Nok en skuffende morsdag...

[Gjest Blondie65]

Mitt beste råd til deg, TS, er å lage din egen morsdagstradisjon. Kanskje du og barnet kan markere din mor og deg ved å møtes for en god kopp kaffe og kake/bolle eller noe? Og dette er selvsagt uten mannen for han bryr seg jo ikke om slike markeringer. DA tar du makten over markeringen, og lærer barnet en fin tradisjon rundt morsdagen. Og så sløyfer du markering av farsdagen inn til barnet blir stort nok til å gjøre noe ut av den dagen av seg selv. Hvis barnet har laget noe til far i barnehagen kan du jo slenge det på bordet et sted så far finner det. 

 

[AnonymBruker]

Håper resten av dagen din blir fin 💐

Anonymkode: c0438...b83

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Håper resten av dagen din blir fin 💐

Anonymkode: c0438...b83

Takk❤️
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

[AnonymBruker]

Da er vi 2, så i morgen kjøper jeg en plante til meg selv. Overhodet ingen oppmerksomhet i dag.

Anonymkode: 25560...bc9

[Sylveon]

Morsdagen er for at barna skal gjøre en hyggelig ting for mor. Barnet ditt er for lite ennå og har ikke kontroll over dagene, som betyr at du må smøre deg med tålmodighet noen år til.  

[AnonymBruker]

Kan også godt forstå at TS er skuffet!

Synes iblant vi forventer veldig lite av menn og unnskylder dem, de får lov til å være "enkle vesener" som ikke legger merke til folk rundt seg, ikke bryr seg om merkedager osv. Vel, newsflash: mange kvinner, og særlig mødre, bruker utrolig mye tid på å ivareta de rundt seg, huske på andres dager og la andre få være i fokus. Man fortjener også å selv bli ivaretatt og lagt merke til, gjort stas på noen få ganger i året (er vel bare morsdag og bursdag som er aktuelle, eventuelt bryllupsdag for de gifte).

Når dama di har sagt ifra fire år på rad om at morsdag er viktig for henne, så får du faktisk fingeren ut, går ned på butikken og kjøper den kaka. Ikke rart skilsmisseraten er høy og romantikken fordufter hos mange småbarnsforeldre når man ikke gidder å legge ned et minimum av innsats i hverandre. Nei vel, så er ikke tradisjonen med mors- og farsdag noe du er vant til fra barndommen. Men om din partner har et sterkt forhold til dagen, så burde det være en ekstremt smal sak å huske på det, og handle inn noe bakverk og en blomsterkvast. 

Lurer på om det er de samme mennene som noen år senere lager dystre tråder på KG, hvor de ikke skjønner hvorfor kona har mistet sexlyst og følelser?

Anonymkode: a2b30...e21

[AnonymBruker]

Lag dagen din fin selv. Jeg har tre barn... bare den ene er her, hun er tre år.. så i dag har vi tegnet kort til... tada..meg😂, laget gave og skal bake kake. Dette er VÅR dag, vi trenger ingen mann til å gjøre dagen vår fin🥰

 

Anonymkode: 56abe...e1a

[AnonymBruker]

Spurte mannen som lå og sov til kl halv tolv om han kunne ta en bleie, etter at jeg hadde både bysset, bært, foret og tatt flere bleier. «Ja» sa han, men han hadde visst ingen planer om å stå opp. Så da måtte jeg gjøre det også selv 🙃 

Anonymkode: d35be...958

[regine]

48 minutter siden, Blondie65 skrev:

Jeg synes det er stas å gjøre noe kjekt for andre. Gleden ved det er premie i seg selv. Jeg synes det er merkelig at andre - som blir gjort stas på av andre - ikke ønsker å oppleve den gleden det er å se meg glad. Jeg er muligens litt primitiv her som ikke klarer å sette meg inn i at andre ikke kan få glede av å glede andre, men altså det greier jeg ikke.

At man gjør stas på hverandre handler ikke om at "jeg gjorde X på din dag da må du gjøre Y på min dag". Det handler om å se behovet til den andre for å bli satt pris på. Gjør man dett 365 dager i året av seg selv betyr ikke det så mye med morsdag og bursdag. Men når man ikke uttrykker dette verbalt, visuelt eller med handlinger så blir den manglende markeringen av merkedagene en sjokkbehandling som måles i verdi. Det er ikke sikkert at det er det som er ment, men det er det som er kommunisert. 

