Nok en skuffende morsdag...

[AnonymBruker]

Samboeren til ei venninne er helt lik. Sist fikk hun ikke engang bursdagsgave og tror ikke han gjorde noe ut av jul heller. Neste gang vi blir invitert i bursdagen hans, kommer jeg til å kjøpe blomster og annet som venninna mi setterpris på i gave til ham. 

Men har han egentlig noen gode sider? 

Anonymkode: 18b6c...0a9

[AnonymBruker]

Du må nesten "ta igjen" på han for at han skal se alvoret. 

Neste farsdag "glemmer" du og later som om at du har en normal dag. Så får han kjenne på følelsene av å bli glemt og ikke prioritert. 

Så får du gjøre det beste ut av dagen med barna. Trøsten er at jo eldre dem blir, jo større er sjansen for at dem husker den og feirer der. Så får denne såkalte mannen bare sitte der å se på. 

Anonymkode: 62339...b5f

[emilie123]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør ikke han med meg. Jeg greier vitterlig å huske farsdag uten hans påminnelse. At han ikke gidder å passe på det selv er jo en del av det som er sårende. 
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

Hvordan er han når du har bursdag? Eller til jul? Eller alle andre dager? Er han flink til å vise at han er glad i deg da?

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren til ei venninne er helt lik. Sist fikk hun ikke engang bursdagsgave og tror ikke han gjorde noe ut av jul heller. Neste gang vi blir invitert i bursdagen hans, kommer jeg til å kjøpe blomster og annet som venninna mi setterpris på i gave til ham. 

Men har han egentlig noen gode sider? 

Anonymkode: 18b6c...0a9

Ja, selvsagt, og alle andre dager tenker jeg jo ikke på det. Men i dag som i fjor er jeg bare skuffet. 
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren til ei venninne er helt lik. Sist fikk hun ikke engang bursdagsgave og tror ikke han gjorde noe ut av jul heller.

Altså. Hvem i helvete kjøper ikke bursdagsgave og julegave til sin kjære?! 

Dette er jo ikke sløvskap, men uhøflig latskap! 

Anonymkode: 62339...b5f

[AnonymBruker]

Litt usikker på om dette er troll eller ikke. Men skulle det være seriøst så burde du vel vente til barna dine (som faktisk skal markere dagen for deg) er gamle nok til å huske det?

Anonymkode: fb039...d87

[AnonymBruker]

1 minutt siden, emilie123 skrev:

Hvordan er han når du har bursdag? Eller til jul? Eller alle andre dager? Er han flink til å vise at han er glad i deg da?

 

Elendig. Han er dårlig på alle de dagene også. Han er heller ikke den som overrasker meg med blomster eller noe en annen dag heller. Generelt lite romantisk. 
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

[Gjest Blondie65]

40 minutter siden, regine skrev:

TS: er dette et generelt mønster? Altså at du gjør stas på samboeren din på hans dager (farsdag, bursdag OL), mens han ikke gjør det på dine? 

Da er vel det enkleste å bare kutte ut å markere hans dager og. Det er jo åpenbart ikke viktig for ham at sånt markeres, så da slutter dere m det internt i familien. 
Jeg syns det er rart hvor mange som unnskylder menn for at de glemmer sin partners merkedager. Antar at de samme mennene fint greier å huske både avtaler, møter etc i jobbsammenheng og når det gjelder kompiser. Men å huske noe som er viktig for den personen som de lever sammen med, Som skal være deres nærmeste, det går ikke og det unnskyldes?!?! 

Det er helt OK å mene at mors/farsdagen er noe tull, men hvis din partner syns dette er viktig - er det ikke da en enkel sak å gjøre litt ut av det, for å glede partneren din? Trodde det var en selvfølge at man ønsker å glede sin kjæreste.... 

Jeg har bare lyst å legge til at det å kutte ut markering av "hans" dager - som TS gjør med glede - tar noe bort fra henne også. Det betyr at HUN skal ta bort noe som hun synes er koselig å gjøre og markere fordi han ikke gidder å gi gjengjeld.

