Nok en skuffende morsdag...

[AnonymBruker]

Dette er min 4. Morsdag og jeg må si jeg sitter igjen ganske skuffet. Slik har morsdagen mine vert hittil:

1. Han glemte hele greia. Jeg minnet han til slutt på det og et par uker etterpå kjøpte han en unødvendig dyr gave. 
 

2. Var vi alle syke.

3. Ble glemt igjen. Jeg gav utrykk for at jeg ble lei meg og skuffet. Han inviterte meg da ut for å spise. 

4. i går spurte han meg Om ikke jeg kunne stå opp med i morgen. Nå sitter jeg her og innser at det ikke blir noen kaffe på sengen i dag heller.
 

Hver farsdag har jeg bakt kake, vekket han med gave og kaffe på sengen. Skrevet kort, fått barnet til å enten si noen ord jeg har skrevet ned, eller tegnet noe. 
 

Har jeg rett til å bli skuffet? 

Anonymkode: cfec5...2e7

[Ananas.]

Har du på noe tidspunkt i løpet av de fire årene fortalt at du ønsker deg oppmerksomhet på dagen?

[AnonymBruker]

Det viktigste er vel hva han gjør for deg resten av året, og ikke på morsdagen. 
 

For meg er det det som teller. Hvis det er så viktig for deg, så kan du vel minne han på det i god tid. Evt kan du droppe farsdagen, så skjønner han kanskje?

Anonymkode: 861ea...8a9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Ananas. skrev:

Har du på noe tidspunkt i løpet av de fire årene fortalt at du ønsker deg oppmerksomhet på dagen?

Leste du hva hun skrev? 

Anonymkode: 52536...f6a

[exictence]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har jeg rett til å bli skuffet? 

Anonymkode: cfec5...2e7

Ja, det har du rett til. Men synes du det er noe positivt i det? Hvis jeg var deg, ville jeg ikke orket å bli skuffet. Kanskje lettere sagt enn gjort. Man kan ikke alltid bestemme seg for hva man skal føle. Men det hjelper i hvert fall ingen å vise seg skuffet, gjør det?

I stedet for å vise skuffelse over at du er glemt, kan du vise glade over at det er morsdag, og at du da vil bake en kake, kjøpe friske blomster ol. 

Selv bryr jeg meg ingenting om morsdag, ikke farsdag heller, for den saks skyld. Men forstår at det er hyggelig med litt oppmerksomhet og pleie. Men om det er på en morsdag eller hvilen som helst dag, spiller ingen rolle.

Du kan og si neste gang før dagen at du hadde satt sånn pris på kaffe på sengen osv på morsdagen.

 

Synes ikke du har rett til å vise skuffelse på dette. Lite tiltrekkende eller hyggelig. 

Endret 9. februar 2020 av exictence

[Lou Salome]

Du har fått det akkurat som du kunne forvente. For en uke siden kunne du sagt:  på søndag er det morsdag, jeg ønsker meg kaffe på sengen. I går skulle du selvfølgelig svart glad «Neihei  Det er morsdag, kaffe på sengen for meg» Og nå? Du bare lar han ligge og er sur og lei deg, istedetfor å vekke ham og si hvor nødsjokoladen er? Barnet da? Forteller du ikke barnet heller at det er morsdag? Si til barnet at etterpå må han/hun og pappa ut og kjøpe blomster. Og sett han/hun igang med å tegne! 

[AnonymBruker]

Nå er det vel barn som skal gi mor oppmerksomhet på morsdag, ikke far. Skjønner at far kanskje må bidra litt mer når barnet er lite, men ja. Lær barnet ditt om morsdag og farsdag, så skal du se at du får mer oppmerksomhet ettersom barnet vokser til  

Anonymkode: 8bf86...50d

[AnonymBruker]

Skjønner godt følelsen din jeg.. Ikke noe gøy når du gjør så mye for han også ikke få samme anerkjennelsen tilbake. 

Anonymkode: 4f7ce...799

[Ananas.]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leste du hva hun skrev? 

Anonymkode: 52536...f6a

Beklager, jeg formulerte meg litt fort og dårlig. At TS er gir uttrykk for skuffelse på dagen er selvfølgelig nok til at han burde ta et hint, men når der skjer igjen og igjen og hun blir like skuffet, så er det etter mitt syn på tide med en ordentlig samtale om hvordan hun opplever det å ikke bli sett på sånne dager. Gjerne etter selve morsdagen, som en god samtale. Ja, han burde reagere av seg selv, men samtidig er det ikke så lett å være inne i den andres hode og forstå HVOR viktig det er for TS. Mange kvinner har en tendens til å ordne og styre veldig for mannen sin og forvente det samme i retur. I noen forhold skjer det, i andre forhold skjønner ikke mannen at ens eget farsdagsopplegg (eller bursdag eller valentine eller hvilken anledning man vil) egentlig også er et uttrykk for hva man selv ønsker seg. Mer enn å gi uttrykk for skuffelse, tror jeg hun trenger å fortelle mannen sin hvorfor det er viktig for henne og hvordan det føles å ikke bli sett på en sånn dag. Noen er kronisk dårlige på merkedager, men det er ingen unnskyldning hvis de vet akkurat hvor hardt skoen trykker. 
 