Jeg er helt enig i at man ikke skal forvente noe, fordi man selv har gjort noe for å glede andre nettopp fordi det er en glede i seg selv å glede andre. 

Samtidig er det slik at når man da opplever å aldri få noe tilbake fra den man har gitt mye til, så blir det en viss skuffelse etter hvert. Særlig hvis man i utganspunktet forventer å bli gjort litt stas på på slike merkedager som feks morsdagen er. I svært mange tilfeller vil også den som blir gjort stas på faktisk sette pris på det, og bli skuffet om det ikke skjer. Selv om vedkommende altså ikke gjør noe som helst for sin partner. 

Så jeg mener fortsatt at TS bare bør kutte ut all oppmerksomhet overfor mannen, reagerer han ikke så var jo dette ikke viktig for ham, reagerer han, så lærer han kanskje at det å gi noe tilbake også har en verdi. Og at det å gjøre noe som en vet partneren setter pris på har en egen verdi, også om man selv mener at det ikke  betyr noe. 

Men - jeg mener også at man må være åpen for at den andre gjør ting på en annen måte enn en selv. Jeg kan godt finne på å bake kake for min mann, og servere dette med penservicet, servietter etc. Hvis han gjør noe tilsvarende så er det kjøpekake, ingen tanke om å dekke et fint bord, men jeg ser jo likevel at han gjør noe. Selv om det ikke er akkurat slik jeg ville gjort det. 

[Strange Doll]

Jeg syns det er veldig koselig at dagen blir markert, mest fordi jeg ser hvor stas det er for barna når de kommer med gave de har vært med å velge og hjemmelagde kort. De sier naturlig nok ikke nei til kake heller. 

Om det hadde vært viktig for meg og jeg visste mannen har en tendens til å ikke gjøre noe hadde jeg nok vært litt «hard» å sagt at nå kan du og barnet gå på butikken å kjøpe en bukett eller lignende. Men jeg forstår jo veldig godt at du ønsker at han skal komme med det på egent initiativ. 

[FluffyJuggernaut]

Jeg syns du har rett til å bli skuffet. I mitt hjem så var morsdag og farsdag viktige markeringer, vi brukte ikke mye penger. Men de fikk alltid sove ut, frokost eller kaffe på senga, av og til dekket vi på til felles frokost. Vi hadde enten laget noe til mamma ellers så fikk litt penger til en liten oppmerksomhet. Pappa eller stefar kjøpte blomster og lagde en god middag. Vi barna lagde kake eller vafler senere på dagen.

At han ikke syns slike dager er verdt å markere er en ting, men man burde kunne strekke seg litt ekstra når man vet det er viktig for partneren sin. Og ts forventer virkelig ikke mye når hun bare ønsker litt oppmerksomhet. 

Syns helt ærlig du skal gi faen i å gå all out på mannen, han fortjener det ikke. Men gjør minimum slik at barnet får gleden av og gi.

Og til neste år så planlegger du noe koselig for seg selv, det blir ikke det samme. Men du fortjener det. Ta om så ei natt på hotell, da er du garantert å sove ut og kan gå ned til dekt frokost. På ettermiddagen kan du hente barnet og dra til mammaen din, dere kan lage god mat inne eller dra ut å spise, moren din kan kanskje hjelpe barnet med en liten oppmerksomhet på forhånd, kort eller favoritt sjokoladen din. Og du gir henne en liten ting. Og dere kan enten lage kake eller kjøpt en sammen som dere kan kose dere med. 

Endret 9. februar 2020 av FluffyJuggernaut

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er min 4. Morsdag og jeg må si jeg sitter igjen ganske skuffet. Slik har morsdagen mine vert hittil:

1. Han glemte hele greia. Jeg minnet han til slutt på det og et par uker etterpå kjøpte han en unødvendig dyr gave. 
 

2. Var vi alle syke.

3. Ble glemt igjen. Jeg gav utrykk for at jeg ble lei meg og skuffet. Han inviterte meg da ut for å spise. 

4. i går spurte han meg Om ikke jeg kunne stå opp med i morgen. Nå sitter jeg her og innser at det ikke blir noen kaffe på sengen i dag heller.
 

Hver farsdag har jeg bakt kake, vekket han med gave og kaffe på sengen. Skrevet kort, fått barnet til å enten si noen ord jeg har skrevet ned, eller tegnet noe. 
 

