DID husker ikke deler av livet mitt. Glemte en gang navnet mitt!!!

[sweethoney]

Hei. Dette er min første post her inne da jeg kanskje tenker det er greit få ut noen tanker og sortert de litt. Jeg er en 18 år veldig forvirret jente... 

har opplevd en del vanskelige ting. I barndommen var det en del vold og trusler, mest som vitne mot min mor. Dette varte i noen år og ga meg ptsd som barn.

i 13 års alderen ble jeg voldtatt av min bestevenn. Han forble min bestevenn hele tiden. Elsket og elsker han. Han tok selvmord i år og jeg sliter veldig med mye følelser og tanker til det som jeg aldri egentlig får bearbeidet... 

min første kjæreste var en ondsinnet psykopat og slo,kvelte,sparket og var psykisk fæl mot meg i mange år. Klarte ikke gå ifra han før han banket meg så mye at jeg trudde jeg skulle dø.

i oppveksten har det også vært en del ustabile skumle menn som har lagt meg og lest for meg. Han ene er dømt for pedofili.  Jeg sliter voldsomt uten å egenlig «slite».. vet ikke hvordan jeg skal forklare det men jeg har ingen minner om noe traumatisk bortsett fra noen av voldsepisodene mot min mor. 

Jeg er verdens modigste startsett men plutselig veldig skvetten. Ikke skremt men skvetten.

håndskriften min endres hele tiden. Jeg føler noen ganger for å være et barn og oppføre meg deretter. Jeg presset meg selv mye som barn til å tenke «positivt» og er redd jeg til slutt bare «kontrollerte» hjernen min til å switche hver gang jeg får en negativ følelse... er akkurat som jeg ikke  har tilgang til å være lenge trist/sint osvosv. 

Jeg kan nesten «bestemme» hvordan jeg skal føle meg hvis jeg prøver hardt nok.. noe som er sykt.

det har nok skjedd ganske mye. Men jeg har egentlig ikke så mye minner. Store hull i hukommelsen min og glemmer ALT!!! her for en stund siden glemte jeg navnet mitt for første gang og ble veldig redd av det. Glemmer stadig vekk koden til kortet og alt annet veldig viktige ting.

Hva skjer med meg? Har noen opplevd noe lignende? Hva gjør jeg?

står imellom å bare forsette som før siden jeg ikke har noen tydelige «plager» siden alt forsvinner etter en stund eller switcher til å ha det «kjempe bra» eller om jeg skulle prøve greve i fortiden? Er redd det ikke er godt for meg siden sinnet mitt har valgt å fortrenge det. Samtidig vil jeg ikke fortsette glemme alt.  Håper noen der ute har noen råd. Ikke bare si gå til psykolog. Går nå og har gått av og på flere år men føler ikke vi lager store framskritt og er helt ærlig litt redd for å være ærlig nok...

Endret 10. februar 2020 av flowerheartsandlov

[AnonymBruker]

Kanskje noe av grunnen til at dere ikke får noe særlige fremskritt er at du ikke er helt ærlig? Det var min første tanke når jeg leste innlegget ditt. Det må jo være verdt et forsøk for å se om det vil hjelpe? Hva er du redd for at skal skje hvis du er helt ærlig?

Jeg tror det er flere her på forumet som har greie på DID så vi satser på at du vil få noen gode svar.

Anonymkode: fa381...83d

[sweethoney]

takk for svar 🙂 er nok sant det du sier men da er det litt dødfødt fordi tror jeg egentlig aldri kommer til å være helt ærlig trist nok:/ er iallefall ikke på et sted hvor jeg klarer det nå.

ts

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg har noen veldig gode råd (behandling/psykolog er jo en fordel, men da må du være på et sted mentalt der du kan dra nytte av det), men du kan kanskje dra nytte av kanalen DissociaDID på YouTube. De har veldig gode videoer som kanhende kan gi deg støtte/styrke til å få den hjelpen du trenger. 

Anonymkode: e476f...661

[sweethoney]

tusentakk for svar:) skal sjekke ut. All hjelp som kan hjelpe betyr så mye! 

Ts

[AnonymBruker]

Du trenger nok profesjonell hjelp/traumebehandling/diagnose, men å få hjelp til å finne ord er en start. Ønsker deg masse lykke til på veien - den kan nok være tøff, men jeg tror du kommer til å bli OK ❤

Anonymkode: e476f...661

[Derpia]

Så flott at du allerede er i terapi! Det høres ut som du har hatt det så tøft at det sikkert tar ei stund å rydde opp i, så prøv å ikke mist motet selv om det føles som om det går sakte. 

Er terapien din spesielt retta mot barndomstraumer? Det er nok viktig at du går til en psykolog som har utdanning på traumebehandling og helst på barndomstraumer. Det er også viktig at dere er en god personlighetsmatch. Hvis du har gått lenge til samme person og ikke føler at det funker, kanskje det går an å prøve en ny? 

Jeg heier på deg! 🤗