Jeg tenker at man må ha en forventningsavklaring her. Hvordan skal vi forholde oss til disse dagene her i familien?

Ellers er jeg enig i alt du skriver.

Forøvrig er det komplett umulig for meg å forstå hvordan det er mulig å unngå å få med seg at det er morsdag, farsdag, valentines dag eller hva det nå er alt sammen. Det er jo ikke en butikk som ikke har hele disker fulle av kaker, blomsterbuketter samt at alle tv-kanaler kjører reklamer. Så for meg som verken er mor eller har kjæreste er februar en jævlig kraftig påminnelse om utilstrekkelighet, og hvordan en far kan gå glipp av at det er morsdag begriper jeg ikke. Markerer han ikke dagen overfor sin egen mor heller?

Og nei. morsdag er ikke noe handelsstanden har funnet på. Les lenke lenger opp. Det er riktignok noe handelsstanden utnytter grovt.

[emilie123]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså. Hvem i helvete kjøper ikke bursdagsgave og julegave til sin kjære?! 

Dette er jo ikke sløvskap, men uhøflig latskap! 

Anonymkode: 62339...b5f

Jeg fikk sjelden bursdagsgave og julegave. Og aldri en morsdagsgave. Men nå viste han i dagliglivet at han ikke brydde seg om hverken meg eller barnet vårt. Han sa han gjorde det hvis vi diskuterte, men han viste det aldri. 

[AnonymBruker]

Når dette er så viktig for deg TS, og du faktisk har gitt beskjed om det mange ganger, og han har påminnelse på mobilen, så synes jeg virkelig at du har rett til å bli skuffet! At HAN ikke synes det er viktig er HELT irrelevant! Dette gjør han for TS, ikke for seg selv!

Og så lurer jeg på om moren hans får noe oppmerksomhet på dagen? Morsdag? Bursdager? Hva med barnas bursdager?

Anonymkode: 27ede...afc

[Hakadaki]

Kjære TS

Jeg tolker det slik at det kanskje ikke bare handler om denne dagen spesifikt, men kanskje også generelt i hverdagen at han ikke er noe god på å bekrefte deg. Antagelig er du en av mange som føler at du ofrer mye for at andre skal ha det bra. Da er det vondt å oppleve at man ikke får det samme tilbake. Hvis man er selvutslettende og/eller falskt beskjeden så gir det rom for misforståelser ut i forholdet. Her snakker jeg om f.eks «Nei, det er viktig for meg at du har det bra. Ikke tenk på meg.» lignende utsagn som vi kvinnfolk altfor ofte sier. Vi gjør oss til martyrer. 

Jeg tenker at du med fordel kan ta en prat med din samboer og si noe om dette - ikke bare i anledning dagen i dag. Si noe om at du føler du gjør veldig mye for familien, men opplever at det taes som en selvfølge. Da er en dag som i dag en vond bekreftelse på at «ingen bryr seg» 
Jeg vil tippe at han egentlig er veldig takknemlig for alt du gjør for dere, men det faller han ikke naturlig å si det med ord. Dere snakker nok forskjellig språk på det området. Han har garantert sine måter å vise det på, men det hjelper nok lite hvis dere ikke forteller hverandre om det. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt usikker på om dette er troll eller ikke. Men skulle det være seriøst så burde du vel vente til barna dine (som faktisk skal markere dagen for deg) er gamle nok til å huske det?

Anonymkode: fb039...d87

Barnet har laget et fint kort i barnehagen  hen, jeg fant det i barnehagesekken hens nå. Barnet hadde sikkert blitt superstolt om far hadde hjulpet hen å gi det. Nå får jeg hjelpe hen jeg 😔

Små barn trenger hjelp til å få feiret mors og farsdag. 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

[Gjest Blondie65]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er det. Jeg slår alltid på stortromma til jul og bursdag, men får aldri tilsvarende tilbake. 
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

Men da må du skru ned forventningene dine og så må du slutte med stortromme på disse dagene og heller gjøre stas på barnet ditt. For du klarer ikke omvende denne mannen.

