ellers er jeg forsåvidt enig i det du sier på mange områder.

[Gjest Anonym Bruker]

1 time siden, EmKay skrev:

Blir litt usikker på om du nå siterer meg for å insinuere at vi ikke har tenkt igjennom økonomi, vedlikehold og ansvar ved å eie flere eiendommer. Og at vi ikke har tenkt oss om ift energi og tidsbruk.

Eller om du bare skriver på generell basis, og at kommentaren egentlig ikke har så mye med min kommentar å gjøre. 

Men til informasjon så kjøpte vi vår første enebolig når vi var 20, har totalrenovert den i ordets rette forstand, så og si med utelukkende egeninnsats. Har deretter totalrenovert enda et hus, og gjort en stor oppussing (dog ikke en totalrenovering) av hytten. Vi har kjøpt rimelig, lagt inn en betydelig egeninnsats, og økt verdien på eiendommene våre betraktelig. Dette trives vi godt med, og vi hadde ikke gjort det om vi hadde følt alt det krevde alt av tid og energi og ikke gav oss noe i retur. 

Ikke har vi barn, ikke stresser vi over jobb, hus og heim, og ikke stresser vi over økonomi. Hvis og når den tid kommer at vi får barn, vil nok prioriteringene våre endres, og vi vil handle deretter, ved å f.eks. selge ett av husene. Det tar vi som det kommer. Vi er overhodet ikke avhengig av leieinntektene og det er ikke krise om en enhet eller tre blir stående tom en periode, men de gjør jo at vi får en svært romslig økonomi, noe vi verdsetter. Jeg vil påstå at vi forvalter verdiene våre godt, og ikke legger oss til et unaturlig høyt forbruk selvom økonomien er god.

Fint at dere fant ut at dere ikke ønsker å stå ansvarlig for vedlikeholdet ved utleie, og derfor løste det ved å skjøte over på barna. Vi derimot, har ikke noe i mot å gjøre dette arbeidet, og koser oss når vi får jobbe sammen. 

Ellers er jeg forsåvidt enig i det du sier på mange områder.

Utifra forutgående innlegg  som du  skreiv såg eg føre meg at dere  har en plan , og mye av arbeidet er lagt ned igjennom en betydeleg egeninnsats.  Mange har tatt over / kjøpt  gamle hus  som de har totalrenovert   m/ sikte på  eit ekspansivt  utleiemarked  de senere årene.  

Dere har som mange andre sett verdien av å innvistere i bolig, og eit utleiemarked  der det er mangel på boliger.    Også her  vi bor var det mangel på utleieboliger for noen år få  sidan, og  mange tjente "rått " på utleie.    Arbeidsmarkedet endret seg,  og idag kan ein velge og vrake mellom  i bo-enheter til utleie. 

Dere er fortsatt unge mennesker oghar   mengder med overskudd,  praktisk anlagt er dere begge 2  ettersom dere trives med snekkring, maling, elektrisk.   Dette  er selvsagt en motivasjonfaktor ,   og  noe av  drivkraften til å   holde vedlike såpass stor byggningmasser.  

       

 

 

 

[AnonymBruker]

På 13.2.2020 den 16.55, AnonymBruker skrev:

Jeg er 43 år, skilt (med dertil «milliontap»), lønn ca det samme som dere har til sammen. 3 barn som bor hos meg 100%, ingen bidrag,  Hus med kjøpepris i 2011 på 4,5 millioner som dere..

Har bil, men bytter sjelden. (Kjører fortsatt min andre bil siden jeg kjøpte første som 21 åring)

Jeg var ferdig med boliglånet i fjor, og er gjeldfri.

Sånn sett har jeg problem med å skjønne hvorfor dere skal ha 2,5millioner i gjeld fortsatt når dere er i 40 åra.. jeg anser ikke mitt forbruk som spesielt lavt, spesiellt mht at det koster mye å ha 3 barn, samt at jeg måtte betale min X over en million da vi ble skilt.

Men hva som et vanlig er ikke godt å si.. 

 

 

Anonymkode: 08cd6...8f3

Ikke alle fikk fast jobb med 900 k i lønn i 20 årene.... 

Anonymkode: 7c474...549

[AnonymBruker]

Søk på Dave ramsey på youtube

Anonymkode: c461b...c38