Jeg håper det hjelper, og at det blir en fin markering neste år. Hvis ikke det gjør det, så husk at det er alle de andre dagene i året  som viser om han bryr seg om deg eller ikke. 

[skruf]

Jeg skjønner litt at du er skuffet, men tenker at det blir bedre når barnet blir eldre. Da kan du f.eks si til barnet at du ønsker deg ei fin tegning til morsdagen også kan du og barnet bake kake sammen  og jo eldre barnet blir jo mere vil barnet ta initiativ til dette selv. Og ang det med å sove lengre på dager som morsdag og bursdag så er det bare å si i fra til mannen din at på søndag ønsker du å være den som ikke står opp først med barnet siden det er morsdag. Og ang kake så er det ikke alle som er så flinke til kakebaking; jeg har i allefall hvert eneste år bakt kake sammen med barna til både morsdag og egen bursdag. 

Sier ikke at alle menn er håpløse når det gjelder spesielle dager og merkedager, men mannen min er helt elendig til å huske spesielle datoer. Sånn som nå så ringte jeg å bestilte blomster til levering til moren hans (bor langt unna) i går og sa nettopp til han at han må huske å ringe moren sin etterpå. Bruker også å minne han på når søskena og moren hans har bursdag (selv om jeg har hengt en bursdagskalender på kjøkkenet) Brødrene mine er også litt lost case når det gjelder dette, så jeg meldet de i går og spurte om de ville være med å spleise på blomster til moren vår (alle tre bare; «hæ, morsdag nå allerede??). 

Det viktigste er uansett å snakke sammen, fortell han hvilke forventninger du har nå mens barnet er for lite til å ta initiativ selv til kaffe på senga, tegning/kort, kake. Og minn han gjerne på at det er morsdag noen dager i forveien. Tviler sterkt på at han ikke bryr seg og at han gir blanke, tror heller han bare glemmer det. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Ananas. skrev:

Har du på noe tidspunkt i løpet av de fire årene fortalt at du ønsker deg oppmerksomhet på dagen?

Ja!!!!

 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

[CabinCruiser]

Det er jo en helt vanlig dag. Hva skyldes alt dette oppstyret for? Er det slik at alle foreldre vekkes med kaffe på senga og instavennlige barn fordi det er morsdag eller farsdag?

[AnonymBruker]

Er han sønnen din siden du mener han skal gi deg oppmerksomhet på morsdagrn?

Anonymkode: 0859a...491

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Lou Salome skrev:

Du har fått det akkurat som du kunne forvente. For en uke siden kunne du sagt:  på søndag er det morsdag, jeg ønsker meg kaffe på sengen. I går skulle du selvfølgelig svart glad «Neihei  Det er morsdag, kaffe på sengen for meg» Og nå? Du bare lar han ligge og er sur og lei deg, istedetfor å vekke ham og si hvor nødsjokoladen er? Barnet da? Forteller du ikke barnet heller at det er morsdag? Si til barnet at etterpå må han/hun og pappa ut og kjøpe blomster. Og sett han/hun igang med å tegne! 

Det gjør ikke han med meg. Jeg greier vitterlig å huske farsdag uten hans påminnelse. At han ikke gidder å passe på det selv er jo en del av det som er sårende. 
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

[Nerine_]

Jeg kan ikke helt klare å se hvorfor folk har så store forventninger til slike dager. Det er hverdagen som teller. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det vel barn som skal gi mor oppmerksomhet på morsdag, ikke far. Skjønner at far kanskje må bidra litt mer når barnet er lite, men ja. Lær barnet ditt om morsdag og farsdag, så skal du se at du får mer oppmerksomhet ettersom barnet vokser til  

Anonymkode: 8bf86...50d

Så du forventer at en 4 åring skal huske det? Barnet er jo helt avhengig av far. 
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør ikke han med meg. Jeg greier vitterlig å huske farsdag uten hans påminnelse. At han ikke gidder å passe på det selv er jo en del av det som er sårende. 
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

Du lever i en boble. Get over it

Anonymkode: 78bc4...ba4

[AnonymBruker]

Ja fy så fælt du må ha det.. 🙄

Jeg får heller ingen oppmerksomhet på morsdagen. Men jeg har en fantastisk sønn, som stadig sier at han er glad i mammaen sin, at jeg er så fin, og gir meg nuss på kinnet. Det betyr mest🥰 
 

Tenk, det sitter kanskje noen idag som har mistet barnet sitt, eller sin mamma. Tenk litt perspektiv, så går ikke bagateller gå så innpå deg.

Anonymkode: 9de9f...b18

[Nerine_]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør ikke han med meg. Jeg greier vitterlig å huske farsdag uten hans påminnelse. At han ikke gidder å passe på det selv er jo en del av det som er sårende. 
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

Men hvorfor steller du i stand på farsdag, det er jo ganske åpenbart at mannen din er like lite opptatt av slike dager som mange av oss andre? 

Endret 9. februar 2020 av Nerine_

[AnonymBruker]

3 minutter siden, CabinCruiser skrev:

Det er jo en helt vanlig dag. Hva skyldes alt dette oppstyret for? Er det slik at alle foreldre vekkes med kaffe på senga og instavennlige barn fordi det er morsdag eller farsdag?

Skjønner ikke hva Instagram har med noe å gjøre, men ja, det er vanlig å bli vekket med kaffe på senga. 
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7