[AnonymBruker]

For de barna og fedrene som ikke gjør noe spesielt for sin mor og partner i hverdagen, er morsdagen en fin mulighet til å vise at de bryr seg om henne. 

Anonymkode: 3071e...5b6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Blondie65 skrev:

Jeg har bare lyst å legge til at det å kutte ut markering av "hans" dager - som TS gjør med glede - tar noe bort fra henne også. Det betyr at HUN skal ta bort noe som hun synes er koselig å gjøre og markere fordi han ikke gidder å gi gjengjeld.

Jeg tenker at man må ha en forventningsavklaring her. Hvordan skal vi forholde oss til disse dagene her i familien?

Ellers er jeg enig i alt du skriver.

Forøvrig er det komplett umulig for meg å forstå hvordan det er mulig å unngå å få med seg at det er morsdag, farsdag, valentines dag eller hva det nå er alt sammen. Det er jo ikke en butikk som ikke har hele disker fulle av kaker, blomsterbuketter samt at alle tv-kanaler kjører reklamer. Så for meg som verken er mor eller har kjæreste er februar en jævlig kraftig påminnelse om utilstrekkelighet, og hvordan en far kan gå glipp av at det er morsdag begriper jeg ikke. Markerer han ikke dagen overfor sin egen mor heller?

Og nei. morsdag er ikke noe handelsstanden har funnet på. Les lenke lenger opp. Det er riktignok noe handelsstanden utnytter grovt.

Nettopp! Jeg ønsker jo å glede han. Jeg syntes gan fortjener det. Blir bare trist av at han ikke syntes det samme. 
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, emilie123 skrev:

Jeg fikk sjelden bursdagsgave og julegave. Og aldri en morsdagsgave. Men nå viste han i dagliglivet at han ikke brydde seg om hverken meg eller barnet vårt. Han sa han gjorde det hvis vi diskuterte, men han viste det aldri. 

Jeg forstår det ikke hvordan dem bare kan ta seg til rette å droppe dette. Herregud. Jeg er da mann selv, og har alltid kjøpt gaver og gjort stas på fruen ved høytider, merkedager og bursdager. Skulle da brått ellers bare mangle! 

Det sier litt om disse "mennene" når dem velger å ikke bry seg. For det er det dem gjør. Det er IKKE sløvskap, men uhøflig latskap! Dem setter seg selv høyere enn dere. 

Nei vet du hva. Det beste dere kan gjøre er å ta igjen! Slutt å kjøp noe til mannen, slutt å gjøre stas på han. La han sitte der å få kjenne på følelsen han også. En følelsen han tar for gitt at dere ikke gir han. Det er det som er problemet. Dere blir tatt for gitt.

Anonymkode: 62339...b5f

[Gjest HunSomSaDetRettUt]

Tror ikke han er opptatt av markeringer. Hva gjør han for sin mor?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, HunSomSaDetRettUt skrev:

Tror ikke han er opptatt av markeringer. Hva gjør han for sin mor?

Ingenting. 
 

ts

Anonymkode: cfec5...2e7

[Daria]

I utgangspunktet har man rett til å føle akkurat hva man vil, så om du vil være skuffet er det jo opp til deg. Men når mannen din tre år på rad ikke har brydd seg om morsdagen - hvorfor har du fortsatt så store forventninger at det ødelegger dagen for deg når du ikke får det som du vil? Når forventninger og virkelighet er på kollisjonskurs er det som regel enklest å endre på egne forventninger. Hvis du er fornøyd med ham som mann og far og synes du har gjort et godt valg resten av året, er det at han ikke bryr seg om sånne merkedager en nokså ubetydelig karakterfeil i den store sammenhengen. Og dere som maser og tilrettelegger og minner mannen på dette i ukesvis - hvor mye er en oppmerksomhet man må grine seg til egentlig verdt...?

[AnonymBruker]

Din samboer er ikke sønnen din. Du er ikke moren hans. At du sutrer på denne måten er barnslig. Ta deg sammen. Gjør noe fint med den eller de du er mor for. Annet  blir for dumt. 

Anonymkode: cfa51...de9