Har jeg rett til å bli skuffet? 

Anonymkode: cfec5...2e7

Ja det har du. Men mange menn er sløve og bryr seg ikke. 

 Jeg fikk ingen bursdagsgave i fjor og fireåringen blei kjempelei seg for at de ikke hadde Ordnet gave da h*n skjønte at jeg hadde bursdag og det var for sent å kjøpe (søndag). H*n er i en fase nå hvor h*n elsker å gi gaver og lage kort men for liten til å vite hvilke dager man gir det og for liten til å organisere det selv.

I går skrev jeg derfor en SMS til far/mannen. I morgen ønsker jeg at dere kjøper blomst, Mammakopp og at barna tegner tegning. Han blei irritert men det dreit jeg i, dette handler ikke om han. I dag tidlig sa jeg at jeg vil sove litt ekstra og sendte SMS når jeg våknet at ungene kunne komme inn med gaven. Ungene hadde det topp og strålte. Jeg var og fornøyd.
 

Jeg har selv gode minner fra min barndom at vi lagde til mors- og farsdag til foreldre og ønsker å videreføre denne gleden til barna. Mannen bryr seg ikke, men blir glad selv når jeg ordner i stand på farsdag og hans egen bursdag. Har man en slapp mann og ønsker å feire slike dager må man dessverre ta styringen selv og så får man bare ofre overraskelsesdelen. Når barna blir større kommer det.

Anonymkode: cb0cb...a79

[Gjest Geirfuglen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Elendig. Han er dårlig på alle de dagene også. Han er heller ikke den som overrasker meg med blomster eller noe en annen dag heller. Generelt lite romantisk. 
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

Men har du sagt det til ham? Ordentlig? At du ønsker å bli markert? I fjor sa jeg at jeg ble skuffa. Og at jeg pleide å huske på hans dager. Han sa han ikke brydde seg om den typen dager. Jeg sa at jeg gjorde det. Han har aldri gitt meg noe til morsdagen. Jeg har håpet det skulle skje, men blir like skuffa hvert år. Det hjalp med en oppstrammer i fjor. I år fikk jeg kaffe og kort på senga og gavekort på reise.

Noen menn er bare sånn at de må få beskjed. Han måtte ha beskjed om det, akkurat som han må ha beskjed om hva ungen skal ha på seg og ha med i barnehagen. 

[Sago]

Problemet er vel at ts og mannen har forskjellige ønsker, hun vil være en familie der slike merkedager gjøres noe ut av, han ønsker det ikke. Siden han kan trumfe igjennom sine ønsker ved bokstavelig talt å ikke gjøre noe som helst, er ts dømt til å tape kampen. Mannen behøver ikke å argumentere for sitt syn en gang.

Jeg skjønner det er skuffende, det er ikke noe hyggelig å føle seg ignorert og ned prioritert. Likevel, det er ingen ting du kan gjøre med det, så du blir nødt til å gjøre ting på hans måte. Neste farsdag gjør du ingenting for ham, nevner det ikke engang om det ikke gjelder å sende kort til din far. Spør han, sier du bare at du vet at han ikke bryr seg om slike dager. På hans bursdag kjøper du gave eller noe sånt, men ikke mer, ikke "slå på stortromma" for en mann som ikke setter pris på det. På din bursdag arrangerer du noe for deg selv, gå ut på byen med venninner eller noe sånt. 

Ikke tenk at dette er midlertidig og at han vil se lyset etterhvert. Det vil han ikke, og siden du ikke kan endre ham (og ikke ønsker å gå fra ham), må du bare akseptere det. Får du noe fra sønnen din, vis ham at du setter pris på det!

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Strange Doll skrev:

Jeg syns det er veldig koselig at dagen blir markert, mest fordi jeg ser hvor stas det er for barna når de kommer med gave de har vært med å velge og hjemmelagde kort. De sier naturlig nok ikke nei til kake heller. 

Om det hadde vært viktig for meg og jeg visste mannen har en tendens til å ikke gjøre noe hadde jeg nok vært litt «hard» å sagt at nå kan du og barnet gå på butikken å kjøpe en bukett eller lignende. Men jeg forstår jo veldig godt at du ønsker at han skal komme med det på egent initiativ. 

