Begravelse - blomster til pårørende og/eller i kirken

[Brevik]

Finnes det noen "regler" om når man bør sende blomster hjem til pårørende og i kirken?

Har praktisert begge deler, men synes det blir veldig kostbart å fortsette slik. 

[AnonymBruker]

Gir du i kirken, behøver du ikke privat, og motsatt. En sms med kondolanse viser også at du bryr deg.

Anonymkode: 6bfc7...ea9

[Belima]

Ofte står det at folk ikke ønsker blomster hjem, så da er det veldig greit. De gangene det ikke står, så sender jeg kun til veldig nære, tanter og onkler.  Ellers synes jeg det er nok å sende til begravelsen.
Sener aldri sms, er det foreldre til nære venner eller andre nære, så ringer jeg.

[EvaLena]

Jeg sender kun til begravelsen enten jeg er der eller ikke. Veldig mange ønsker ikke blomster hjem, så da er det greit at de blir liggende igjen på graven. De får jo med seg kortet som en hilsen likevel.

[AnonymBruker]

Ikke send blomster til pårørende.  De har nok av død rundt seg og de færreste ønsker å få døden påtvunget i eget hjem også,  noe blomster vil minne de på. 

Send til kirken,  men spleis gjerne med andre. 

Om du vil gjøre noe for pårørende og er veldig nære disse så dra dit med en gryte med mat du kan sette igjen eller nybakte rundstykker/boller. Si kondolerer men ikke grav så mye i ting eller snakk for mye om døden. Livet må gå videre og de har nok død i tankene nå, så en helt normal snarvisitt med omsorg er et deilig avbrekk.  Du kan også spørre om du skal handle mat for de, om du kan bidra med noe, ta noen telefoner noe sted osv. 

Hilsen en som mistet mannen sin

Anonymkode: baa3a...18e

[Brevik]

Tusen takk for svar, alle sammen 🙂

[milla80]

Sitat

Ikke send blomster til pårørende.  De har nok av død rundt seg og de færreste ønsker å få døden påtvunget i eget hjem også,  noe blomster vil minne de på. 

Send til kirken,  men spleis gjerne med andre. 

Enig med dette . Det kan bli for mye blomster hjemme også ,selv om folk mener det godt .

[AnonymBruker]

Vi fikk mye blomster hjem da en i familien døde,vi satte pris på det.. 

Anonymkode: 2ad6f...885

[AnonymBruker]

Jeg satte pris på blomstene jeg fikk da pappa døde. Vi tok også med blomster hjem etter bisettelse og minnestund. Alt blir bare kaster etter begravelse/bisettelse, og det er jo dumt. Hjemme hos meg fikk noen av bukettene holde en stund til. 

Anonymkode: a00e6...181

[AnonymBruker]

Ofte er det masse blomster allerede. De skal jo også ha plass til alt hjemme. Dersom det er en uventet begravelse og du vet sorgen vil ta tid og gjerne bidra til at det er vanskelig å få unnagjort alt, så ville jeg heller bidratt med å lage opp middag som kan fryses, lage kaker/boller de kan servere gjester, påsmurte rundstykker osv. Mat er vel ikke prioritert i slike tilfeller. Evt bidratt til husarbeid, kjøring hit og dit, passe barn om det er aktuelt. 

Vet om en som ga en pakke servietter hvor det stod noen ord som passet, husker ikke hva. Også et fint kubbelys. Litt symbolsk som at de kan tenne lyset for den avdøde. En annen ga en fin potte og frø til yndlingsblomsten til den avdøde. Litt symbolsk det også. Ellers kan man jo en stund etter når ikke alt "står på som verst" bidra med gode/morsomme minner som kanskje kan gjøre sorgen lettere å takle? F.eks om du har noen fine bilder av vedkommende eller noen artige historier du kan skrive ned i en liten bok. Tenker dette er spesielt fint om den avdøde er ung. For da kjenner ikke foreldrene barnet alle sidene barnet har. F.eks hvordan han/hun var som venn, hva man satt pris på, morsomme historier osv. 

Anonymkode: 8d23a...933

[AnonymBruker]

Jeg tenker det holder å sende blomster til begravelsen. 

Vi sto nettopp i en krise hvor vi mistet to personer i samme familie bare med noen få dagers mellomrom. Det kom noe blomster til hjemmet, men det føltes nesten som en belastning. Det ble satt pris på omtanken, men hvem orker å tenke på å vanne disse blomstene?

Det som overrasket meg mest var hvor hjelpsomt det var med de som kom med mat til oss. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor folk anbefalte å levere mat på døra etter et dødsfall, men når vi stod i det selv var det ingen som tenkte på mat. Det var bare et kaos av sorg, følelser, tårer, latter, praktiske ting å ta seg av, osv. Det var et ork å gå på butikken, men man må jo ha mat for å leve (spesielt barn og tenåringer). Så da folk kom på døren med brød, boller, pålegg, middag, kaker, osv, herregud hvor takknemmelige vi ble! Dette var i en liten bygd, så folk kom med haugevis av mat vi kunne legge i fryseren og kaker som kunne serveres til kondolansebesøk (aldri tenkt over før, men det var godt å ha i bakhånd!). Det ble virkelig satt stor pris på. 

Anonymkode: 3a51d...320

[Anim92]

Vi satt veldig pris på å få blomster hjem! Var vel et par familier som gav både hjem til oss, og i tillegg en krans/blomst i kirken. Var veldig fint å få den hilsenen i kirken også, ble et fint fokus den aller verste dagen, at noen satt så stor pris på h*n, at de tok seg bryet. Tenker en av delene holder, trenger ikke bruke så mye penger osv.