Dette! Jeg føler nesten at mannen ikke bare tar fra meg denne dagen, men barnet også. Hen var SÅ stolt når jeg fant frem kortet hen hadde laget i barnehagen. Barnet trenger hjelp fra far for å feire. 
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Geirfuglen skrev:

Men har du sagt det til ham? Ordentlig? At du ønsker å bli markert? I fjor sa jeg at jeg ble skuffa. Og at jeg pleide å huske på hans dager. Han sa han ikke brydde seg om den typen dager. Jeg sa at jeg gjorde det. Han har aldri gitt meg noe til morsdagen. Jeg har håpet det skulle skje, men blir like skuffa hvert år. Det hjalp med en oppstrammer i fjor. I år fikk jeg kaffe og kort på senga og gavekort på reise.

Noen menn er bare sånn at de må få beskjed. Han måtte ha beskjed om det, akkurat som han må ha beskjed om hva ungen skal ha på seg og ha med i barnehagen. 

Ja har sagt ordentlig i fra mange ganger, sier at jeg blir både skuffet og lei meg. han unnskylder seg med at «jeg er så god på dette, og gan er så dårlig». Ja vei, så skjerp deg da! 
 

«må ha beskjed?» de er voksne mennesker, at de ikke «greier» å huske på det er bare tull, de velger å nedprioritere det. Det er et. VALG. 
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

[AnonymBruker]

Enig i at det er hverdagen som teller.  Men er det egentlig så rart at man blir skuffet? 

Det er snakk om disse dagene lenge i forveien, man ser det overalt både på nett og fysisk. Og på selve dagen så ser man mange andre med fine gratulasjoner og fine ord og kanskje en liten gave.   Selvfølgelig får man forventninger da. Og når man selv ikke får den lille ekstra oppmerksomheten eller anerkjennelsen på at man er en god mor,den dagen det er i fokus over alt,  så er det lov å bli skuffet! 

Enda tristere syns jeg, er når til og med bekjente eller andre i familien hilser, men din egen samboer ikke gjør det.

Anonymkode: e83e9...4c8

[AnonymBruker]

Og så ønsker man jo at han skal komme på det selv, hvor koslig er det å be om det?

Anonymkode: e83e9...4c8

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det sånn her: Jeg la meg i senga igjen og ropte på en humoristisk måte " jeg ligger her og er mamma jeg" og lo. Da kom alle på at det var morsdag, og plutselig sto både barna og far på kjøkkenet å laget frokost og en kopp te til meg, og største barnet kom på at han hadde en morsdaggave i sekken han hentet. Og jeg ble kjempe glad 😍 

Av og til går ting litt i glemmeboken, og det er helt ok. Beste man kan gjøre da er å si noe. For meg gjør det ingenting at jeg må påminne litt om det 😊

Anonymkode: 54604...884

[AnonymBruker]

2 timer siden, Blondie65 skrev:

Jeg begynner å bli kraftig lei denne "dakkar menn de har så vanskelig for å si ting de" som liksom skal forklare total mangel på folkeskikk. TS har gjort det helt klart at hun liker at dager markeres. Det har hun gjort både ved å markere farsdag og hans bursdag og hun har også gjort klart tidligere hva hun forventer rundt morsdag. Likevel skal denne "dakkars mannen" få lov til å drite i dette fordi han ikke bryr seg om disse dagene og fordi han har tungt for å kommunisere med ord. Ja, hvis man har tungt for å si det med ord så er NETTOPP en blomsterkvast eller et kjøpt kort der man kun trenger å skrive navnet på konvolutten det som trenges.

La oss ikke gjøre menn til neandertalske aper med lærevansker som kun kan si "oink oink sulten" eller "oink oink pule". 

At 90 % av denne tråden synes morsdag er piss og tull - helt flott det. Gå et annet sted. TS får ingen - jeg gjentar INGEN - oppmerksomhet fra mannen på bursdag eller i hverdagen. Hun har en fire åring som hun forventer mannen skal hjelpe til med å markere morsdagen. Det viser seg at fireåringen allerede har laget et kort så når denne faren gir faen i morsdag så gir han også faen i å lære opp sitt barn i sin mor sine verdier. Her er det kun mannens behov som gjelder og nåde den stakkar som forventer noe annet.

Skjønner ikke hvem som vil få en god følelse av å få gaver/blomster en nærmest har kommandert noen til å kjøpe!😅

Anonymkode: 8c9c2...339